Folkehelseinstituttet klarer ikke å stoppe tidenes personalkonflikt:

Tre rettsmedisinere sluttet på dagen

KONFLIKT: På to år har ledelsen brukt over 800 000 på psykologhjelp, uten å lykkes i å stanse konflikten. I november 2015 sluttet tre unge nyansatte rettsmedisinere på dagen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fire ansatte ved Rettsmedisinsk avdeling ved Folkehelseinstituttet har varslet om det de mener er alvorlige arbeidsmiljøkonflikter som truer rettssikkerheten. Varslingen ble gjort i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i mai 2015.

Fire varslere beskrev miljøet slik:

• Manglende rom for åpne fagdiskusjoner

• Frykter hevn dersom de stiller spørsmål ved rettsmedisinske vurderinger

• Sykemeldinger og oppsigelser begrunnet med uro og konflikter

• Ansatte frykter for karrieren dersom de er åpne om forholdene

Årelang intern konflikt

Rettsmedisinsk avdeling består av et lite og tett fagmiljø, med mange sterke personligheter. Konfliktnivået ved avdelingen med de rundt tretti ansatte skal være svært høyt.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • E-post: tips@tv2.no
  • Fra utlandet: +47 915 02255

– Vi skal ikke ha det sånn at det skal være utrygt, verken karrieremessig eller på annen måte å ytre sin mening i miljøet hos oss. Vi skal ha et arbeidsmiljø som er preget av takhøyde hvor det skal være rom for ulike faglige meninger og at man skal kunne hevde sine meninger, forklarer Truls Simensen, områdedirektør ved Folkehelseinstituttet til TV 2.

– Det blir varslet om at det er manglende rom for åpne og konstruktive fagdiskusjoner, er det riktig?

Helse- og omsorgsdepartementet er bekymret

I mai 2015 mottok Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet varslerbrevet (HOD).

HOD har nå bedt FHI gjennomføre en rekke tiltak for å bedre situasjonen.

– Hva gjør dere for å sørge for at dette nå a avsluttes en gang for alle?

– Ja, hvis det var at vi kunne gjøre ett grep for å sikre at det avsluttes en gang for alle så ville vi selvsagt ta det grepet. Vi fortsetter en tett dialog med Folkehelseinstituttet for å forsikre oss om at de iverksetter alle de relevante tiltakene de kan gjøre. Vi har også bedt dem om å gjøre en ny kartlegging av arbeidsmiljøet i dette fagområdet i 2016, for å se om noen av de tiltakene som de nå iverksetter har effekt på arbeidsmiljøet, sier Bjørn-Inge Larsen, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet til TV 2.

– Jeg kan bekrefte at det har vært signaler til oss eller meldinger til oss om at miljøet har vært sånn, og nettopp derfor jobber vi jo med å skape disse rommene.

– Er det alvorlig?

– Å ha et arbeidsmiljø hvor det ikke er takhøyde er alvorlig, sier Simensen.

– Hva fører denne konflikten til?

– Den fører til at arbeidsmiljøet blir påvirket negativt og det er noe vi tar seriøst og alvorlig og jobber med, gjennom ulike tiltak.

Hemmelig rapport slår fast brudd på arbeidsmiljøloven

Folkehelseinstituttet har brukt over 800.000 kroner på å kartlegge fakta i saken og på psykologhjelp de siste tre årene.

Høsten 2013 gjennomførte selskapet Psykologbistand en faktaundersøkelse, som resulterte i en konfidensiell rapport på rundt 80 sider. Rapporten slo fast at det ikke forelå brudd på arbeidsmiljøloven fra enkeltpersoner, men at konfliktnivået ved Rettsmedisinsk avdeling var så høyt at det at det i seg selv representerer et brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om et forsvarlig arbeidsmiljø.

– Vi jobber med å rydde opp i det. Nettopp at det har pågått i årevis, betegner jo hvor vanskelig denne saken er å rydde opp i. Vi har helt klart arbeidsgiveransvaret for alle våre medarbeidere, og vi er ansvarlige for å tilby våre medarbeidere et forsvarlig arbeidsmiljø hvor de trives, sirer Truls Simensen, områdedirektør ved Folkehelseinstituttet til TV 2.

Kan ramme rettsikkerheten

Flere frykter at arbeidsmiljøkonflikten kan føre til konsekvenser for politiets etterforskning ved mistenkelige dødsfall. Tidvis må oslopolitiet vente i flere dager på resultatet av likundersøkelser.

– Vi opplever noen ganger at vi må vente for lenge. Og det fører til at vi kommer for sent i gang med etterforskning og undersøkelser. Vi har innimellom utfordringer på kapasiteten og forstår at det er mange saker. Det kan være opphopning eller mange dødsfall samtidig. Da opplever vi at vi av og til må vente i flere dager.

VENTETID: Politiinspektør Grete Lien Metlid sier hun er takknemmelig for jobben rettsmedisinerne gjør ved FHI, men at de tidvis må vente i flere dager før etterforskerne får svar på bestilte obduksjoner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VENTETID: Politiinspektør Grete Lien Metlid sier hun er takknemmelig for jobben rettsmedisinerne gjør ved FHI, men at de tidvis må vente i flere dager før etterforskerne får svar på bestilte obduksjoner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Ruud, Vidar

– Hvor viktig er tid i denne sammenhengen da?

– Tid kan være avgjørende, slår Metlid fast.

– Det å komme for sent i gang hvis det er snakk om en kriminell handling, det kan i verste fall gå ut over rettssikkerheten. Vi opplever at de (FHI jour.anmr.) strekker seg så langt de kan, men noen ganger ligger mange saker på vent og da må vi prøve å prioritere mellom de dødsfallene vi har, sier Grete Lien Metlid til TV 2.

Rettsmedisinsk avdeling i Oslo spiller en viktig rolle i oppklaringen av mange drapssaker. FHI utførte 336 obduksjoner for Oslo politidistrikt i 2015, hvorav 11 var drap. Det er syv sertifiserte rettsmedisinere ved FHI som dekker nesten halve landets politidistrikters behov for obduksjoner ved mistenkelige dødsfall.

– Dette er et faglig sterk gruppe, miljøutfordringene til tross, og det er min opplevelse at politiet er tilfredse med kvaliteten på vårt arbeid, sier Truls Simensen i FHI til TV 2.

Grunnen til at politiet vil ha svar raskt på obduksjonene, er at politietterforskerne ikke nødvendigvis vet at de står overfor et drap før obduksjonen er gjennomført og dødsårsaken er klarlagt.

– I de spesielle situasjonene der politiet har opphopninger av saker de ønsker vår bistand med, gjør vi prioriteringene av disse sakene i nært samarbeid med politiet, sier Simensen.

Avdelingsleder til TV 2:

Torleiv Ole Rognum (68) har 30 års erfaring som rettsmedisiner og er en av to ledere som jobber i avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Folkehelseinstituttet.

– Hva er det denne konflikten handler om?

– Ja, den som visste det, sier Rognum.

– Er du en del av denne konflikten?

– Jeg er i hvert fall blitt dratt inn i den, men jeg ønsker ikke å være en del av en konflikt, sier Rognum.

– Hva tenker du om at enkelte opplever denne konflikten som så alvorlig at de slutter i jobben sin.

– Det er vel kanskje ikke alle som passer i det faget vårt. Og at noen slutter har det vært hele tiden, sier Rognum.

Rognum mener kollegene ved rettsmedisinsk avdeling må legge konflikten til side fordi jobben er så viktig.

– Vi er talspersoner for de som ikke har noen stemme i samfunnet for de som er død etter kriminelle handlinger og ikke minst barn som er død etter omsorgssvikt og mishandling, sier Rognum.

Dersom du har tips i saken kan du sende mail til sophie.aaserud@tv2.no eller ola.haram@tv2.no.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook