Faren var sjef i barnevernet:

Pernille ble dopet ned og voldtatt av pappaen fra hun var 14 år

– Det jeg har fortalt har fått både leger og psykologer til å begynne å gråte. Selv om jeg vet at det er synd på meg, nekter jeg å se på meg selv som et offer. Jeg er en kriger.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg opplevde det å vokse opp som å leve i en krig – skjult for allmenheten bak husets fire vegger. Vi visste aldri hva som kom til å skje, og jeg har blitt truet på livet allerede fra jeg gikk på barneskolen.


I begynnelsen av januar ble faren til Pernille dømt for grove seksuelle overgrep mot datteren over fire år. I tillegg ble han dømt for grov psykisk og fysisk vold siden tidlig på 90-tallet mot Pernille, søsteren hennes og moren.

Se hele det sterke intervjuet med Pernille i videovinduet øverst i artikkelen

– Jeg har gjennom hele oppveksten blitt utsatt for grov mishandling fra faren min, som var ekstremt aggressiv og manipulerende. Hjemme var han fullstendig grenseløs og hadde en psykopatisk oppførsel mot både meg, mamma og søsteren min, forteller Pernille til TV 2.

TV 2 har kartlagt alle dømte seksualforbrytere i 2015. Sjekk hvem de er og hva de har gjort i vår database her

Normal familie på utsiden

Utad virket de fire som en normal familie, men på innsiden var det helt annerledes. Både moren og faren er høyt utdannede, og faren var høyt ansett i lokalsamfunnet og sjef for barnevernet i en annen kommune enn den de bodde i.

Samme år som Pernille ble 14 år, startet de seksuelle overgrepene.

Seksualforbryterne 2015:

TV 2 har gjennomgått alle tingrettsdommer fra 2015 som omhandler seksualforbrytelser i Norge.

399 tiltalte ble dømt. 479 ofre har blitt identifisert i dommene. 69 prosent av dem var barn under 16 år.

Til sammenligning ble 30 prosent av de tiltalte dømt for overgrep mot barn under 16 år.

Mer om arbeidet kan du lese her

– Dette skjedde cirka tre ganger i uken, og varte frem til jeg ble 18 år.

Moren visste ikke noe om overgrepene, men sjokket ble også stort for Pernille like før rettssaken mot faren begynte i høst. Da fikk hun nemlig innsyn i etterforskningen og bevisene.

– Da viste det seg at jeg var blitt dopet ned på sovemedisiner og voldtatt mens jeg var bevisstløs. Politiet hadde funnet hundrevis av bilder og over 9 timer med film av at pappa forgrep seg på meg – på alle mulige måter.

– Jeg var blitt fratatt hver eneste centimeter av kroppen min.

– Skuffet og sjokkert over dommen

Faren ble pågrepet av politiet i begynnelsen mars, og tilsto to dager senere. Etter over 300 dager i varetekt fikk han dommen. 10 år i fengsel for brudd på fem av de totalt 12 hovedparagrafene som omhandler seksualforbrytelser i straffeloven. I tillegg ble han dømt for vold og trusler i nesten 25 år.

– Jeg er skuffet, sjokkert og synes rettens konklusjon er helt uforsvarlig. I utgangspunktet ble det nedlagt påstand om 10 års forvaring. Likevel har retten valgt å gå på tvers av rettspsykiaternes anbefalinger og gitt ham ordinær fengselsstraff, framfor forvaring med tvungen behandling.

Likevel nekter hun å la seg knekke av alt det grusomme hun har opplevd.

Se hele intervjuet med Pernille:

– Det jeg har fortalt har fått både leger og psykologer til å begynne å gråte. Selv om jeg vet at det faktisk er ganske synd på meg, nekter jeg å se på meg selv som et offer. Jeg er et overgrepsoffer, men ikke et offer. Jeg er en kriger. En kriger som har overlevd, og som gjør alt jeg kan for å få et godt liv på tross av at jeg har store krigsskader.

Krigsskadene Pernille snakker om har satt dype spor. Nesten hele 2015 gikk med til etterforskningen av farens overgrep, og den påfølgende rettssaken. Gamle sår som brutalt blir revet opp gjennom 28 timer med avhør. Hun hadde aldri sett for seg hvor krevende prosessen kom til å bli.

– Jeg har helt siden starten hatt problemer med å få tilstrekkelig psykisk helsehjelp. Dette har gjort at jeg har vært på randen til å ta livet mitt fire ganger det siste året.

Under rettssaken toppet det seg den dagen faren var ferdig med å forklare seg.

– Jeg sprang ut av tinghuset og ned til havna. Der røyket jeg en hel pakke sigaretter, og vurderte om jeg skulle hoppe ut i vannet.

Det var ti minusgrader denne dagen, og etter en stund sto både politiet, brannvesen og ambulanser sto oppstilt rundt henne, sammen med advokatene fra rettssalen hun hadde stormet ut av.

– Brannvesenet hadde allerede på dykkerdrakter, og jeg skjønte at selv om jeg ville, kom jeg ikke til å få lov til å ta mitt eget liv.

– Første i klassen som fikk p-piller

TV 2 har gjennomgått alle seksualforbrytelser med dom fra norske tingretter i 2015. Pernilles sak er ikke med i utvalget fordi dommen falt i 2016, men den forferdelige historien er likevel ikke så unik som man skulle tro.

Blant de over 400 dommene TV 2 har gått gjennom, er det mange grove overgrep mot barn, der overgriperen forsøker å skjule forbrytelsene med manipulasjon og trusler.

– Da overgrepene pågikk følte jeg at jeg levde et dobbeltliv. Jeg brukte alle mine krefter på å holde det skjult, fordi jeg var livredd for at noen ville dø dersom det ble oppdaget.

Samtidig følte hun seg veldig annerledes enn de andre barna på skolen.

– Jeg var den første jenta i klassen som fikk p-piller, selv om jeg ikke hadde kjæreste. For å skjule at noe faktisk var unormalt, hevdet jeg meg på skolen ved å være sykelig skoleflink.

Har du tips til saker TV 2 bør undersøke? Send epost her.

Kontrollerte og manipulerte

Faren var kontrollerende overfor datteren, og sykeliggjorde henne så mye at hun mistet dømmekraften totalt. Hun hadde lite å stille opp med, siden faren var hennes nærmeste omsorgsperson, óg jobbet i psykiatrien.

Hun ble også nektet å ha kontakt med moren, selv om de bodde i samme hus.

– Hvis dette ble trosset, kunne han gå til angrep på en av oss, og straffen var vilkårlig. Vi visste aldri hva vi kunne forvente.

Gjennom systematiske trusler klarte han å holde henne i sjakk, slik at hun ikke fortalte noen om den grusomme situasjonen hjemme.

– Han truet meg med at han ville havne i fengsel hvis jeg fortalte noen om hva han gjorde mot meg. I så fall ville han ta livet av seg. Dermed ville jeg bli både foreldreløs og være skyld i min fars død.

– Dette tok jeg ikke som en tom trussel, for bare halvannet år i forveien hadde han blitt innlagt i en lengre periode på grunn av selvmordsforsøk.

Nå handler hverdagen mest om å finne tilbake til normalen. Eller så nær hun kan komme.

– Hverdagen min består i å komme seg opp om morgenen, som kan være en prøvelse i seg selv, klare å sminke meg, klare å gå ut døra. Og det eneste jeg har av avtaler, er å gå til psykologen to ganger i uken. Hvis jeg klarer å lage middag selv en dag, så er jeg fornøyd med det.

– Men jeg har gjennom livet lært at uansett hvor jævlig man har det, har man alltid et valg: man kan reise seg opp og kjempe eller la seg sluke av elendigheten. Man kan fokusere på de små gleder og fylle livet med ting som gjør en glad, og det gjør jeg hver enste dag.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook