Marthe ble mobbet i to år før familien flyttet til spania:

– Å få et helt nytt miljø reddet meg fra mobbingen

TØNSBERG (TV 2): Da Marthe Hansen (24) gikk på barneskolen fikk hun sitte inne i friminuttene fordi skolegården var ikke trygg for henne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Marthe Hansen (24) bor i dag sammen med kjæresten og datteren Sofie (1) like utenfor Tønsberg.

Det er mange år siden hun ble mobbet, men historien som ga livet hennes en dramatisk vending for 14 år siden, virker ikke særlig langt unna.

– Jeg begynte på ny skole da jeg var rundt 9 år, og på den nye skolen begynte det allerede første dagen. Det var drittslenging, jentene fulgte etter meg, de ville aldri la meg være i fred, sier hun til TV 2.

Til tross for at foreldrene stadig fortalte lærerne om problemet, var det ingenting som så ut til å hjelpe.

– Til slutt lot lærerne meg sitte inne i klasserommet i friminuttene fordi det ikke var trygt i skolegårde, sier hun.

Det er flere situasjoner 24-åringen husker spesielt godt.

– En gang jaget flere andre meg rundt i skolegården. Jeg løp rundt og gråt, sier hun.

Siden Marthe gikk på barneskolen har det skjedd mye i det norske skolesystemet. Opplæringsloven er blitt revidert, har fått stadig nye presiseringer og det er vanligere at skolene lager vedtak basert på meldingene de får om mobbing.

Likevel frykter Marthe at mye fortsatt er likt.

Flyttet til Spania

Sist helg fortalte TV 2 historien om en familie som måtte flykte til Spania fordi sønnen ikke lenger holdt ut mobbingen hjemme i Norge.

Marthe reagerte sterkt da hun leste historien.

– Det er jo forferdelig om man må rømme landet fordi det ikke går an å få slutt på mobbingen her hjemme, sier hun.

Selv flyttet hun med familien til Spania for 12 år siden – to år etter at mobbingen begynte.

– Det å flytte og få et helt nytt miljø var avgjørende for meg. Jeg var redd da vi reiste ned og tenkte at det var et nytt miljø og at det fort kunne bli like ille der, men jeg ble tatt godt imot og alle var hyggelige mot meg, sier hun.

Hun understreker at det var flere grunner til at de flyttet til Spania, men at mobbingen var én av de avgjørende faktorene. Klassene på den norske skolen i Rojales var mindre, lærerne hadde mer tid til elevene og de gjorde mye sosialt sammen utenfor skolen.

Etter to år i Spania flyttet hun hjem igjen til Norge. Da begynte hun på ungdomsskolen, og ting ble bedre.

– De som hadde mobbet meg på barneskolen var blitt eldre, mer voksne, og jeg hadde ikke de samme problemene lenger, sier hun.

– Sitter sterkt i

Selv om det er mange år siden, tenker hun ofte tilbake på denne perioden i livet hennes.

– Kommentarene gikk mye på hvordan jeg så ut, at jeg var lav. Det ga selvtilliten en knekk, og det kjenner jeg på fortsatt. Det sitter sterkt i, sier hun.

For Marthe er det vondt å vite at lite fortsatt gjøres på skolene for å hindre mobbingen.

– Det er vanskelig å se hva man kan gjøre for å løse problemet. Jeg er jo bekymret for hvordan det blir når datteren min skal begynne på skolen. Skolene blir bare større og større, men det er vanskelig å se hvordan man skal klare å få helt slutt på mobbingen der det er mange barn. Barn kan være grusomme mot hverandre, sier hun.

– Lite gjøres

Tore Sveum, leder i organisasjonen Stopp Mobbing, sier det i praksis er lite som gjøres når mobbingen på en skole er blitt ille.

– Vi har et regelverk, vi har lover, men det skjer ikke noe. Ingen straffes, og det er de som blir mobbet som sitter med svarteper, sier han.

Han har vært med på å anmelde flere kommuner i tilfeller der opplæringsloven tydelig blir brutt.

– Men sakene blir alltid henlagt. Politiet vet ikke hvordan de skal gå fram eller etterforske, det finnes ikke noen rettspraksis på området, sier han.

Marthe understreker hvor store konsekvenser mobbingen kan få for den enkelte, men ser heller ingen enkel løsning på problemet.

– Det er klart at barn kan være slemme mot hverandre, og at skolegården kan være for stor for lærerne. Da er det likevel viktig at det er voksne som tar ansvar, sier hun.