SLOTTSPARKEN: «Marte» forklarer at det var her i Slottsparken hun ble overfalt og voldatt august 2013. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
SLOTTSPARKEN: «Marte» forklarer at det var her i Slottsparken hun ble overfalt og voldatt august 2013. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

Voldtektsmannen ble aldri tatt – så fikk «Marte» (21) en ny sjokkbeskjed

Politiet hadde sikret seg DNA-bevis og mente at kvinnen var voldtatt. – Usannsynlig, mente statens kontor for voldsoffererstatning, og ga henne ikke en krone.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

10. august 2013 skal «Marte» (21) ha blitt overfalt og voldtatt ved Slottsparken i Oslo. Hun ble overtalt av kjæresten til å oppsøke voldtektsmottaket like etter, og saken ble anmeldt til politiet.

– Voldtekten har preget livet mitt enormt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det, sier «Marte» til TV 2.

Det ble funnet en ufullstendig DNA-profil, men det ble ikke gjort noe treff i DNA-registret. Saken ble henlagt fordi det var ukjent gjerningsperson, og bistandsadvokaten hennes sendte en søknad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning.

–Jeg har gjennom hele prosessen opplevd at politiet har trodd meg og tatt meg på alvor, og det har vært helt avgjørende for meg. Saken ble til slutt henlagt på grunn av ukjent gjerningsmann, ikke på mangel av bevis. Jeg så frem til at svaret fra Kontoret for voldsoffererstatning kunne blitt et slags punktum, i stedet ble det et hardt slag i magen, sier hun.

Søkte voldsoffererstatning

Saken ble høyt prioritert i Oslo politidistrikt. Blant annet gikk de ut med bilde i mediene av en person de satte i forbindelse med voldtekten, samt flere ran som skjedde i området rundt på samme tid. 

– Jeg mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at det har funnet sted en voldtekt, og kravet for å få tilkjent erstatning er at det er «klart sannsynlig» at det har skjedd. Det burde dermed ikke være noe tvil om resultatet i denne saken, sier Hege Salomon, som er kvinnens bistandsavokat. 

Så kom svaret, og det lød følgende: Kontoret for voldsoffererstatning finner det lite sannsynlig at voldtekten har funnet sted. Søknad avslått.

– De skriver svart på hvitt at overgrepet sannsynligvis ikke har funnet sted, og det er hardt å lese. Selvsagt forstår jeg at Kontoret for voldsoffererstatning ikke automatisk kan innvilge alle søknadene de mottar, men her opplever jeg ikke at saken har blitt behandlet grundig nok. For eksempel utelater de viktig bevismateriale i begrunnelsen for avslaget, sier «Marte».

– Tilfeldig og lite grundig

Selv om det ikke foreligger dom i saken, mener Salomon dette er en typisk sak som får innvilget erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

– Vi har sett det den siste tiden, særlig etter sommeren; at det er gjort svært urimelige vedtak. Det vitner om utilstrekkelig kompetanse og lite erfaring hos saksbehandlerne, sier hun.

Hun ba kontoret om å se over saken igjen, og krevde at direktøren skulle lese gjennom. Fem dager senere var klagen behandlet og konklusjonen den samme, uten at direktøren hadde lest gjennom bevismaterialet. Nå er saken anket til erstatningsnemnda for voldsofre.

Erstatningssaker av denne typen er sivile saker, der kravet til bevisføring ikke er like strengt som i retten.

For «Marte» var det å få avslaget svart på hvitt tungt.

– Det handler ikke om pengene, ikke i det hele tatt. Det handler om å bli tatt på alvor. Det er allerede så altfor stor andel av voldtektsofre som ikke tør anmelde i frykt for ikke å bli trodd– dette hjelper ikke, sier hun.

IKKE FORNØYD: Hege Salomon er ikke fornøyd med behandlingen av flere saker de har hatt ved hennes advokatkontor de siste månedene. Foto:  NTB scanpix
IKKE FORNØYD: Hege Salomon er ikke fornøyd med behandlingen av flere saker de har hatt ved hennes advokatkontor de siste månedene. Foto:  NTB scanpix

Frykter kutt

Nå frykter Salomon at ting vil bli verre ved Kontoret for voldsoffererstatning, etter at det ble klart at staten vil redusere de ekstra bevilgningene de fikk etter 22. juli. De kuttene som nå kommer var planlagte kutt, men før 22. juli var kontoret underbudsjettert og saker ble liggende i mange år før de ble behandlet.

– Her bør det ikke kuttes, Kontoret for voldsoffererstatning bør heller styrkes, jeg opplever ikke at kompetansen der er god nok som den er i dag, sier Salomon. 

Direktør ved Kontoret for voldsoffererstatning, Marit Zahl Jonassen, frykter også kuttene som kommer, men mener de i dag gjør en god nok jobb.

– Vår jobb er å forvalte et regelverk, og det prøver vi å forvalte på best mulig måte. Det kan skje menneskelige feil i saksbehandlingen, men jeg mener vi har god kompetanse her på kontoret, sier Zahl Jonassen. 

Hun kan ikke uttale seg om «Marte» sin sak, men understreker at alle sakene blir godt behandlet. 

Venstre og Krf foreslår i sine alternative statsbudsjett å redusere kuttene ved kontoret med henholdsvis 10 og 5 millioner kroner.

– KrF er redd for at kuttet til kontor for voldsoffererstatning vil medføre at færre vil få den hjelpen de trenger, fordi ressursene blir for knappe. Det er derfor viktig å få på plass mer midler til kontoret slik at alle de som har rett på hjelp vil få det, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Krf.

Salomon er likevel ikke helt sikker på om det vil hjelpe.

– Kompetansen må økes. Jeg har den siste tiden sett flere eksempler på det jeg vil kalle slett saksbehandling derfra, og synes det ser ut til at de mangler kompetanse til å kvalitetssikre. Kontoret for voldsoffererstatning feller dom over ofres troverdighet, og det er viktig at man er seg bevisst hvilke menneskelige konsekvenser det kan få at man gir avslag på en slik sak, sier Salomon.