FAMILIEBEDRIFT: Slakteren Jens Eide er andregenerasjons daglig leder av familiebedriften. Foto: Sunny Paal Sharma / TV 2
FAMILIEBEDRIFT: Slakteren Jens Eide er andregenerasjons daglig leder av familiebedriften. Foto: Sunny Paal Sharma / TV 2
Strømkrisen:

Familiebedriften fikk strømregning på 700.000: Nå krever Høyre tiltak

Strømregningene til slakter Jens Eide i Lillesand har økt med 400 prosent. Nå vil Høyreleder Erna Solberg at staten tar en del av regningen.

Siden 1946 har familiebedriften Jens Eide slakteri AS drevet butikk i Lillesand i Agder. I dag er det andregenerasjon Jens Eide som driver «sjappa», som nå har over 100 ansatte.

Å sørge for gode og trygge arbeidsplasser er noe slakter og daglig leder Jens Eide har funnet mye stolthet i, sier han. Nå frykter han at strømkrisen vil fører til at han må kutte i stillinger.

For i et normalår bruker bedriften mellom 150.000 og 200.000 kroner i månedlige strømutgifter. For året 2019 havnet den totale regningen på to millioner kroner.

Strømregningen økte med 400 prosent

I juni i år havnet regningen på 700.000 kroner, og Eide venter at strømkostnadene vil runde ti millioner kroner for inneværende år.

FAMILIEBEDRIFT: Slakteren Jens Eide er andregenerasjons daglig leder av familiebedriften. Foto: Jens Eide AS
FAMILIEBEDRIFT: Slakteren Jens Eide er andregenerasjons daglig leder av familiebedriften. Foto: Jens Eide AS

Det gir en økning på 400 prosent.

– Det skyldes at vi har større omsetning de kommende månedene, særlig gjennom høsten og inn mot julesesongen, og omsetning og strøm går hånd i hånd i denne bransjen, sier Eide, og utdyper:

– Først skal kjøttet kjøles ned, for så å bearbeides, varmes opp igjen for å bli et produkt, og til slutt skal det kjøles ned igjen. Der forblir det nedkjølt til det havner i butikkhylla.

SVIN: Fire griser henger hos Jens Eide og venter på å bli slaktet. Foto: Sunny Paal Sharma / TV 2
SVIN: Fire griser henger hos Jens Eide og venter på å bli slaktet. Foto: Sunny Paal Sharma / TV 2

Det var Fædrelandsvennen som først skrev om familiebedriftens høye strømkostnader.

Store forskjeller i strømpriser:

På Sørvest-landet ligger snittprisen for strøm på 3,45 kroner per kilowattime (kWh) fredag, og med en makspris på 4,25 kroner, ifølge strømbørsen Nordpool. Lørdag vil snittprisen falle med 82 øre per kWh.

I Sørøst og Vest-Norge vil snittprisen ligge på 2,1 kroner per kWh på lørdagen. Til sammenlikning vil snittprisen i Midt-Norge ligge på 0,014 kroner per kWh samme dag.

Dette krever Høyre av staten

Eide er tydelig på at strømprisene går utover driften, og mener det er på tide at regjeringen kommer med strakstiltak.

Han mener at det må settes et pristak for strømmen på 50 øre per kWh for næringslivet.

– Og den bør jo være lik for hele landet. I tillegg er jo det et ønske om at støtten har tilbakevirkende kraft for inneværende år.

Høyre mener det særlig haster å hjelpe energi-intensive bedrifter, som blant annet slakterier, og Høyreleder Erna Solberg vil nå at staten skal dekke en prosentandel av merkostnadene bedriftene har som følge av de høye prisene.

Hvor mye staten skal bidra med, er Solberg mer ordknapp om.

ORDKNAPP: Erna Solberg på besøk hos slakter Jens Eide. Foto: Sunny Paal Sharma / TV 2
ORDKNAPP: Erna Solberg på besøk hos slakter Jens Eide. Foto: Sunny Paal Sharma / TV 2

– Nøyaktig hvor grensen bør gå i Norge og hvilken prosentandel er det regjeringen som har best grunnlag for å ta stilling til.

TURNÉ: Høyreleder Erna Solberg på sommerturneen i ny Høyre-buss. Foto: Sunny Sharma / TV 2
TURNÉ: Høyreleder Erna Solberg på sommerturneen i ny Høyre-buss. Foto: Sunny Sharma / TV 2

En ordning gjort i praksis

Høyrelederen peker på at dette er en løsning som allerede er gjort til praksis i andre europeiske land, og at en slik ordning ligner på strømstøttemodellen Norge har for private husholdninger.

– Vi skal dekke en andel for de bedriftene som trenger det mest, men ikke alt, fordi det fortsatt skal være incentiver til å spare strøm – eller for næringslivets del – til å investere i ENØK-tiltak, sier Solberg.

Og legger til:

– For denne situasjonen er også en mulighet til å få brettet ut og forsert arbeidet med enøk i næringslivet. En del av disse tiltakene skal bedriftene selvsagt måtte koste selv, men staten har også en rolle i å stimulere til mer av dette.

Fremskynde støtte til husholdningen

Onsdag sa Høyre at de vil kjempe for å fremskynde strømstøtteordningen til husholdningen.

– Staten tar inn veldig mye penger på strøm for øyeblikket. Dette er en inndragning av penger fra norske familier og bedrifter, sa Solberg da.

Partiet vil få opp tempoet på regjeringens plan om å øke strømstøtten til private husholdninger til 90 prosent av alle kostnader over 70 øre, og foreslår at støtten skal ha virkning fra 1. september – altså en måned tidligere enn hva Støres regjering har foreslått.

– Akkurat nå mener vi at prisen har vært høy gjennom sommeren, og at å fremskynde støtteordningen derfor vil være det raskeste tiltaket, sa Solberg.

DET STORE BILDET: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil lytte til bedriftene, men sier det for regjeringen er viktig å se det store bildet. Foto: Erik Edland / TV 2
DET STORE BILDET: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil lytte til bedriftene, men sier det for regjeringen er viktig å se det store bildet. Foto: Erik Edland / TV 2

«Fattig trøst» for bedriftene

I Støres regjering er næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) statsråden som har ansvar for å finne en strømstøtte-løsning for næringslivet.

Også Vestre sier det for regjeringen er viktig å lytte til bedriftene, men presiserer likevel at det store bildet i norsk økonomi er at det går veldig godt.

– Vi har rekordlav arbeidsledighet; det er mangel på arbeidskraft; det er store investeringer på gang, og vi er bekymret for at inflasjonen kan løpe løpsk og at vi får for stort press i norsk økonomi. Da må vi vurdere eventuelle støtteordninger til næringslivet opp mot det bildet i norsk økonomi, sier han til TV 2.

Videre sier næringsministeren at det forståelig nok er «en fattig trøst for de bedriftene som opplever dette som vanskelig». Men:

– Det er regjeringens oppgave å sørge for trygg økonomisk styring, og ikke komme med hastetiltak som gjør at vi forverrer denne situasjonen.