Forsker fortviler:

– Politisk ukorrekt å forske på innvandrere og overgrep

Professor Kristian Gundersen fortviler over manglende støtte og takhøyde for å se på innvandrere og seksuelle forbrytelser.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har kartlagt bakgrunn og opphav til alle som ble dømt for seksualforbrytelser i fjor. 88 av 399 som ble dømt for denne typen lovbrudd hadde innvandrerbakgrunn. Det utgjør 22 prosent.

I Norge finnes det nesten ingen forskning på dette området.


TV 2s Kadafi Zaman:– Slik gransket vi seksualforbryterne.

Ikke politisk korrekt

Ifølge professor i biologi, Kristian Gundersen, har det flere årsaker.

– Forskningen vår er blitt for styrt og for opptatt av å være politisk korrekt. Man har vært redd for å stigmatisere innvandrergrupper og har da ikke villet gjøre denne forskningen, sier Gundersen.

Han hevder at man da ikke får betalt for å gjennomføre forskningen på feltet.

– Forskningsprosjektene er veldig styrt i Norge og de er ikke innrettet for å besvare slike spørsmål.

– I tillegg handler det om en feighet hos forskerne selv. Det har vært et veldig vanskelig debattklima, og man kan bli oppfattet som et dårlig menneske hvis man gjør slik forskning. Det tror mange har kviet seg for, sier Gundersen.

– Må se virkeligheten i øynene

Han er ikke i tvil om at det har vært for mye tilbakeholdenhet.

– Jeg har forståelse for at det er vanskelig, men vi må se virkeligheten i øynene. Som forskere og som samfunn kan vi ikke tillate oss ikke å vite hvordan virkeligheten er, sier Gundersen.

Gundersen mener at forskning på feltet vil si noe om hvor vellykket norsk integreringspolitikk er.

Ønsker debatten velkommen

Direktøren i Norges forskningsråd, Arvid Hallèn, ønsker debatten om politisk korrekthet i forskermiljøet velkommen.

– Jeg synes det er viktig å reflektere over Gundersens utspill. Forskning og kunnskap skal være åpen, og den skal ikke være begrenset av politisk korrekthet, mener Hallèn.

Han er imidlertid ikke helt enig med Gundersen.

– Jeg tror at forskningsmiljøene har vilje til å ta opp spørsmål som er viktige og relevante. Samtidig kan jeg ikke avskrive at det finnes mekanismer som gjør at forskere unngår vanskelige og kontroversielle spørsmål, sier Hallèn.

ØNSKER DEBATT: Arvid Hallèn, administrerende direktør i Norges Forskningsråd. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX)
ØNSKER DEBATT: Arvid Hallèn, administrerende direktør i Norges Forskningsråd. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX) Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Frykter misbruk

– Hvorfor er det forsket så lite på sammenhengen mellom overgrep og etnisitet?

– Det er kanskje en relativt ny problemstilling som nylig har fått større aktualitet i det norske samfunnet. Fra en forskers ståsted kan man nøle med å forske på stoff som er sårbart og som kan komme ut av kontroll og brukes i en politisk kontekst, sier han.

– Veier ikke hensynet om kunnskap og opplysning tyngre enn frykten for at tallene deres misbrukes?

– Fra samfunnets ståsted må man ikke begrense kunnskapssøket etter hva man mener er korrekt, eller hva ulike interesser ønsker. Vi må bidra til at viktige spørsmål blir belyst, sier Hallèn.

Må ikke begrense

Han er ikke enig i Gundersen påstand om at det er vanskeligere å få støtte til kontroversielle forskningsprosjekter.

– Forskning som ikke krever store ekstrakostnader kan gjøres med utgangspunkt i den enkelte forskers stilling. Med en gang man skal gjøre store og kostbare prosjekter, må man søke. Da må man alltid prioritere hvilke felt man opplever som viktigst der og da. Det er viktig at man ikke begrenser prosjektene til hva som er politisk korrekt, sier Hallèn.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook