HØSTBØLGE: Både i 2020 og 2021 begynte smitten å øke ved skolestart og varte utover høsten. Foto: Thomas Evensen / TV 2
HØSTBØLGE: Både i 2020 og 2021 begynte smitten å øke ved skolestart og varte utover høsten. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Dette avgjør om vi får en høstbølge i Norge

De siste to årene har koronasmitten skutt i været etter sommerferien. I år tror FHI at situasjonen kan bli annerledes.

Fellesferien går mot slutten, og snart skal mange nordmenn vende tilbake til hverdagen. Det fører til økt aktivitet i befolkningen, og større risiko for smittespredning.

Det er likevel ikke sikkert at det vil bli en kraftig høstbølge i Norge, slik man har sett de siste to årene.

– Det kan hende at vi får en stigning i smitten når folk er tilbake fra ferie, men det er usikkert hvor omfattende denne bølgen blir, sier Geir Bukholm, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

FØLGER MED: FHI følger nøye med på hvordan smitten utvikler seg i Norge og resten av verden. Foto: Bjørnar Varpeide / TV 2
FØLGER MED: FHI følger nøye med på hvordan smitten utvikler seg i Norge og resten av verden. Foto: Bjørnar Varpeide / TV 2

Bølgen kommer senere

Koronaviruset har herjet både i Norge og Europa denne sommeren, men flere steder er smitten nå på god vei ned.

– Sommerbølgen har avtatt de siste tre ukene. Denne utviklingen har også fortsatt sist uke, sier Bukholm.

Ettersom det har vært mye smitte i sommer, tror FHI at vi vil få en noe senere høstbølge enn tidligere.

– Uavhengig av om smitten øker litt etter ferien, tror vi det er sannsynlig at vi får en sen høstbølge, og eventuelt en vinterbølge, sier Bukholm.

To viktige faktorer

Den viktigste faktoren som avgjør hvorvidt smitten igjen vil blomstre i høst er hvor lenge immuniteten holder seg i befolkningen.

– Vi vet at immunitet mot smitte avtar i løpet av få måneder, og da vil vi lett kunne få en ny bølge, sier Bukholm.

GOD BESKYTTELSE: FHI mener befolkningen fortsatt har god beskyttelse mot korona. Foto: Aage Aune / TV 2
GOD BESKYTTELSE: FHI mener befolkningen fortsatt har god beskyttelse mot korona. Foto: Aage Aune / TV 2

Det er likevel liten risiko for at dette vil føre til at mange blir veldig syke.

– Sykdomsbyrde-effekten av slike nye bølger blir stadig svakere fordi befolkningens beskyttelse mot alvorlig sykdom hele tiden blir bedre, dels på grunn av vaksinering og dels på grunn av gjennomgått sykdom, sier Bukholm.

I tillegg vil det være avgjørende om man etter hvert vil få nye virusvarianter, som er mer smittsomme og omgår immuniteten i befolkningen.

– Dersom de nye virusvariantene likner på de variantene vi ser nå, blir kanskje ikke effekten så stor, men hvis de nye variantene avviker mye, vil effekten bli større, sier Bukholm.

Flere skal få fjerde stikk

For å sikre at befolkningen er godt beskyttet mot alvorlig sykdom har FHI anbefalt at alle over 75 år tar en fjerde dose.

Hittil har over 128 000 tatt sitt fjerde stikk, og det er ventet at dette vil ta seg opp i ukene fremover.

VAKSINERING: Flere kommuner er i gang med vaksinering med fjerde dose. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2
VAKSINERING: Flere kommuner er i gang med vaksinering med fjerde dose. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Bukholm sier at også de mellom 65 til 74 vil få tilbud om et fjerde stikk, men at det fortsatt er uavklart når dette vil skje.

– Det er flere muligheter her. Det ene alternativet er å gi dette i løpet av september eller oktober, eller så kan de få tilbud etter at vi er ferdig med aldergruppen over 75 år, sier Bukholm.

I Storbritannia har helsemyndighetene bestemt at alle over 50 år skal få tilbud om en fjerde dose. Også i Danmark planlegger man for at alle over 50 år kan ta et fjerde stikk.

– Hvorfor vil man ikke tilby denne aldersgruppen en fjerde dose i Norge?

– Vi ser at gruppen under 65 år fortsatt er veldig godt beskyttet mot alvorlig sykdom, sier Bukholm.