ETTERFORSKNING: Etter at et regnbueflagg ble påtent i helgen, startet politiet opp en etterforskning. Illustrasjonsfoto: Sorosh Sadat / TV 2
ETTERFORSKNING: Etter at et regnbueflagg ble påtent i helgen, startet politiet opp en etterforskning. Illustrasjonsfoto: Sorosh Sadat / TV 2

Reagerer på politiets håndtering: – Absurd

To separate hendelser, som ble håndtert av Oslo-politiet i helgen, har skapt heftig debatt.

Fredag kveld fant Oslo-politiet et stort, utbrent regnbueflagg på Haugenstua. I etterkant bekreftet politiet til Avisa Oslo at de startet etterforskning av hatkriminalitet etter hendelsen.

Lørdag brant Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) koranen på fire ulike steder i hovedstaden. Da sa politiet at de har forståelse for at dette provoserer mange, men at det er en lovlig ytring.

At politiet håndterer to tilsynelatende like hendelser så ulikt, møter sterk motstand.

Les om politiets vurdering av hendelsene lenger ned i saken.

– Kjempeskummelt

Blant dem som har engasjert seg i saken, er den profilerte forsvarsadvokaten Geir Lippestad.

– Mitt juridiske hode er enige med muslimer som spør hvorfor brenning av koranen ikke likestilles med brenning av regnbueflagg, skriver han på Twitter.

REAGERER: Geir Lippestad er forsvarsadvokat og politiker for Partiet Sentrum. Han mener politiet må være konsekvente i saker om hatkriminalitet. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
REAGERER: Geir Lippestad er forsvarsadvokat og politiker for Partiet Sentrum. Han mener politiet må være konsekvente i saker om hatkriminalitet. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Han viser til at diskriminering som følge av seksuell legning og religion likestilles i straffelovens § 185, som omhandler hatefulle ytringer. Derfor reagerer Lippestad på hvorfor ikke begge helgens hendelser håndteres likt av politiet.

– Etter Pride-flagget gikk politiet umiddelbart ut og sa at de ville undersøke hendelsen knyttet til hatkriminalitet. Da sender politiet et signal om dette ikke er greit og at de tar hendelsen på alvor, utdyper Lippestad til TV 2.

At politiet ikke gjorde det samme etter Sians koranbrenning, mener han er urovekkende.

– Forskjellsbehandler

– At politiet forskjellsbehandler på denne måten er kjempeskummelt. Da risikerer vi at folk mister respekten for Grunnloven og at det blir en grobunn for hat, sier han.

Lippestad har forståelse for at masseskytingen på CJ. Hambros plass, hvor to personer mistet livet og 21 ble skadd, gir brenningen av regnbueflagget en alvorlig kontekst.

Det mener han koranbrenningen også har, og viser blant annet til at Philip Manshaus åpnet ild i en Moské i Bærum i 2019.

– Dette førte ikke til at politiet så SIANs koranbrenning i ny kontekst. Det er viktig at politiet ikke forskjellsbehandler hvem som vernes av grunnloven og hvem som rammes av straffeloven, sier Lippestad.

KONTEKST: Geir Lippestad har forståelse for at masseskytingen på CJ. Hambros plass gir brenningen av regnbueflagget en alvorlig kontekst. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
KONTEKST: Geir Lippestad har forståelse for at masseskytingen på CJ. Hambros plass gir brenningen av regnbueflagget en alvorlig kontekst. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Vil ikke være politisk

– Jeg forstår at håndteringen av dette kan oppleves som urimelig, påfallende og vanskelig å forstå, sier politiadvokat Kai Spurkland i Oslo politiet til TV 2.

Han har jobbet med hatkriminalitet i en årrekke, og viser til at hatkriminalitet i den offentlige samtalen kan favne bredt, mens begrepet etter straffeloven er tydeligere avgrenset:

Hatefulle ytringer regnes som straffbare dersom de er rettet mot en person eller en gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering og kjønnsidentitet eller nedsatte funksjonsevne.

HATKRIMINALITET: Kai Spurkland kjenner ikke status på helgens saker, men uttaler seg på generelt grunnlag med mange års erfaring med hatkriminalitet i politiet. Foto: Privat
HATKRIMINALITET: Kai Spurkland kjenner ikke status på helgens saker, men uttaler seg på generelt grunnlag med mange års erfaring med hatkriminalitet i politiet. Foto: Privat

Etter straffeloven har ikke religioner, institusjoner eller ideologier – uavhengig av hvor hatefull ytringen er – det samme vernet.

– Brenning av koranen oppleves som en hatefull ytring mot religionen islam, og derfor hverken kan eller skal politiet etterforske det. Brenning av et Pride-flag havner litt mer i en gråsone, mener politiadvokaten.

Han avviser derfor kritikken om at politiet forskjellsbehandler i de to sakene.

– At politiet blir politiske ved å prioritere en sak over en annen, stemmer ikke. Det handler om at vi må forholde oss til hvor de strafferettslige grensene går, nettopp for å unngå det, sier han.

Advokat Geir Lippestad er imidlertid ikke den eneste som setter spørsmål ved politiets håndtering.

Ber politiet revurdere

Ekstremismeforsker Lars Gule ved OsloMet mener politiets ulike kommunikasjon i de to sakene er særdeles problematisk.

– Nå må pinadø politiet sørge for en langt mer ensartet holdning i slike saker. Dette oppleves som diskriminering av mange muslimer og kan bidra til å øke forskjellene mellom grupper i samfunnet, sier han.

INKONSEKVENT: Lars Gule mener det må bli slutt på politiets inkonsekvente kommunikasjon i disse sakene. Foto: Geir Olsen / NTB
INKONSEKVENT: Lars Gule mener det må bli slutt på politiets inkonsekvente kommunikasjon i disse sakene. Foto: Geir Olsen / NTB

Prinsipielt mener Gule at flaggbrenning ikke bør regnes som hatkriminalitet, selv om det provoserer, støter og sårer mange. Han er likevel mer opptatt av at slike ytringer behandles så likt som mulig.

– Når politiet etterforsker brenningen av et Pride-flagget som hatkriminalitet, bør de revurdere sin holdning til koranbrenningen. Det er absurd å vurdere skjending av to symboler så forskjellig, sier Gule.

I likhet med Lippestad peker han også på at begge hendelsene skjer med et alvorlig bakteppe.

– Brenning av Pride-flagget finner sted kort tid etter at mange har en opplevelse av et angrep på skeive gjennom skytingen. Om politiet tar det med i vurderingen, bør de gjøre det samme med koranbrenningen, sier Gule og fortsetter:

– Den skjer som en del av en omfattende og aggressiv kampanje mot muslimer, som også inneholder mye skremmende og rasistisk retorikk.

Slik vurderes koranbrenning

– Hva tenker du om at håndteringen av disse sakene kan føre til at muslimer føler seg forskjellsbehandlet av politiet?

– Det er bekymringsfullt at politiet kan skape den effekten, men politiet kan ikke gå på tvers av loven for å unngå det heller, sier politiadvokat Spurkland.

Han understreker at han ikke kjenner status på oppfølgingen av helgens to saker, men uttaler seg på generelt grunnlag om hvordan politiet jobber med denne typen saker.

TV 2 har spurt politiet om hva som er status i etterforskningen av flagg-brenningen på Haugenstua, men har så langt ikke fått svar.

Selv om koranbrenning i seg selv ikke gir grunnlag for å etterforske, finnes det unntak. Politiadvokaten viser til at dersom noen holder en appell motivert av hat mot muslimer, samtidig som de brenner koranen, kan det være straffbart.

– SIAN har blitt anmeldt flere ganger for ting de har sagt og skrevet, og da er vi pliktet til å etterforske. De har også blitt dømt for noe de skrev i en løpeseddel, men frifunnet i Lagmannsretten for veldige grove ytringer, sier han.

Han forstår at politiet kan oppfattes inkonsekvente etter helgen, men mener at dette handler om ulike av saker.

– Vi beskytter SIANs rett til å ytre seg under en demonstrasjon, men kan også starte opp en etterforskning av de samme personene i etterkant, dersom vi mistenker at noen av ytringene bryter med loven, sier han.

Slik vurderes Pride-flaggbrenningen

Politiet står overfor samme vurdering når et regnbueflagg blir brent som de gjør når koranen tennes på: Hvordan skal dette tolkes?

– Det kan tolkes som et hat mot skeive personer, eller som et hat mot politikken, som for eksempel en kritikk av kjønnsundervisningen i barneskolen, sier Spurkland.

Førstnevnte kan være straffbart, mens sistnevnte ikke er det.

– Å brenne et regnbueflagg kan i større grad regnes som en negativ ytring som er rettet mot personer i det skeive miljøet, fremfor den politiske bevegelsen. Derfor vil dette i større grad kunne mistenkes være en straffbar krenkelse av skeive personer, sier han.

Samtidig understreker han at terskelen for at noe skal oppfattes som hatkriminalitet er svært høy uavhengig av hvem ytringene rettes mot.

– Selv om brenning av flagg retter seg mot skeive personer, er det av erfaring heller ikke en grov nok ytring i seg selv til å bli sett på som et lovbrudd. Derfor vil det overraske meg veldig om denne saken ikke blir henlagt, sier han.

Ny problemstilling

Politiadvokaten vurderer at politiet har håndtert en rekke saker med skjending av religiøse symboler opp gjennom årene. Saker knyttet til regnbueflagget, mener han er mer upløyd mark.

– Ved å vurdere om det er grunnlag for å starte opp en etterforskning av slike saker kan vi gjøre undersøkelser, og ta stilling til sakene på en bedre måte, mener Spurkland.

Akkurat som Lippestad og Gule peker på, sier han at masseskytingen på CJ. Hambros plass i Oslo kan også spille inn på politiets prioritering av de to sakene.

– Om en sak får mye oppmerksomhet, kan det være en medvirkende årsak til at vi starter opp etterforskning. I lys av skytingen, er det også mer nærliggende å tro at det kan dreie seg om hatkriminalitet.

Selv om han mener politiet står på trygg grunn etter begge helgens hendelser, vedgår han at dette er et krevende område for politiet.