Amerikanske Greg (33) fikk barn med norsk kvinne – får se sønnen 32 timer per år

LITE KONTAKT: Gregory Fikac er fortvilet over at han ikke får ha mer kontakt med sønnen. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
LITE KONTAKT: Gregory Fikac er fortvilet over at han ikke får ha mer kontakt med sønnen. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
I løpet av sønnens første leveår har Greg fått se sønnen fire timer.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I den spesielle saken er både mor og far tilkjent foreldreansvaret alene for den lille gutten – Greg i det amerikanske rettsapparatet og mor i det norske. Begge har også rettens kjennelse på at sønnen skal bo hos dem og at den andre forelderen skal ha samvær med tilsyn.

Men mor og sønn befinner seg i Norge. Greg bor i Texas. Og etter to rettssaker i Norge er resultatet at Greg får se sin sønn 32 timer per år.

– Hvordan skal man kunne etablere et far/sønn-forhold på så kort tid, spør en fortvilet Gregory Fikac.

– Dette er i sannhet hjerteskjærende, og en konsekvens av at jeg var en omsorgsfull far og søkte å beskytte mine rettigheter her i USA, fortsetter Greg.

Dommen er ikke rettskraftig.

Reiste til Norge

Han og moren var kjærester i perioder i USA. Moren er opprinnelig norsk, men bodde i USA i mange år og var amerikansk statsborger.

Da kvinnen sommeren 2014 fant hun ut at hun var gravid, var forholdet mellom dem slutt. 2. august fikk Greg vite at han skulle bli far. 16. september satte kvinnen seg på et fly til Norge, hvor hun har oppholdt seg siden.

Greg gikk til retten i Harris County i Texas og fikk en rettskjennelse på at han alene hadde foreldreansvaret for barnet og at han kunne velge bosted for barnet. Retten fastslår også at barnet er amerikansk statsborger. Gregs farskap er fastslått gjennom DNA-tester.

22. februar 2015 ble gutten født. På dette tidspunktet hadde moren opphevet sitt amerikanske statsborgerskap og var derfor statsløs. Hun hadde heller ikke oppholdstillatelse i Norge. Greg krevde sønnen tilbakeført til USA, men dette ble avvist av en tingrett på Østlandet 21. mai.

Samvær under tilsyn

En ny rettssak behandlet spørsmålene om foreldreansvar, bosted og samvær. Den sakkyndige mener den lille gutten vil kunne få en trygg og god oppvekst både hos mor og hos far, men mener at far «kanskje gir det mest harmoniske bildet av de to».

Dette oppveies imidlertid langt på vei av at mor «virker å være i en etablert familierelasjon med sin nye samboer som har tatt sin del av ansvaret som reservepappa for NN», heter det i den 20 sider lange dommen fra tingretten.

Retten kommer til at far og barn bør få rett til regelmessig samvær og setter tiden til 32 timer per år. Samværet skal skje under tilsyn. Retten begrunner dette blant annet med det høye konfliktnivået mellom foreldrene.

Juridisk nøtt

Dommen er anket. Gregs advokat Hilde Eline Hoel reiser spørsmål ved om en norsk rett i det hele tatt har myndighet til å dømme saken.

– Det er helt klart at den norske dommen bygger på antakelser og dokumenter som er kommet etter at vi tok ut stevning i saken, sier Hoel.

Hun viser blant annet til at mor ikke har norsk statsborgerskap og ikke hadde noe formelt oppholdsgrunnlag. Moren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse av UDI i oktober, mens stevningen ble levert i mai.

Retten anfører at moren er bosatt i Norge og at sønnen har bodd hele sitt liv i landet. Retten mener det vil være en stor belastning for barnet å flytte og at den beste løsningen er at barnet blir boende hos moren og at hun får eneansvar for barnet.

For Gregs del betyr det at han ikke har noen medbestemmelse i spørsmål om adopsjon, medisinsk behandling, skolevalg og navnevalg. Han har heller ikke rett til å få informasjon fra barnevernet. Skulle mor dø, har ingen foreldreansvaret for barnet.

Faren skal ha samvær med sønnen 32 timer i året under tilsyn. Tilsynet begrunnes med det høye konfliktnivået mellom foreldrene og fordi det har vært så lite kontakt mellom far og sønn.

Fire timers samvær på ett år

Gregory Fikac har sett sin sønn totalt fire timer i løpet av det første året gutten har levd. Greg mener dommen ikke ivaretar sønnens interesser, men kun vektlegger morens rettigheter i henhold til norsk lov.

– Det er galt på alle måter at et barn blir brukt som et våpen og at disse handlingene er tillatt og støttes, sier Greg.

Han kjemper videre for å kunne være en far for gutten.

– Om sønnen en gang spør hvorfor ting ble som de ble, er det viktig for Greg å kunne si at vi gjorde det vi kunne, sier advokat Hilde Eline Hoel.

Morens advokat har fått gjentatte tilbud om å kommentere saken.

Har du tips om lignende saker? Ta kontakt med TV 2s reporter.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook