BLE OVERVÅKET: Juristen og politikeren Knut Løfsnes var en av stifterne av Sosialistisk Folkeparti i 1961, og partiets første formann frem til 1969. Foto: NTB scanpix
BLE OVERVÅKET: Juristen og politikeren Knut Løfsnes var en av stifterne av Sosialistisk Folkeparti i 1961, og partiets første formann frem til 1969. Foto: NTB scanpix Foto: Scanpix

– Norsk toppolitiker fikk nordmenn til å jobbe for KGB

KGB-avhopper hevder at Knut Løfsnes ble vervet av sovjetisk etterretning allerede i 1943.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hans mappe hos overvåkingspolitiet var 75 centimeter tykk, og etter hans død utbetalte staten det maksimale erstatningsbeløpet på 350.000 kroner for ulovlig overvåking.

I 1994 sa justisminister Grete Faremo at Klassekampens avsløring av overvåkingen han ble utsatt for, førte til at overvåkingsinstruksen ble endret. I 2001 ba justisminister Odd Einar Dørum hele familien om unnskyldning på vegne av den norske stat.

Ble telefonavlyttet i 13 år

Overvåkingspolitiet (POT) romavlyttet hytta hans i Bamble, avlyttet telefonen hans i 13 år og spanet på ham under møter med KGB-offiserer. Men til tross for at han ble overvåket både privat og i partimessig sammenheng, fikk POT aldri sterke nok beviser på motstandsmannen og partiformannen Knut Løfsnes til at de kunne reise straffesak mot ham.

Over 20 år etter at overvåkingen mot ham startet, møtte han en representant for overvåkingstjenesten som spurte ham ut om kontakten med sovjetiske etterretningsfolk gjennom årene.

POT visste at han hadde hatt kontakt med Gennadij Titov, KGB-toppen som styrte UD-spionen Gunvor Galtung Haavik og senere møtte Arne Treholt i utlandet etter å ha blitt erklært persona non grata i Norge på livstid. Men nøyaktig hva Knut Løfsnes i 1978 fortalte POT om sine KGB-kontakter, er fortsatt en nedlåst hemmelighet i arkivene til Politiets sikkerhetstjeneste.

Klassekampens oppslag om overvåkingen av Knut Løfsnes vakte stor oppsikt. Foto: Ove Rønningsland/Klassekampen
Klassekampens oppslag om overvåkingen av Knut Løfsnes vakte stor oppsikt. Foto: Ove Rønningsland/Klassekampen

Så hvordan var hans kontakt med den sovjetiske etterretningstjenesten KGB?

VI GÅR TILBAKE TIL MARS 1992: Det er bare noen måneder siden avisen Klassekampen publiserte ordrette, avlyttede samtaler og notater som bygde på avlyttede samtaler mellom den tidligere formannen i Sosialistisk Folkeparti (SF), Knut Løfsnes, og sentrale aktører i SF og NKP. Dokumentene beviste ifølge avisen at overvåkingspolitiet drev med systematisk politisk overvåking da Sosialistisk Venstreparti (SV) ble stiftet i 1972.

Et eget utvalg er på denne tiden i gang med en stortingsmelding om overvåking og avlytting, og Løfsnes-saken er en av sakene som havner på utvalgets bord.

I Moskva stiger en 69 år gammel mann inn på nattoget til Riga. Han har i årene etter at han gikk av med pensjon som sjefsarkivar i KGB, renskrevet notatene han gjorde fra 1972 til 1984, mens han hadde tilgang til 300.000 mapper med KGB-hemmeligheter.

Slik så Mitrokhin ut da han hoppet av. Foto: Privat/Churchill Archives Centre
Slik så Mitrokhin ut da han hoppet av. Foto: Privat/Churchill Archives Centre

I begynnelsen var det notater gjemt i skoene, og etter hvert ble det dokumenter og papirer i jakkelommen, med stor fare for å bli avslørt og likvidert. Han har bestemt seg for å hoppe av til Vesten, og ta med seg dokumentene han har gravd ned ved landstedet utenfor Moskva.

Da han ankommer Riga, oppsøker Vasilij Mitrokhin først den amerikanske ambassaden. Men han blir avvist av CIA-representanten han får snakke med, som ikke tror på hans historie.

MI6 fikk opplysninger om nordmenn

Mitrokhin går videre til den britiske ambassaden, der han i møtet med MI6 forteller at han begynte i KGB i 1948, og fra 1956 til 1984 hadde ansvaret for arkivet til KGBs første hoveddirektorat, avdelingen for utlandsspionasjen. MI6 skjønner at informasjonen Mitrokhin sitter på, kan være av uvurderlig betydning, og avtaler et nytt møte med ham måneden etter.

Hovedkvarteret til den britiske etterretningstjenesten MI6, også kjent som Secret Intelligence Service. Foto: Pa Photos/NTB scanpix
Hovedkvarteret til den britiske etterretningstjenesten MI6, også kjent som Secret Intelligence Service. Foto: Pa Photos/NTB scanpix

Til det neste møtet med MI6 i Riga i april 1992 har Mitrokhin med seg 2000 maskinskrevne sider, som en slags «vareprøve» til de britiske hemmelige tjenestene. Dokumentene må utvilsomt ha gjort inntrykk, for han blir fløyet til London, der detaljer om avhoppingen blir planlagt.

På samme tid blåser det til full storm rundt det norske overvåkingspolitiet. Aftenpostens journalist Harald Stanghelle skriver i slutten av april at Stortingets kontrollutvalg har konkludert med at POTs overvåking av Løfsnes har vært ulovlig. Og bare uker senere ber Riksadvokaten Økokrim granske dokumentlekkasjen i Løfsnes-saken.

Det ingen imidlertid vet mens debatten om ulovlig overvåking raser i Norge utover sommeren og høsten 1992, er at Mitrokhins dokumenter, som MI6 får fraktet hjem til Storbritannia i flere operasjoner, inneholder navn og opplysninger om en rekke nordmenn som har vært i kontakt med KGB.

Sammen med Mitrokhin går MI6 gjennom dokumentene, og gjennomfører en omfattende debriefing, før opplysningene deles med samarbeidende tjenester. For det blir de ulike landenes hemmelige tjenesters oppgave å bidra til identifiseringen av hvem som skjuler seg bak KGBs dekknavn og de til dels skyggeaktige beskrivelsene Mitrokhin gir om personene.

TV 2 har sammen med professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Åsmund Egge, gjennomgått Mitrokhin-arkivet som oppbevares hos Churchill Archives Centre i Cambridge. Store deler av det unike materialet ble åpnet for innsyn i juli. Foto: Kjell Persen/TV 2
TV 2 har sammen med professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Åsmund Egge, gjennomgått Mitrokhin-arkivet som oppbevares hos Churchill Archives Centre i Cambridge. Store deler av det unike materialet ble åpnet for innsyn i juli. Foto: Kjell Persen/TV 2

12. MAI 1992 FERDIGSTILLER POT et nytt notat i sak 9153, den tre kvart meter tykke mappen om Knut Løfsnes. Notatet er en sammenfatning av Løfsnes’ forbindelser til sovjetisk ambassadepersonell, og fastslår at fra rundt 1960 var det KGB-residenten selv som i stor utstrekning var Løfsnes’ KGB-kontakt. POT skriver altså en rapport om Løfsnes mens kritikken om overvåkingen av ham og andre på venstresiden vokser.

Hvorfor gjør de det? Kan det skyldes at Løfsnes er omtalt i dokumentene som MI6 i all hemmelighet har sikret seg?

Bak et av dekknavnene til én av de over 30 nordmennene som Mitrokhin omtaler, er det en beskrivelse som er slående lik Løfsnes:

William Colby (senere CIA-sjef) og Herbert Helgesen i Trondheims 17.mai-parade 1945. Foto: Trondheim byarkiv
William Colby (senere CIA-sjef) og Herbert Helgesen i Trondheims 17.mai-parade 1945. Foto: Trondheim byarkiv

«Lan»: Partiløs, deltaker i motstandsbevegelsen, forhenværende medarbeider i den norske militære etterretningstjenesten, vant innpass i den norske kontraspionasjen.

Knut Løfsnes var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og ledet dessuten etterretningsorganisasjonen XUs arbeid i Trøndelag og i Midt-Norge. Etter krigen fikk han jobb i det som senere ble Politiets overvåkingstjeneste (POT), men allerede samme høst ble han innkalt til politiinspektør Asbjørn Bryhn. Han fikk beskjed om å slutte på dagen, har Løfsnes skrevet i selvbiografien «Motstandsmann og politiker: fra XU til SF og Kings Bay»:

«Der er veien og kom deg ut øyeblikkelig. Jeg har ikke tid til mer prat», sa Bryhn og pekte på døra. «Du må selv forstå grunnen».

Faksimile av en av det svenske sikkerhetspolitiets spaningsrapporter om Knut Løfsnes.
Faksimile av en av det svenske sikkerhetspolitiets spaningsrapporter om Knut Løfsnes.

Ble han vurdert som en sikkerhetsrisiko? En av dem som mislikte hans kommunistkontakter var Herbert Helgesen, den trønderske pølsemakeren som ble CIA-agent.

Ble vervet i 1943

I den videre beskrivelsen av motstandsmannen «Lan» står det i Mitrokhins maskinskrevne notater, som ble åpnet for innsyn hos Churchill Archives Centre i Cambridge i juli i år, at han ble vervet av sovjetisk etterretning i Stockholm i 1943.

Under krigen rømte Løfsnes til Sverige under en halsbrekkende flukt da han skjønte at Rinnan-banden hadde avslørt den lokale etterretningsorganisasjonen i Namdalen. I Sverige ble han knyttet til Militærkontoret ved Stockholms-legasjonen, som blant annet hadde ansvaret for norske militære etterretningsoppdrag.

Kan det stemme at han hadde kontakt med sovjetisk etterretning der?

Ifølge SÂPO hadde Løfsnes kontakt med en sovjetisk etterretningsoffiser i Stockholm.
Ifølge SÂPO hadde Løfsnes kontakt med en sovjetisk etterretningsoffiser i Stockholm.

Selvbiografien hans sier ingen ting om det, men i det svenske sikkerhetspolitiet SÄPOs arkiver har TV 2 funnet «mappa» til Løfsnes, der det fremgår at han var i SÄPOs søkelys i 1944 og 1945.

Dagen etter frigjøringsdagen, 9. mai 1945, forfattet SÄPO en rapport om Løfsnes, som starter slik:

«Torsdag 20. april 1944 ved 21-tiden observerte kriminalkonstabel Sjöstedt den sovjetrussiske tjenestemannen Fedor Tjernov på Gamla Drottningsholmsvägen i nærheten av Gubbkärrsvägen i selskap med en for Sjöstedt ukjent mann.»

Asbjørn Sunde føres bort etter domsavsigelse i spionsaken i 1954. Han er blant de norske kommunistene som er omtalt i det topphemmelige Venona-materialet med dekknavnet «Oswald». Foto: NTB scanpix
Asbjørn Sunde føres bort etter domsavsigelse i spionsaken i 1954. Han er blant de norske kommunistene som er omtalt i det topphemmelige Venona-materialet med dekknavnet «Oswald». Foto: NTB scanpix

Rapportskriveren fortsetter med å beskrive hvordan den svenske spaneren fulgte etter den russiske etterretningsmannen og den ukjente, som etter hvert forsvant i en drosje. Spaneren mistet kontakten med den ukjente mannen, men klarte senere å spore opp drosjesjåføren, som kunne fortelle at passasjeren var norsktalende. Han fikk adressen, og det viste seg at det var Knut Løfsnes som bodde der.

Fedor Tjernov ble etter krigen identifisert av amerikansk etterretning i det svært sensitive kodeknekkingsprosjektet Venona som etterretningsoffiseren med dekknavnet «Valentin». Venona-materialet bidro under den kalde krigen til å avsløre flere sovjetiske spioner, men var så hemmelig at det ikke ble brukt i rettssakene som bevis. Også POT sitter på et betydelig Venona-materiale.

TV 2 har i arkivene til Woodrow Wilson International Center for Scholars for øvrig funnet dekrypterte Stockholm-meldinger fra 1943 og 1944 der dekknavnet «Lan» blir nevnt, men ikke identifisert. En melding sendt til Moskva november 1943 omhandler tre norske NKVD-partisaner som har ankommet Sverige, og vil møte den sovjetiske legasjonen. «Jeg avventer dine instrukser», skrives det om «Lan» og partisanene i meldingen til spionsjefen Pavel Fitin.

DEKKNAVN «NORMAN»: Ifølge Mitrokhin-arkivet opprettet KGB kontakt med Johan Strand Johansen i slutten av 1945. Han ble medlem i Einar Gerhardsens koalisjonsregjering som arbeidsminister. Foto: NTB scanpix
DEKKNAVN «NORMAN»: Ifølge Mitrokhin-arkivet opprettet KGB kontakt med Johan Strand Johansen i slutten av 1945. Han ble medlem i Einar Gerhardsens koalisjonsregjering som arbeidsminister. Foto: NTB scanpix

– KGB ga støtte til juristutdannelsen

I Mitrokhins notater om «Lan» heter det at han etter krigen tok eksamen ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, og at KGB-residenturen i Oslo ga ham «materiell tsjekiststøtte» til utdannelsen. Igjen ser opplysningene til å samsvare med Løfsnes, som tok juristutdannelsen i Oslo etter krigen. 

Mitrokhin-dokumentene hevder også at nordmannen med dekknavnet «Lan» bidro til at KGB fikk «tak i Norges forsvarsplan (1947), rapporter fra den norske ambassade i Moskva og diplomatiske dokumenter fra UD». «Lan» skal dessuten gjennom sin «brobygging» sørget for vervingen av en norsk UD-ansatt omtalt som «Nord» og sekretæren «Kari» ved USAs ambassade i Oslo. 

Sekretæren «Kari» blir i Mitrokhin-dokumentene omtalt sammen med andre medlemmer i Asbjørn Sundes gruppe. Motstandsmannen og sabotøren Asbjørn Sunde ble i 1954 pågrepet og dømt for spionasje. 

Ifølge KGB-avhopperen Vasilij Mitrokhin var «Lan», Asbjørn Sunde og Gerhardsen-statsråden Johan Strand Johansen en del av et norsk KGB-agentnettverk, som hovedsaklig besto av kommunister.

Lund-kommisjonen, som gransket påstandene om ulovlig overvåking av norske borgere, kom frem til at sentrale tillitsvalgte i SF, og særlig partiformannen Knut Løfsnes hadde omfattende kontakt med representanter for Sovjetunionen og land i Øst-Europa, også etterretningsagenter. Overvåkingstjenesten mente at KGB-residentene i flere av møtene opptrådte «meget konspirativt».

I 1996 fikk Stortinget overlevert Lund-kommisjonens rapport: Foto: NTB scanpix
I 1996 fikk Stortinget overlevert Lund-kommisjonens rapport: Foto: NTB scanpix

Ble avlyttet «av hensyn til rikets sikkerhet»

Lund-kommisjonen peker videre på at det under telefonavlyttingen av Løfsnes kom frem opplysninger som tydet på at han fikk gradert NATO-informasjon gjennom sin kontakt med sekretæren i Stortinget utenrikskomité, Erik Nord, som var utlånt fra Utenriksdepartementet.

Men telefonavlyttingen styrket ikke mistanken mot Løfsnes.

Da POT ønsket å fortsette telefonavlyttingen av Løfsnes i 1974, kom det frem i begjæringen at POT anså fortsatt telefonkontroll som «påkrevet av hensyn til rikets sikkerhet»: Han var mistenkt for ulovlig etterretningsvirksomhet og brudd på loven om forsvarshemmeligheter. Forhørsretten ga samtykke til fortsatt telefonkontroll i seks måneder.

Deretter opphørte telefonavlyttingen, etter å ha vart i nærmere 13 år.