FØLER SEG SOM HJEMME: Kristen Fagerland (i midten) tilbringer mye tid på sykehuset. Der blir han tatt godt vare på av sykepleierne Mari og Torill. FOTO: Privat 
FØLER SEG SOM HJEMME: Kristen Fagerland (i midten) tilbringer mye tid på sykehuset. Der blir han tatt godt vare på av sykepleierne Mari og Torill. FOTO: Privat 

Kreftsyke Kristen (64) fikk alvorlige bivirkninger av immunterapi

Kristen Fagerland fra Karmøy opplevde baksiden av medaljen i testingen av de nye revolusjonerende kreftmedisinene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Fremtiden så veldig mørk da jeg oppdaget at jeg hadde føflekkreft, sier Kristen Fagerland (64) fra Åkrehamn på Karmøy.

I påsken i fjor oppdaget han en liten blodflekk i sengen og kjente en liten kul på ryggen. Både 64-åringen og legene hans skjønte raskt at det var føflekkreft og at situasjonen var alvorlig. Han ble operert, men kreften hadde allerede spredd seg til lymfeknutene hans. Nesten en halv kilo lymfeknuter ble operert bort, men faren for at kreften skulle dukke opp igjen var stor.

– Men plutselig så fremtiden lys ut igjen da jeg ble spurt om jeg ville delta i en femårsstudie med immunterapi. Det var det som å få én million kroner rett inn på kontoen! Jeg hadde jo lest en del om immunterapi, så det var en kjempelykke for meg og familien min, sier Kristen til TV 2.

Immunterapibehandling mot kreft har i flere år blitt hyllet verden over og det kommer stadig nye revolusjonerende resultater. Behandlingen omtales som den «fjerde metoden», der man fra før har kirurgi, cellegift og strålebehandling. Medisinene hjelper kroppens eget immunforsvar å drepe kreftcellene, og forskere snakker en potensielt helbredende effekt.

ETTER OPERASJON: Her har Kristen operert bort føflekken på ryggen og lymfeknuter. FOTO: Privat
ETTER OPERASJON: Her har Kristen operert bort føflekken på ryggen og lymfeknuter. FOTO: Privat

Potensiell fare

25. november i fjor ble behandlingen tilgjengelig for pasienter med føflekkreft her i Norge, og helsemyndighetene har anslått at de vil behandle rundt 150 pasienter årlig. Før dette pågikk det flere norske og internasjonale studier, blant annet den Kristen fikk delta i som foregikk på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Men 64-åringens historie har et helt annet utfall enn hva TV 2 har omtalt tidligere, hvor flere norske pasienter har blitt kvitt alle kreftcellene.

– Jeg var aldri i tvil om jeg ville delta i studien selv om jeg ble grundig informert om at det bare er rundt 20 prosent som har effekt av behandlingen, og at man kan få en rekke bivirkninger, sier Kristen.

Og det var akkurat det han fikk, bivirkninger. Alvorlige bivirkninger.

– Jeg fikk behandling i rundt fire uker før det begynte å gå galt. Jeg fikk store utslett og kraftig diaré som aldri stoppet. Tilslutt ble jeg innlagt og ble satt på flere tablettkurer som skulle dempe bivirkningene, forteller han.

Men tablettene gjorde tilstanden hans verre og han fikk en kjedereaksjon av bivirkninger. Han fikk store problemer med bevegeligheten og kunne nesten ikke gå, han fikk brist i ribbeinet av kraftig hosting, kompresjonsbrudd i ryggen på grunn av beinskjørhet og mageproblemene ga seg ikke.

Måtte trekke seg fra studien

– Det ble en kjempeskuffelse da legene til slutt måtte ta meg av immunterapibehandlingen i oktober i fjor. Fremtiden ble fort utrygg igjen. Jeg skulle ha lagt meg ned og begynt å grine, men jeg kunne jo ikke det, sier 64-åringen.

Kristen har fremdeles ikke hatt tilbakefall og er per dags dato kreftfri. Han er aktiv og bruker mye tid med kone, barn, barnebarn og hunden sin.

– Jeg lever godt i dag og får veldig god oppfølging på sykehuset, men sannsynligheten for at kreften dukker opp igjen innen få år, er jo veldig stor, sier han.

Ville deltatt på nytt til tross for bivirkninger

64-åringen føler at mediene som har omtalt immunterapi gir et ensidig bilde av de nye kreftmedisinene og at nordmenn har en urealistisk forventning om at medisinene er en kreftkur.

– Jeg blir litt irritert når jeg bare leser solskinnshistorier. Men misforstå meg rett, jeg er uendelig glad på vegne av alle som har hatt god effekt av behandlingen og samtidig ikke opplever noen bivirkninger. Det er jo helt fantastisk og jeg smiler bredt av historier hvor det har gått bra, men det er noen som blir skuffet også.

Men Kristen er ikke i tvil om at han ville gjort det samme igjen, til tross for skadene han fikk.

– Jeg ville deltatt i den samme studien eller en ny på et blunk selv om jeg visste at det ikke kom til å fungere!

Han mener at viktigheten av å delta i forskningsstudier trumfer utfallet.

– Det at jeg fikk bivirkninger, kan hjelpe legene til å forstå hvorfor akkurat jeg fikk det og kanskje forhindre at andre får det i fremtiden, sier Kristen.

Alle erfaringer gjør legene bedre

Professor og kreftlege Steinar Aamdal har arbeidet med føflekkreft og immunterapimedisiner i en årrekke og ledet flere studier ved Oslo universitetssykehus. Han er takknemlig for at pasienter stiller opp i nye studier.

– All kreftbehandling har bivirkninger i større eller mindre grad. Immunbehandling har helt andre bivirkninger enn cellegiftbehandling. Da immunbehandlingen kom måtte kreftlegene få opplæring i hvordan de nye bivirkningene skulle håndteres, sier han.

Det finnes to typer immunterapimedisiner mot føflekkreft. Ipilimumab og Nivolumab. Studien som Kristen deltok i var en sammenligningsstudie av de to medisinene.

– Ipilimumab gir bivirkninger hos nesten halvparten av pasientene, men kun hos én av ti kan de bli alvorlige slik som kraftig diaré som i noen tilfeller kan være livstruende. Enkelte pasienter kan måtte avbryte Ipilimumab-behandlingen på grunn av bivirkningene. Nivolumab derimot gir langt mindre bivirkninger, forteller Aamdal.

– Veldig glade for at pasienter deltar i studier

Det var en blindstudie 64-åringen deltok i, så han er ikke hundre prosent sikker på hvilken av de to medisinene han fikk.

Aamdal mener det er avgjørende at norske pasienter sier seg villige til å delta i nye studier.

– Norske pasienter er veldig positive til å delta i nye studier, sammenlignet med pasienter i en del andre land. Vi er veldig glade for at norske pasienter som Kristen Fagerland ikke bare ønsker behandlingen for egen helses del, men også at han ser den viktige hensikten av å studere nye medikamenter. Det er gjennom slike studier at pasienter får tilgang til de helt nye behandlingene, ofte mange år før de kommer i vanlig bruk, sier Aamdal.

Kristen Fagerland vil selv takke alle de involverte i sykdomsprosessen hans.

– Det er viktig for meg å rette en stor takk til alle de involverte legene og sykepleierne både på Karmøy og i Bergen. De er utrolig vennlige, hjelpsomme med alt og ikke minst dyktige i sitt fag, avslutter 64-åringen.