JA I STORBRITANNIA: Forskere har fått godkjent forskning på befruktede embryoer, og håper resultatet kan gi svar på infertilitet og spontanaborter.
JA I STORBRITANNIA: Forskere har fått godkjent forskning på befruktede embryoer, og håper resultatet kan gi svar på infertilitet og spontanaborter. Foto: Danny Lawson

Får genmanipulere befruktede egg: – Forventer at norske forskere vil gjøre det samme

Britiske forskere får nå genmanipulere og forske på befruktede egg. Leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, ønsker de samme mulighetene i Norge.

Britiske forskere har for første gang fått tillatelse til å genmanipulere menneskelige embryoer.

BBC skriver at det er første gang nasjonale myndigheter har godkjent forskning og endring av gener i de første stadiene av et menneskeliv.

Hvordan få en frisk baby

Som en del av forskningen vil det være strengt forbudt å sette inn embryoer for videre svangerskap i en kvinne.

Forskningen baserer seg på celledannelsen de første syv dagene etter befruktningen, hvor det utvikler seg fra et befruktet egg til 250 celler.

Det er doktor Kathy Niakan ved Francis Crick Institute i London som skal lede arbeidet. Hun har det siste tiåret forsket på menneskets utvikling.

– Vi har et stort ønske om å forstå hvilke gener som trengs for at et menneskelig embryo skal utvikle seg på riktig måte, og bli en frisk baby, sier Niakan til BBC.

Målet med forskningen er å finne hvilke gener som er i spill de første dagene av befruktningen.

Resultatene fra forskningen kan mulig gi svar på hvorfor noen kvinner mister barnet, og om det er mulig å gi kvinnene bedre medisinsk hjelp.

– Infertilitet og spontanaborter er ekstremt vanlig, men det er ikke nok kunnskap om hvorfor, sier Niakian.

Forventer søknad

Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, sier til TV 2 at hun ønsker det samme skal bli lov i Norge.

– Vi ønsker at norske forskere skal få lov til det samme som nå blir godkjent i Storbritannia – å få de beste mulighetene til å forske på cellers utvikling, sier Halvorsen.

Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Hun ønsker en lovendring velkommen.

– Per i dag er det ifølge norsk lov ikke lov å endre genmateriale. Vi mener det må omgjøres og hvis det skjer, så forventer jeg at norske forskere vil gjøre det samme, og at det kommer søknader som denne i Storbritannia, sier Halvorsen.

Hun understreker en viktig del av en eventuell lovendring.

– Det er ingen sammenheng mellom det å forske og genamanipulere embryoer, og såkalte design-babyer. Den grunnleggende delen av lovendringen er at embryoer som er endret aldri skal kunne tilbakeføres til kvinne. Derfor vil en genmanipulasjon aldri videreføres i arv, sier Halvorsen.

Reagerer

De befruktede eggene som skal brukes i det britiske prosjektet vil ifølge The Guardian doneres av par som har gjennomgått prøverørsmetode, og som derfor har overskuddsegg.

Direktør i aktivistgruppen Human Genetics Alert, doktor David King reagerer.

– Dette er første steg i en prosess som fører til genmanipulerte babyer, og en fremtid hvor mange kjøper seg gener.

Han hevder godkjenningen tolkes som et tegn på at myndighetene er komfortable med utsikter til såkalte design-babyer.

Niakan skal bruke en prosedyre som kalles Crispr-Cas9, som første gang ble benyttet for tre år siden. Den gir mulighet for å «skru av og på» gener i embryoet, og se hvordan de ulike genene påvirker utviklingen.

Crispr-Cas9 gir forskere mulighet til å danne presise DNA-kombinasjoner, og kan derfor fjerne og legge til gener.

– Jeg er henrykt over at The Human Fertilisation and Embryology Authority (HFEA) har godkjent dr. Niakans forskningsplan. Den blir viktig for å forstå hvordan friske embryo utvikler seg, og det vil si noe om hvordan vi bedre kan lykkes med prøverør, sier direktør i HFEA, Paul Nurse.