MAT: Nordmenn kastet 85 kilo mat i 2020. Fremtiden i våre hender mener det må komme en lovgivning for å få ned matsvinnet. Foto: Marte Christensen/TV 2
MAT: Nordmenn kastet 85 kilo mat i 2020. Fremtiden i våre hender mener det må komme en lovgivning for å få ned matsvinnet. Foto: Marte Christensen/TV 2

Kaster mat som kunne mettet en million mennesker

Samtidig som matprisene stiger og verden er på vei inn i en global matkrise, kaster nordmenn enorme mengder mat. – Uakseptabelt, sier fagrådgiver.

Det var nok problemer med å sikre mat til verdens innbyggere før krigen i Ukraina. Samtidig mener FN at situasjonen fremover bare vil forverre seg.

Problemene bidrar til at prisene på mat skyter i været. Det siste året har prisene her til lands økt med fem prosent, viser tall fra SSB.

– Det er en veldig sammensatt situasjon, hvor vi hadde ganske høye priser og en vanskelig forsyningssituasjon før invasjonen av Ukraina, sier daglig leder Christian Smedshaug i Agri Analyse til TV 2.

BUFFER: Det er lite buffer i det globale forsyningssystemet, sier Christian Smedshaug. Foto: TV 2
BUFFER: Det er lite buffer i det globale forsyningssystemet, sier Christian Smedshaug. Foto: TV 2

Han viser til tørke i Nord-Amerika og vått vær i deler av EU. Det medførte til en litt stresset forsyningssituasjon i utgangspunktet, før krigen inntraff.

– Jordbruk er værlotto

Ukraina er en av verdens største produsenter av korn og en av verdens viktigste matprodusenter.

På grunn av krigen har Russland blokkert havnene som sikrer eksport av det viktige kornet til verdensmarkedet.

Ukraina og Russland undertegnet fredag en avtale om korneksport, med mål om å dempe den globale matkrisen.

Det er også en annen årsak til hvorfor forsyningssituasjonen har blitt slik som den er nå, sier Smedshaug.

– Jordbruk er jo en form for værlotto, hvor været spiller en viktig rolle fra år til år. Du vet aldri hvordan avlingene blir.

Smedshaug peker også på en annen faktor som det kanskje fokuseres lite på. Nemlig lite lager og beredskap hos importlandene.

– Så vi har lite buffer i det globale forsyningssystemet til å håndtere dette.

Stort problem

Samtidig som prisene stiger kaster nordmenn enorme mengder spiselig mat.

– I Norge har vi allerede en frivillig bransjeavtale som har kommet godt på vei for å redusere matsvinn, men vi kaster fortsatt for mye, sier fagrådgiver Emil Beddari i Fremtiden i våre hender til TV 2

Tall fra NHO mat og drikke viser at nordmenn kastet 85 kilo spiselig mat per person i 2020.

MATSVINN: Emil Beddari mener det ikke lenger kan være frivillig å drive med kutt i matsvinn. Foto: TV 2
MATSVINN: Emil Beddari mener det ikke lenger kan være frivillig å drive med kutt i matsvinn. Foto: TV 2

Ifølge Beddari tilsvarer det en femtedel av maten man spiser i løpet av et år. Det kunne mettet over en million mennesker, ifølge Fremtiden i våre hender.

– Vi står på trappene til en matkrise og klimakrise, i alle fall internasjonalt. Når dette med matkasting er et så stort problem, tenker vi det ikke lenger kan være frivillig å drive med kutt.

Beddari mener en lovgivning vil kunne føre til at alle bidrar til å redusere matsvinnet.

– Med en helhetlig lovgivning vil vi få en mulighet til å redusere matsvinnet hele veien, fra bonden og fiskeren via grossister og dagligvare til forbrukeren i sluttleddet.

– Uakseptabelt

Beddari forteller at det er husholdninger som er den største enkeltposten for matsvinn. De står for litt under halvparten av alt matsvinn.

– Matproduksjon er noe av det mest klimapåvirkende vi gjør. Ettersom det står for rundt en tredel av klimagassutslippene, sier Beddari.

Han legger til:

– Det er på en måte greit at matproduksjon står for en så stor del av klimautslippene, for det er en så grunnleggende ting. Men når vi kaster så mye som vi gjør i Norge, er det uakseptabelt.