Først fikk den ene tvillingen kreft – halvannet år senere fikk broren samme diagnose

Nå vil mamma Solange takke for all hjelpen de har fått mens det sto på som verst.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Velkommen, kom inn!

Det varme, brasilianske lynnet til Solange Jonassen er det første vi legger merke til når hun slipper oss inn i sitt koselige hjem i Oslo. Leiligheten blir raskt full av liv når de to tvillingsønnene hennes like etterpå kommer hjem fra skolen. De kaster seg rundt halsen på sin mor, før de løper inn på rommet for å vise frem lekene sine.

Hans Anton og Oscar er nå blitt ni år gamle. De er eneggede tvillinger, og har opplevd mer sammen enn de fleste andre på sin alder. Med få års mellomrom fikk begge to kreft – og overlevde.

Takker Norge

Det norske samfunnet ... det fungerer. Det finnes så mange engler der ute, spesielt i helsevesenet
Solange

Nå har mamma Solange engasjert både seg selv og guttene for å hjelpe andre barn med kreft. Hun er nemlig uendelig takknemlig for hva helsevesenet og samfunnet rundt dem har gjort for å hjelpe og støtte i de vanskelige årene.

– Det norske samfunnet ... det fungerer. Det finnes så mange engler der ute, spesielt i helsevesenet, sier Solange.

Det er også derfor hun vil fortelle historien om guttene sine. Hun er enormt takknemlig for at alt har gått så bra. Hun tror ikke hun hadde klart det uten hjelpen hun har fått. Spesielt takknemlig er hun for hjelpen de fikk på Rikshospitalet, ikke minst fra sosionomen der.

– Hun hjalp meg med alt. Praktisk, økonomisk, fysisk og psykisk. I tillegg har jeg fått mye støtte av Barnekreftforeningen, sier Solange takknemlig.

TAKKNEMLIGE SMIL: Begge tvillingene er nå erklært kreftfrie, og mamma Solange Jonassen er så takknemlig at hun nesten ikke finner ord. FOTO: ANJA LOHNE HOLM
TAKKNEMLIGE SMIL: Begge tvillingene er nå erklært kreftfrie, og mamma Solange Jonassen er så takknemlig at hun nesten ikke finner ord. FOTO: ANJA LOHNE HOLM

– Tenk at det har gått så bra! Jeg vil nå jobbe alt jeg kan for å hjelpe andre mennesker som har kreft. Ikke alle er like heldige som oss og får riktig behandling, sier hun.

Fra Brasil til Norge

Solange Jonassen er opprinnelig fra Brasil, og kom til Norge i 2005. Hun giftet seg med sin norske kjæreste, og Hans Anton og Oscar kom til verden i desember året etter. Hun var ivrig etter å passe inn i det norske samfunnet, gikk på norskkurs og var i gang med å ta fag for etterhvert å bli helsefagarbeider.

Men da tvillingene var fire og et halvt år gamle endret livet seg dramatisk. Hans Anton ble syk.

– På sensommeren i 2011 fikk han vondt i magen. Det ble verre og verre, men vi skjønte ikke hva det var. Legene trodde det var forstoppelse, sier hun.

LIVSGLEDE: Mamma Solange Jonassen holdt motet til Hans Anton oppe selv om han var veldig syk. Foto: Privat
LIVSGLEDE: Mamma Solange Jonassen holdt motet til Hans Anton oppe selv om han var veldig syk. Foto: Privat

Til slutt hadde gutten så vondt at han skrek hvert tiende sekund, og da kjørte de rett til legevakten. Der skjønte de at det var alvorlig, og sendte ham videre til sykehuset. Samme kveld fikk han diagnosen: Akutt lymfatisk leukemi (ALL).

– Jeg tenkte: «Tenk om alle synes jeg er stygg»
Hans Anton om det å miste håret

– Verden raste sammen. Jeg tenkte at leukemi... ja, det betyr døden, sier Solange.

Hans Anton husker at han hadde så vondt at han skrek av smerte, og han husker at det var skummelt å ikke vite hva som skjedde. Spesielt ille synes han det var da han ble skallet.

– Hva tenkte du da du mistet håret?

– Jeg tenkte: «Tenk om alle synes jeg er stygg», sier han stille.

– Jeg synes ikke du var stygg!, kommer det kontant fra tvillingbror Oscar.

BIVIRKNINGER: Cellegiften var tøff for de små barnekroppene. Foto: Privat 
BIVIRKNINGER: Cellegiften var tøff for de små barnekroppene. Foto: Privat 

– Jamen, se på det bildet da, sier Hans Anton, og peker på et bilde der han ikke har hår. Oscar bare rister på hodet og smiler til sin bror.

Alene om sjokket

Omtrent samtidig med at Hans Anton ble syk, sprakk ekteskapet. I et fremmed land uten nettverk, virket det nærmest uoverkommelig å klare å ta seg av et sykt barn, og i tillegg passe på den friske broren.

– Av og til har jeg tenkt at dette klarer jeg ikke. Jeg er i et fremmed land, uten familie, helt alene. Men hver gang det har vært helt mørkt, har Gud sendt meg engler for å løfte meg opp igjen, sier hun og smiler, igjen.

Det var hjerteskjærende. Han trasket inn på sykehuset med kofferten sin, ferdigpakket til tur.
Solange om da Oscar ble syk

Hans Anton fikk cellegift, og 2012 ble et tøft år med mye smerter og harde bivirkninger. I 2013 gikk det litt bedre. Solange kunne begynne på skolen igjen, og den lille familien begynte å se litt lysere på fremtiden.

Men i mai 2013 skjer det utenkelige. Solange blir mistenksom når hun ser symmetriske blåmerker på kroppen til Oscar, og får tatt en blodprøve av ham.

Hun husker dagen krystallklart. Guttene var seks år gamle. De hadde pakket alt og skulle være med sin far til Spania samme ettermiddag, da legen ringte og ba dem komme.

BEKYMRET FOR HÅRET. Hans Anton (t.v) var bekymret for om han var stygg uten hår. 
BEKYMRET FOR HÅRET. Hans Anton (t.v) var bekymret for om han var stygg uten hår. 

Hun klarte ikke å fortelle Oscar at han også var syk, og sa derfor at de bare måtte innom sykehuset en tur før avreise. Men det ble ingen Spania-tur. Denne dagen ble istedet starten på over to år med veldig tøff behandling også for Oscar.

– Det var hjerteskjærende. Han trasket inn på sykehuset med kofferten sin, ferdigpakket til tur. Så ble det sykehuset og medisiner i stedet.

– Hva tenkte du da også Oscar ble syk?

Vi vet hvor forferdelig det er. Og Solange, hun har TO barn med kreft.
Anna Starberg, Barnekreftforeningen

– Da fikk jeg sjokk. Det var forferdelig, og verden krasjet igjen. Samtidig hadde jeg litt erfaring. Oscar fikk samme sykdommen, og jeg visste hva det var.

To nye år med cellegift og bivirkninger fulgte. Hans Anton var fortsatt syk på den tiden.

I 2014 ble endelig Hans Anton erklært kreftfri. Men det tok to og et halvt år før Oscar kunne få samme beskjed. Høsten 2015 var også kroppen hans kreftfri.

– Hun er en fantastisk mamma

Denne dagen er også Anna Starberg fra Barnekreftforeningen på besøk hos Oslo-familien. Hun har fulgt dem gjennom mange år, og vil fortsette å støtte dem fremover.

– Alle vi som er aktive i Barnekreftforeningen har selv hatt barn med kreft, så vi vet hvor forferdelig det er. Og Solange, hun har TO barn med kreft. Det er klart det er vanvittig tøft.

Hun sier at Barnekreftforeningen vil fortsette å følge familien også fremover, ettersom livet etter kreft kan være utfordrende.

PÅ BESØK: Anna Starberg (t.h) i Barnekreftforeningen har fulgt familien Jonassen gjennom de vanskelige årene. Foto: Sveinung Kyte/TV 2
PÅ BESØK: Anna Starberg (t.h) i Barnekreftforeningen har fulgt familien Jonassen gjennom de vanskelige årene. Foto: Sveinung Kyte/TV 2

– Solange er en fantastisk mamma som står på, og vi ønsker henne virkelig lykke til. Vi skal prøve å gjøre alt vi kan for å hjelpe familien videre også, sier Anna Starberg i Barnekreftforeningen til TV 2.

Genetisk årsak

Hvorfor begge guttene har fått samme sykdom vet de ikke. Solange har fått tilbud om å la en gen-ekspert se på saken, men har foreløpig ikke gjort noe mer med saken. Siden de er eneggede tvillinger er det svært sannsynlig at dette er genetisk, mener legene som har behandlet dem.

Både Hans Anton og Oscar skal nå gå til jevnlige kontroller frem til de er 18 år. For tiden er de inne på sykehuset hver måned for å se etter kreftceller. I mellomtiden er også de ivrige etter å hjelpe andre barn som har fått kreft, og var nylig med som bøssebærere i forbindelse med barnekreftdagen.

– Hva tenker dere om at så mange ville hjelpe dere da dere var syke?

– Det var bra for at de hjalp oss da vi var syke, og nå vil vi hjelpe tilbake, for at de skal få et bedre liv, sier Oscar.