Kjell (71) lever mot alle odds – han er blitt kreftfri etter 13 år med sykdom

– Realiteten er at han skulle vært død for mange år siden, sier legen hans.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kjells kropp var full av kreft i en årrekke. Dette er historien om hvordan han ble kvitt sykdommen.

I 2002 gikk Kjell Stenstadvold (71) til legen og fikk beskjed om at han hadde en betennelse i øyet. Det var kolossalt feil. «Betennelsen» var nemlig utvikling av føflekkreft.

Hell i uhell – to år senere fikk han en kul på kinnet. At svulsten vokste seg synlig på utsiden av Kjells kropp, er starten på hans utrolige historie.

– Det var min lykke at svulsten ikke vokste seg stor på innsiden. Da hadde det kanskje tatt enda lengre tid å avdekke kreften og spredningen, og da kunne utfallet blitt helt annerledes, forteller han.

Siden 2002 har 71-åringen hatt kreftspredning til store deler av kroppen. I tillegg til i øyet og på kinnet, så har han hatt spredning til brystkasse, lunger, hals, nyre og rygg.

– Jeg føler meg noen ganger som et lappeteppe på grunn av alle arrene og kuttene fra de utallige operasjonene, sier han og ler.

– Frisk med kreft

At Kjell kan le av sykdommen sin er fordi han aldri har gått helt i kjelleren av å ha den aggressive kreftformen. Han har vært det han kaller «kreftfrisk».

– Jeg har ikke hatt noe smerte av selve kreften, og derfor har jeg følt meg frisk. Jeg har kalt meg selv «kreftfrisk». Det vil si at jeg er frisk, men har kreft, sier han smilende.

NYOPERERT: Bildet er tatt i april 2015. FOTO: Privat
NYOPERERT: Bildet er tatt i april 2015. FOTO: Privat

Han var i full jobb i flere år før han pensjonerte seg, han lagt ut på lange fotturer og deltatt i løpekonkurranser med god plassering. I tillegg har han spilt cello i nærmere 60 år, og bruker mye tid med barna og sine seks barnebarn.

– Det har vært tider der jeg har vært litt bekymret, fordi etter å ha fjernet én svulst, så har en annen dukket opp like etter. Men familien min og jeg har opplevd at man kan leve et svært godt og normalt liv med kreft, forteller han.

Er kvitt kreften

Og det er mye takket være immunterapi.

Det er en behandlingsmetode som hjelper kroppens eget immunforsvar med å ta knekken på kreftcellene. Etter flere år med varierende effekt fra andre medisiner, startet Kjell på immunterapimedisinen Ipilimumabi i 2010. Han fikk behandlingen gjennom en norsk studie – for medisinen var ikke godkjent til bruk på norske sykehus.

Kjell og kona Anne-Sofie har kunnet leve helt normalt, til tross for kreftdiagnosen. FOTO: Privat
Kjell og kona Anne-Sofie har kunnet leve helt normalt, til tross for kreftdiagnosen. FOTO: Privat

I august i fjor startet han på en enda nyere immunterapimedisin, Pembrolizumab, og resultatet er oppsiktsvekkende. Kjell ble i januar i år helt kreftfri.

– På den siste undersøkelsen i januar var det ingen kreftceller å finne. Det har vært utrolig å være vitne til hvordan svulstene har krympet og blitt borte på så få måneder, sier han.

71-åringen håper og tror nå at kreften er borte for alltid, og at han kommer til å dø av helt andre årsaker.

– Nå har jeg levd med kreft i så mange år, og jeg regner med å fortsette å leve. Det er ikke kreft jeg skal dø av, sier han og ler igjen.

Har du eller noen du kjenner erfaring, både god og dårlig, med immunterapi? Eller er én av dem som ikke får behandlingen? Vi ønsker å høre fra deg. Ta kontakt med TV 2s journalist: cae@tv2.no.

Kan være helbredet

Steinar Aamdal, professor og kreftlege ved Oslo universitetssykehus, har behandlet Kjell i mange år.

– Hos Kjell har det vært en fantastisk effekt av immunterapibehandlingen. På de siste prøvene så var all kreften borte, men vi kan ikke kalle ham helbredet helt ennå, vi må se at kreften forblir borte i noen år til før vi kan konstatere det, forteller han til TV 2.

Aamdal har i flere år gått i bresjen for at de nye revolusjonerende medisinene skal kunne gis til pasienter på norske sykehus. 25. november i fjor, sa Beslutningsforum for nye metoder, ja til behandling av føflekkreftpasienter – etter en lang og svært kritisert prosess.

– Kjell og hans sykdomshistorie er viktig fordi realiteten er at han skulle vært død for mange år siden. Men han har vært på rett sted til rett tid og fått medisinene som ikke har vært godkjent. Det som også er fantastisk med Kjells historie, er at han har vært frisk underveis.

– Er Kjell unntaket, eller er han den nye regelen?

– Han er nok fremdeles unntaket, fordi det er ikke alle pasienter med samme kreftform som har så god respons på behandlingen som ham. Men hvis vi klarer å forske oss frem til hvorfor noen reagerer bedre enn andre, så kan det kanskje bli den nye regelen i fremtiden, sier Aamdal.

Enighet om tregt system

Onsdag denne uken møttes en sjelden samling av helsepolitikere, legemiddelindustrien, kreftleger- og forskere til debatt i regi av Oslo Canser Cluster. På Litteraturhuset i Oslo diskuterte de hvordan pasienter skal få raskere tilgang på nye kreftmedisiner og hvordan man skal forholde seg til den skyhøye prisen.

Det var bred enighet i salen om at Beslutningsforum for nye metoder, ikke fungerer optimalt. Mange av utspillene omhandlet at man må få på plass et system som gjør at sykehusleger kan tilby nye og gode medisiner i mellomperioden fra medikamentet har fått markedstillatelse og til Beslutningsforum har bestemt seg for å innføre det eller ikke.

I dagens system taper mange pasienter verdifull tid, i verste fall mister livet, mens de venter på å få medisiner som kan bli godkjent. Dette er snakk om immunterapimedikamenter som det finnes dokumentasjon på at pasientene kan ha effekt av – men prisen er for høy til at helsemyndighetene kan fatte raske beslutninger om å innføre dem.

Lungekreftmedisin skal vurderes

På debattmøtet fortalte Kjell Stenstadvold sin historie til de rundt 100 fremmøtte, i håp om at hans historie kan vise viktigheten av å få tilgang til nye behandlingsmetoder, raskt.

Mandag 8. februar skal Beslutningsforum ta stilling til en ny immunterapimedisin – Nivolumab, som kan forlenge livet til lungekreftpasienter.

Frem til nå har mange pasienter kjøpt denne behandlingen for rundt én million kroner årlig på privatsykehus i Norge.

Hvilken prislapp Belsutningsforum skal ta stilling til, er hemmelig. Men i slutten av januar utarbeidet Statens legemiddelverk en rapport om medisinen, som konkluderer med at den blir for dyr for lungekreftpasientene, til tross for at effekten er dobbelt så god som vanlig cellegift.

Ny Legemiddelmelding

Sveinung Stensland fra Høyre er medlem i Helse- og omsorgskomiteen, og var tilstede på debattmøtet. Han var én av deltakerne som ble stilt til veggs og måtte svare på hva regjeringen gjør for å bedre dagens pasientmuligheter.

Han nevnte til stadighet innholdet i den nye Legemiddelmeldingen som ble lagt frem for Stortinget torsdag – på verdens kreftdag.

I den mener han at løsningen for mange av dagens utfordringer ligger. Blant annet at norske pasienter skal få tilgang til nye medisiner raskere, fordi de vil bevilge med penger til norsk, klinisk forskning.

– Vi jobber aktivt i Stortinget for å få en raskere og mer smidig behandling av kreft, og komme raskere i gang med behandling. Denne Legemiddelmeldingen har en rekke virkemidler, nettopp for å få legemidler raskere i bruk og at de blir brukt riktig, sier Stensland til TV 2.

– Hvor mye har medikamentpris å si i den nye Legemiddelmeldingen?

– Vi har selvfølgelig en ambisjon om at vi ikke skal betale mer enn nødvendig for legemidler, men vi sier at pris ikke skal bestemme alene. Pris, kvalitet, tilgjengelighet, riktig bruk og innovasjon, skal veie likt, sier Høyre-politikeren.

Har du eller noen du kjenner erfaring, både god og dårlig, med immunterapi? Eller er én av dem som ikke får behandlingen? Vi ønsker å høre fra deg. Ta kontakt med TV 2s journalist: cae@tv2.no.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook