Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair mener det er helt avgjørende at SAS møter pilotene med gode nyheter under forhandlingene på onsdag. Foto: Frode Hoff / TV 2
Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair mener det er helt avgjørende at SAS møter pilotene med gode nyheter under forhandlingene på onsdag. Foto: Frode Hoff / TV 2

Ekspert forklarer: – Dette må SAS levere på

Ekspert tror ikke SAS sin fremtid vil påvirke flytilbudet til reisende nevneverdig.

SAS-streiken fortsetter onsdag på sin niende dag.

Det er like mange dager siden partene var på talefot, men i dag møtes de igjen på næringslivets hus i hjerte av Stockholm.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair mener det er helt avgjørende at SAS møter pilotene med gode nyheter.

– De indikasjonene som SAS har kommet med tyder på at selskapet er villig til å komme med innrømmelser, som igjen kan lede til en løsning mellom partene, sier Elnæs til TV 2.

Om det likevel ender med konkurs mener Førsteamanuensis Espen Andersen hos BI at flytilbudet til reisende ikke vil endres nevneverdig. Mer under.

Kjemper ikke om kroner og ører

Pilotenes representanter kjemper ikke om flere kroner og øre for sine medlemmer, men om hvorvidt de SAS-pilotene som ble sagt opp under pandemien skal ha en gjeninntredelsesrett, og hvor de har samme arbeidsvilkår som før oppsigelsen.

Elnæs utdyper og forklarer at pilotforeningene ønsker å ha kontroll på kollektivavtalene som er gjort for de to datterselskapene SAS Connect og SAS Link.

SAS-streiken kort forklart:

  • 4. juli falt meklingen mellom SAS-ledelsen og pilotenes fagforening sammen. Som følge av det ble 900 SAS-piloter tatt ut i streik, og majoriteten av flyselskapets flåte er inaktiv.I
  • Årsaken skyldes uenighet i arbeidsvilkår der pilotene krever at tariffavtalen også skal gjelde for piloter tilknyttet SAS Link og SAS Connect, samt at ansatte som ble sagt opp pandemien hentes tilbake av selskapet.
  • Ifølge SAS og fagforeningenes tall rammes mellom 30.000 og 45.000 passasjerer hver dag.
  • SAS taper mellom 100-130 millioner kroner, ifølge selskapets egne estimat.

Pilotene som tilknyttet de to underselskapene er organisert i en fagbevegelse i Danmark som ikke er inne i SAS-systemet. Pilotforeningen krever at denne avtalen føyes inn i deres systemer, slik at de har en totalavtale som regulerer arbeidsforholdene til alle pilotene i SAS.

– Dette må SAS levere på. Hvis de ikke gjør det, kan det bli veldig komplisert å komme i mål.

Elnæs forklarer at mens pilotene kjemper om like arbeidsvilkår, kjemper SAS om å overleve. Foto: Erik Edland / TV 2
Elnæs forklarer at mens pilotene kjemper om like arbeidsvilkår, kjemper SAS om å overleve. Foto: Erik Edland / TV 2

Tærer på pengekassa

Men mens pilotene kjemper om like arbeidsvilkår for alle piloter under SAS-paraplyen, streber SAS etter å redusere egne kostnader for å være konkurransedyktige.

– Vi må huske på at SAS skal gjennom en rekonstruksjon, hvor de må forhandle med kreditorer og investorer, som gjør at de også må ha noe som gjør at dette er gjennomførbart.

Tidligere i år presenterte flyselskapet SAS Forward. En spareplan som legger til rette for at selskapet skal redusere årlige kostnader med 7,5 milliarder svenske kroner.

I tillegg er SAS avhengig av å komme til enighet med nåværende kreditorer, samt hente inn nye investorer.

– Hvis streiken koster selskapet 100- 130 millioner kroner daglig, og at selskapet hadde rundt 7 milliarder på bok mot slutten juni, og at det har gått med 1 milliard hittil, er det klart at dette tærer veldig på kassa til SAS, påpeker Elnæs.

Likevel, understreker Elnæs, er det viktigste hva kreditorer, potensielle investorer og markedet har av tiltro til rekonstruksjonen.

– Vil de fly med SAS fremover? Det er veldig viktig at SAS kommer i havn med dette her på meget kort tid.

Flyanalytiker og førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
Flyanalytiker og førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Men hva om de går konkurs?

– Hvis SAS skulle gå under vil flytrafikken dekkes av andre selskaper, og det vil skje ganske fort.

Det slår Espen Andersen fast. Han er flyanalytiker og førsteamanuensis ved Institutt for strategi ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Andersen forklarer at som følge av streiken, hvor 900 SAS-piloter er tatt ut, er det ikke kapasitet i markedet.

– Så nå er jo prisene svært høye mens streiken pågår. Etterpå vil det jo normalisere seg, sier han til TV 2.

Hva skjer med Eurobonusen?

Men selv om trafikken sikres av et annet flyselskap ved en eventuell konkurs, er det et spørsmål om hva som skjer med Eurobonusen.

Ifølge Andersen er Eurobonus-databasen en veldig viktig del av SAS sin bedriftsmodell.

– Man har organisert opp et kundegrunnlag der som er lojalt.

– Det er klart at hvis et flyselskap som Lufthansa kjøper opp Eurobonus-databasen, tilbyr de samme tjenestene inn i sitt nettverk, og reetablerer et nettverk mot Norden med det som kundegrunnlag, vil den Eurobonus-databasen være ganske verdifull.

LES OGSÅ: Har over én million bonuspoeng hos SAS – dette grepet tar han nå

SAS-fly står stille på Gardemoen lufthavn under SAS pilotenes streik. Foto: Annika Byrde / NTB
SAS-fly står stille på Gardemoen lufthavn under SAS pilotenes streik. Foto: Annika Byrde / NTB

Derfor investerer danskene i SAS

Andersen forklarer at flyselskapet er avhengig av fersk kapital gjennom investorer, om det skal være håp for videre drift.

– Vi snakker gjerne om industrielle og finansielle investorer, der finansielle investorer er ute etter å tjene penger. En industriell investor har andre årsaker til å investere.

Og en mulig industriell investor er vår nabo i sør: Danmark.

– SAS er veldig viktig for Kastrup lufthavn, som igjen er veldig viktig for København, og til dels Malmø, som forretningssentrum.

Ifølge Andersen stod SAS for rundt 80 prosent av transitt-trafikken på Kastrup i 2017, og er derfor i særklasse det viktigste flyselskapet for Kastrup, og derfor også for København.

– Danskene har signalisert at de er villig til å investere i SAS, de kommer antageligvis til å havne på med en eierandel på rundt 30 prosent, sier Andersen som påpeker at landet kan være villig til å investere mer.