SKUFFET: Olje- og energiminister Terje Aasland har bedt kraftprodusentene om å skru igjen kranene. Her er han under et intervju om Norges satsning på havvind. Foto: Kristian Myhre / TV 2
SKUFFET: Olje- og energiminister Terje Aasland har bedt kraftprodusentene om å skru igjen kranene. Her er han under et intervju om Norges satsning på havvind. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Historisk lav fyllingsgrad – likevel triples eksporten

Olje- og energiministeren er skuffet over at kraftprodusentene ikke har spart mer på vannet i magasinene. I forrige uke spratt strømeksporten i været.

Det viser en fersk rapport om kraftsituasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NTB har fått tilgang til tallene som ligger bak søylediagrammene i rapporten.

De viser at nettoeksporten av strøm gjennom utenlandskablene fra det sørlige Norge lå på 202 gigawattimer i uke 29 – opp fra bare 62 gigawattimer i uke 28. Det er en økning på 326 prosent.

Økningen kommer til tross for at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) nylig gikk ut med klar beskjed til kraftprodusentene om å spare på vannet for å fylle magasinene fram mot vinteren.

Store prisforskjeller

Samtidig må folk i Sørvest-Norge betale utrolige fire kroner og 22 øre for en kilowatttime med strøm. Det er ny sommerrekord med klar margin.

– Ingen kunne forestilt seg noe slikt for få år siden. Det er helt ufattelig, sier redaktør Gert Ove Mollestad i bransjenettstedet Montel til TV 2.

Kartet under viser at prisen torsdag blir dobbelt så høy i sørvest som på Vest- og Østlandet. Og prisen er utrolige 236 ganger høyere i sør enn i Nord-Norge.

Forklaringen er sammensatt. Lavt nivå i magasinene og eksporten til Europa gjør at norske priser er tett knyttet til europeiske priser. Når Russland varsler stans i gasseksporten til EU, skyter prisene i taket.

– I tillegg er det lav lav vindkraftproduksjon, sier Mollestad.

– Krevende

Energiministeren beskriver situasjonen som svært krevende. I verste fall kan man måtte innføre rasjonering.

– Vi er klar til å iverksette ytterligere tiltak hvis situasjonen forverrer seg, sier Aasland til NTB.

Strømeksporten er likevel vesentlig lavere enn normalen. I uke 29 lå den på omtrent to tredeler av snittet de siste ti årene, og så langt i år har nettoeksporten fra Sør-Norge vært 77,5 prosent lavere enn i samme periode i fjor.

Samtidig viser den ukentlige vannmagasinstatistikken fra NVE at fyllingsgraden i vannmagasinene i Norge lå på 65,1 prosent ved utgangen av forrige uke.

Det er en økning én prosentpoeng fra uka i forveien, selv om normalen de siste 20 årene har vært vesentlig høyere – med en fyllingsgrad på 73,3 prosent som median på denne tida av året.

Problemet er vannmagasinene i øst og i sør.

Mens fyllingsgraden er godt over normalen i Nord-Norge og Midt-Norge, lå den på bare 48,3 prosent i Sørvest-Norge ved utgangen av uka. Det er det laveste nivået som er målt i uke 29 de siste 20 årene. Nivået er uendret fra uke 28.

I Øst-Norge lå fyllingsgraden på 66,9 prosent, marginalt opp etter å ha falt til 66,6 prosent uka i forveien. Også dette er det laveste som er målt i uke 29 de siste 20 årene.

Fare for rasjonering

Situasjonen fikk allerede i mai Statnett til å endre vurderingen av kraftsituasjonen i Sør-Norge fra grønt til gult nivå. Det betyr at risikoen har økt for rasjonering til vinteren. På grønt nivå vurderes risikoen for rasjonering til under fem prosent, mens den på gult nivå er under 20 prosent.

Aasland har nå fulgt opp med en egen rapporteringsordning for de store kraftprodusentene. Den trer i kraft 1. august og skal gjelde til neste sommer.

– Det er viktig informasjon for å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Fyllingsgraden er fremdeles lav, konstaterer Aasland.

– Er du skuffet?

– Ja, jeg hadde jo gjerne sett at de holdt igjen vannet og sørget for at de fikk en økning i magasinkapasiteten. Beskjeden til kraftprodusentene er veldig klar: Nå er det om å gjøre å holde igjen vannet.

Vurderer restriksjoner

Aasland trekker fram to tiltak som aktuelle hvis situasjonen forverrer seg:

* restriksjoner på magasindisponeringen, for eksempel innføring av et minstekrav til magasinfylling

* eksportrestriksjoner

– Eller en kombinasjon av dette. Alt kan være relevant, sier Aasland.

Samtidig presser opposisjonen hardt på for å få regjeringen til å ta kontroll.

– Regjeringen kan ikke sitte og vurdere situasjonen så mye lenger, sier Lars Haltbrekken i SV.

– Den lave fyllingsgraden tyder på at det må stilles midlertidige krav til kraftselskapene om høyere magasinfylling. Samtidig må de raskt komme med forslag til en forbedret strømstøtte. Folk trenger nå trygghet for vinteren.

Rødts Sofie Marhaug kaller situasjonen urovekkende.

– Regjeringens «vente og se»-strategi fungerer ikke, og vinteren og vårens spekulasjon i salg når prisene er høye, straffer oss nå, sier hun.

Dystert bakteppe

Det er Russlands angrepskrig mot Ukraina som er bakteppet for krisen.

Mens EU og Norge har innført kraftige økonomiske sanksjoner mot Russland som svar, har Russland kuttet gassleveransene til Europa til under 30 prosent av normalen.

Det har sendt gassprisene til himmels, noe som smitter over på strømprisene sør i Norge.

Torsdag er det ventet en snittpris på 4,22 kroner i Sørvest-Norge, der fyllingen av vannmagasinene er lavest. Det er tidenes høyeste strømpris og mer enn elleve ganger så mye som snittet de siste årene.

Samtidig øker frykten for at knappheten på gass skal tvinge europeiske land til å stenge industrianlegg og sende kontinentet inn i resesjon til høsten.

Aasland er klar på at forsyningssikkerheten nå må settes i høysetet.

– Usikkerheten knyttet til gass og situasjonen i Europa har tiltatt, advarer han.