Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har gått gjennom 104 norske laksebestander vurdert etter den såkalte kvalitetsnormen.

Normen ble vedtatt av Regjeringen i 2013, og formålet er å sikre at ville laksebestander ivaretas, og at høstingsmulighetene blir opprettholdt.

For at laksen som har blitt målt skal nå målet om god kvalitet, må den ikke være påvirket av rømt oppdrettslaks eller andre menneskelige påvirkninger. Samt at den må ha nok gytefisk og et normalt høstbart overskudd.

Dystre tall
104 laksebestander er vurdert, og det er dystre tall. Kun 22 prosent har god eller svært god kvalitet, som er normens krav.

Det vil ved enkel hoderegning si at 78 prosent ikke nådde kravene som er satt.

Slik er fordelingen i de forskjellige kategoriene:

  • Svært dårlig kvalitet: 40 bestander (38,5 prosent).
  • Dårlig kvalitet: 12 bestander (11,5 prosent).
  • Moderat kvalitet: 29 bestander (27,9 prosent)

Det er laksebestandene i Rogaland og Nord-Trøndelag som hadde best kvalitet. Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms hadde dårligst kvalitet, viser rapporten.

Lite fornøyd
Torbjørn Forseth er leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Han frykter for villaksens fremtid.

– Vi er på vei til å tape bestanden vi har sagt vi skal ta vare på. Det vil bli mye mindre laks i elva, og det er fare for at laksen er for dårlig rustet til å møte klimaendringene, sier Forseth til TV 2.

Dermed fortsetter den negative tendensen som har vedvart de siste årene.

– Det helhetlig bildet er dessverre ikke så endret de siste årene. Men dette er den første store vurderingen vi har gjort siden kvalitetsnormen ble vedtatt. Vi håper jo at dette kan gi positive utslag, sier han.