BER OM UTREDNING: For å være forberedt på det verst tenkelige vil NVE at Statnett utarbeider tiltak som kan iverksettes ved en «svært anstrengt kraftsituasjon». Foto: Håvard Smeland
BER OM UTREDNING: For å være forberedt på det verst tenkelige vil NVE at Statnett utarbeider tiltak som kan iverksettes ved en «svært anstrengt kraftsituasjon». Foto: Håvard Smeland

Har aldri skjedd i Norge. Nå ses det på muligheten

De som tar en titt på strømregningen sin i dag, vil oppdage at situasjonen egentlig er verre enn noen gang. Nå vil NVE ha utredet ulike grep.

Kraftmarkedet er nå så utfordret at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bedt Statnett om å utrede tiltak dersom det skulle oppstå en «svært anstrengt kraftsituasjon».

I et brev ber de derfor om at Statnett innen 1. oktober utreder behovet for tiltak som skal håndtere en slik utvikling.

– Dette er for å være før var, i tilfelle det verste skulle skje, sier direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg, til TV 2 om brevet.

BER OM UTREDNING:: Inga Nordberg, direktør for energi og konsesjonsavdelingen i NVE. Foto: NVE
BER OM UTREDNING:: Inga Nordberg, direktør for energi og konsesjonsavdelingen i NVE. Foto: NVE

– Hva er det verste som kan skje?

– At vi fortsetter å få veldig lite snø og tørt vær. Et år som er tørt hele veien, samtidig som energisvikt i Europa gir mindre importmuligheter. I en normalsituasjon er det ikke noe problem for Norge å importere, og vi tror det vil bli behov for det i perioden som kommer.

– Ulike scenarioer

I mai hevet Statnett, som har ansvaret for forsyningssikkerheten av for strøm i Norge, farenivået i Sør-Norge til gult nivå. Bakgrunnen er nettopp muligheten for at Norge ikke har nok egen strøm frem til snøen smelter neste vår, og at kraftmangelen i Europa gjør det vanskelig for Norge å importere strøm.

Når farenivået heves, øker også faren for strømrasjonering i Norge. Det er et av tiltakene som nå vil utredes.

Nordberg i NVE understreker at sannsynligheten for at det faktisk blir strømrasjonering i Norge, er lav.

– Det har vært reell fare for det flere ganger historisk sett, men det har gått bra. Vi mener sannsynligheten er lav, men samtidig er det mye som er veldig væravhengig, og derfor forbereder vi oss på ulike scenarioer.

– Hva innebærer strømrasjonering for vanlige folk?

– Da er det en klar prioritering som ligger til grunn i beredskapsregelverket, og det er helse og de viktigste tingene som er førsteprioritet. Og så må vi gå gjennom og se på de praktiske rasjoneringsplanene. Det vil jo sannsynligvis bli i kortere perioder og på mindre avgrensede områder at rasjonering er aktuelt. Men før vi kommer dit er det lagt detaljerte planer og kommunisert ut tydelig til befolkningen.

Allerede i februar varslet NVE høye strømpriser resten av året. Faktisk har strømprisen aldri vært høyere enn den har vært så langt i sommer. Ekspertene tror det skal bli verre.

Strømekspert og analysesjef, Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, mener nemlig at situasjonen i vinter kan bli en helt annen enn den vi så sist.

– Allerede nå er prisene høyere enn i vinter, men mange merker det ikke fordi man har så lite forbruk nå. Så strømregningene utover høsten kan bli virkelig ille.

EKSPERT: Strømekspert og analysesjef, Tor Reier Lilleholt i Volue Insight Foto: Volue Insight
EKSPERT: Strømekspert og analysesjef, Tor Reier Lilleholt i Volue Insight Foto: Volue Insight

Mellom 2,5 og 3 kroner per kWh

Lilleholt mener det mest sannsynlige scenarioet er et hvor det ikke blir strømrasjonering, men likevel en svært stram situasjon.

– Prisene kommer til å gå opp, trolig til mellom 2,5 og 3 kroner. I vinter var prisen på 1,5 kroner nok til at folk fikk store problemer.

Likevel mener han at en videreføring av strømstøtten kan bli redningen for mange.

– Da er det ganske begrenset hvor mye man merker den forskjellen. Si at strømprisen blir én krone høyere, så blir strømmen 20 øre dyrere for forbrukerne fordi støtten dekker 80 prosent.

Han forstår at det nå faktisk snakkes om muligheten for rasjonering av strøm.

– Det sier seg selv når man aldri har opplevd maken til pris og med vesentlig høyere pris enn det var i vinter, så vil de bli et veldig sterkt press på alle de statlige myndighetene for å finne ut hva man kan gjøre for å begrense det.

Likevel tror Lilleholt at det skal mye til.

– Det har aldri vært strømrasjonering i Norge noen gang, det sitter langt inne. Men det er jo viktig å forberede folk på at det kan bli det, nettopp for å unngå det. Hovedtingen som skal til for å unngå det er pris, det blir et prisspørsmål.

– Fornuftig at det ringes litt

Også NTNU-professor Asgeir Tomasgard, forstår at det nå ses på tiltak for å møte en krevende kraftsituasjon.

– Det er fornuftig at det nå ringes litt med alarmbjellene. Hele situasjonen vil løse seg hvis vi får et år med mye nedbør fremover, men det er fornuftig å være føre var på dagens nivå.

ALARM: NTNU-professor Asgeir Tomasgard syns det er fornuftig at det ringes litt med alarmbjellene. Foto: Eivind Furre Grøtan / TV 2
ALARM: NTNU-professor Asgeir Tomasgard syns det er fornuftig at det ringes litt med alarmbjellene. Foto: Eivind Furre Grøtan / TV 2

NTNU-professoren mener man må vurdere hva som er lurest i norske øyne.

– Når situasjonen er at vi har lite vann i Norge også, så er det klart at det er en avveining mellom å hjelpe Europa med deres energiknapphet og sørge for vår egen strømforsyning. Det er forsyningssikkerhetshensyn som gjør at man bør vurdere de tiltakene som er nevnt.

– Må oppstå en eksepsjonell situasjon

Tomasgard sier det vil være historisk dersom strømrasjonering blir realiteten i Norge til høsten.

– Det er noe vi knapt har sett i Norge i moderne tid. Og det vil nok utartes ved at du får veldig høye strømpriser og at det derfor blir en naturlig form for rasjonering. At man først satser på egendisiplin for å ikke bruke så mye strøm, og hvor høye strømpriser er virkemiddel for det.

– Er det reell fare for at det skjer?

– Da må det oppstå en eksepsjonell situasjon der noen av kablene til Europa rett og slett er forhindret fra å importere eller at deler av europeisk infrastruktur er stengt ned og dermed hindrer eksport. Før rasjonering trer inn må en ha en forstyrrelse i markedsmekanismen som hindrer tilstrekkelig import fra Europa.

– Det vil være dramatisk om det skjer, men det er nettopp derfor man har kablene, for å kunne importere når man selv har lite strøm.

VATNEDALSDAMMEN: Slik ser det ut i Vatnedalsdammen i Bykle kommune nå Foto: Håvard Smeland
VATNEDALSDAMMEN: Slik ser det ut i Vatnedalsdammen i Bykle kommune nå Foto: Håvard Smeland

Sør-Norge importerer og eksporterer

Strømekspert Lilleholt mener det nå er to faktorer kan påvirke den utfordrende strømsituasjonen.

– Det som må til for å endre på dette er en ekstremt våt sommer og høst som gjør at situasjonen normaliserer seg, eller så må gassprisene i Europa ned, og det ser ikke lyst ut.

Rapportene om at Sør-Norge har eksportert mye strøm til utlandet, mener Lilleholt er en sannhet med modifikasjoner.

– Sør-Norge har masse import fra Nord-Norge og Sverige, som har overskudd av ressurser. Så det er en balanse her. Sør-Norge eksporterer mye kraft, men får også kraften sin inn fra andre steder.

Videre sier han at det blir feil å sammenligne de ferskeste tallene med de foregående årene.

– Det er jo investert milliarder av kroner i ny vindkraft, nettopp for å eksportere. Så vi eksporterer jo mer og mer for hvert år.