Ny studie om selvskading:

Jente (20) skadet seg selv i fem år: – Denne behandlingen reddet meg

SELVSKADING: Norske ungdommer har deltatt i en studie hvor forskere har sett på hvilken effekt de har av behandlingsformen DBT. Illustrasjonsfoto: Colourbox
SELVSKADING: Norske ungdommer har deltatt i en studie hvor forskere har sett på hvilken effekt de har av behandlingsformen DBT. Illustrasjonsfoto: Colourbox
– Behandlingen har for mange dramatisk god effekt. De hadde raskere nedgang eller stans i selvskading, sier forsker Anita Tørmoen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Lisa» (20) begynte med selvskading da hun var 13 år gammel. En vanskelig barndom førte til flere behandlingsopphold i psykiatrien, og Lisa følte seg som en kasteball i systemet.

– Jeg skadet meg selv opptil flere ganger hver dag på det verste, sier Lisa til TV 2.

Hun er langt fra den eneste. Omtrent ti prosent av norsk ungdom har drevet eller driver med selvskading.

Dette viser en studie forsker Anita Johanna Tørmoen publiserte i 2012, og tallene har vært stabile det siste tiåret.

– Det er mye, og det er snakk om minst et par i hver skoleklasse. Dette er uten tvil et folkehelseproblem som må tas tak i, sier Tørmoen.

Ny behandling

Men det råder nå ny optimisme i fagmiljøet. I en studie ledet av Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo har 77 norske ungdommer på 15-16 år deltatt. De har alle hatt problemer med selvskading.

Halvparten ble behandlet med metoden dialektisk atferdsterapi (DBT), hvor målet er å lære nye måter å mestre angst og negative tanker på.

Den andre halvparten fikk vanlig behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Målet med DBT er å gi pasientene nye ferdigheter og metoder for å håndtere stress, følelsespåkjenning og mellommenneskelige relasjoner.

På den måten skal forekomsten av selvskading gå ned.

– Vi lærer dem å bruke andre ferdigheter, som de tidligere kan ha hatt problemer med å bruke. Målet er å erfare alternative og ikke skadelige måter å håndtere følelsesmessig kaos på, altså på andre måter enn å skade seg selv, forklarer Tørmoen, som er stipendiat på den nye studien.

I studien fikk de som fikk DBT et intensivt behandlingsopplegg i 19 uker, med to timer gruppeterapi og en individuell terapitime i uken.

Avlede vonde tanker

For over to år siden fikk «Lisa» DBT, gjennom et prøveprosjekt.

– Jeg var først negativ, for ingenting hadde fungert frem til det. Men så innså jeg at DBT hjalp meg veldig. Jeg lærte hvordan jeg skulle tenke og håndtere angsten. Det ble redningen min, forteller den nå 20 år gamle jenta.

Hun var blant de første som fikk behandlingen i Norge.

– Jeg lærte å avlede vonde tanker, slik at jeg ikke skadet meg. Jeg tok heller en dusj eller gikk en tur. Det fungerte. Det gikk selvfølgelig opp og ned, men det var godt å være en del av en gruppe og lære av hverandre, sier «Lisa».

Hun fikk DBT i cirka 18 måneder.

– Da jeg begynte var ikke i stand til noen ting. Nå har jeg fullført skolen og skal begynne å studere. Det er over ett år siden jeg skadet meg sist, sier hun.

Dramatisk god effekt

Metoden er opprinnelig fra USA og er utviklet av psykoterapeuter. I 2006 brakte den norske forskergruppen metoden hit, og oversatte den til norsk.

I den norske studien fikk halvparten av ungdommene DBT, og resultatene er over all forventning.

– Behandlingen har for mange dramatisk god effekt. De hadde raskere nedgang eller stans i selvskading. De hadde færre selvmordstanker og mindre depressive følelser.

– Dette er en gruppe vi har strevd med å gi god hjelp, men disse resultatene skaper optimisme blant pasienter, pårørende, klinikere og forskere, sier Tørmoen.

Effekt etter ett år

Her kan du få hjelp:

  • Søk hjelp hos din fastlege, på skolen eller hos helsesøster.
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116111
  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
  • Røde Kors hjelpetelefon: 800 22 21
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Nylig har forskerne intervjuet de samme ungdommene – ett år etter behandlingen. Og det er spesielt disse resultatene det har vært knyttet spenning til.

– Det store spørsmålet har jo vært om resultatene ville holde seg over tid, og det gjør de. De som fikk behandling med DBT har stor nedgang i selvskading i lengre tid etter behandlingen. Dette er svært lovende resultater, sier leder av studien, professor i suicidologi og psykiatri Lars Mehlum til TV 2.

Ungdommene som i studien ikke fikk DBT hadde, etter ett år, tre ganger så høy forekomst av selvskading.

– DBT bør bli standardbehandling for ungdommer som selvskader. Jeg mener vi i fremtiden vil se at tallene på selvmord vil gå ned, og vi vil også få redusert antall mennesker som får kroniske problemer med å takle følelse. Dette er veldig håpefullt, sier Mehlum.

Forskerne skal følge ungdommene de neste ti årene for å se langtidseffektene av behandlingen.

Bruk i kommunen

Spesialist i psykiatri Lars Mehlum er senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Foto: UIO
Spesialist i psykiatri Lars Mehlum er senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Foto: UIO

Mehlum sier ungdommene som har gjennomgått behandlingen beskriver den som et nyttig verktøy.

– De lærer strategier for å regulerer intense følelser; triks som å trekke pusten dypt og ta kaldt vann i ansiktet for å dempe det følelsesmessige sterke ubehaget, sier Mehlum.

Hittil er over 20 terapeut-team i spesialisthelsetjenesten lært opp i Norge. Forskerne mener det nå bør tilrettelegges slik at behandlingen kan tilbys over hele landet.

– Antall terapeuter som kan gir behandlingen bør trolig dobles for å møte det store behovet i Norge, sier Tørmoen.

Forskerne ønsker også at deler av metoden skal kunne brukes i kommunale tjenester. På den måten mener de at problemene også kan behandles tidlig.

– Der kan vi nå og styrke ungdom som ikke er så syke, men likevel sliter. Da vil man komme til tidlig i prosessen og dermed kunne forebygge, sier Mehlum.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook