HETS: Hetset mot skeive er økende. Morten Hegseth forteller at han frykter for konsekvensene. Foto: Espen Solli
HETS: Hetset mot skeive er økende. Morten Hegseth forteller at han frykter for konsekvensene. Foto: Espen Solli

– Unge trekker seg lenger og lenger inn i skapet

Da Morten Hegseth skrev barnebok, haglet det inn med meldinger. Ifølge eksperter er hatet mot skeive økende.

Ekstreme holdninger og hatefulle ytringer rettet mot det skeive miljøet tilspisser seg, viser de siste årenes statistikk.

Journalist og programleder Morten Hegseth er bekymret over utviklingen.

– Trykket er alltid der, men jeg har lagt merke til at hatefulle ytringer mot skeive, spesielt i sosiale medier, har økt de siste årene, sier han.

Selv om han mener at han har opparbeidet seg ganske tykk hud, mener han dette ikke gjelder for alle.

– Jeg er nok litt tullete selvsikker på min egen identitet, så det preller litt av, men sånn er det dessverre ikke for alle. Det får store konsekvenser, og langt større enn vi aner, sier han.

Derfor mener han det er på høy tid at vi løfter diskusjonen om ytringsfrihetens grenser.

PRIDE: Morten Hegseth har lenge kjempet for at skeives rettigheter. Her snakker han med tidligere kulturminister Trine Skei Grande (V) i forbindelse med Pride i 2019. Foto: Ola Vatn / NTB
PRIDE: Morten Hegseth har lenge kjempet for at skeives rettigheter. Her snakker han med tidligere kulturminister Trine Skei Grande (V) i forbindelse med Pride i 2019. Foto: Ola Vatn / NTB

Rammer hele samfunnet

– LGBTHQ-miljøet er ikke «en hellig ku» som ikke kan kritiseres, men det finnes grenser. Derfor mener jeg vi må begynne å diskutere hvordan ytringene rammer, sier Hegseth.

Han peker på at hatefulle ytringer gir grobunn for ekstreme holdninger, og er bekymret for konsekvensene slike ytringer får for samfunnet.

– Det er som politiet sier, det rammer trippelt: Både individet, miljøet og demokratiet. Vi skal være stolte av at vi tør å ta diskusjonene, men vi må ta høyde for hvordan ytringer rammer folk. Konsekvensene kan være fatale, sier Hegseth.

Da han ga ut en barnebok i fjor høst fikk han selv kjenne på hvordan det er å stå i stormen.

SOLIDARITET: Både Pride på lørdag og Pride-støttemarkeringen mandag ble avlyst. Mange møtte likevel opp i solidaritet med det skeive miljøet på Rådhusplassen mandag. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
SOLIDARITET: Både Pride på lørdag og Pride-støttemarkeringen mandag ble avlyst. Mange møtte likevel opp i solidaritet med det skeive miljøet på Rådhusplassen mandag. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Urovekkende utvikling

At det har blitt et hardere ytringsklima som rammer skeive, viser også de siste årenes utvikling.

I 2020 var 16 prosent av anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt rettet mot seksuell orientering, viser en rapport fra politiets hatkrimgruppe.

I 2021 økte andelen til 26 prosent, som gjorde hatkriminalitet mot skeive til den nest vanligste årsaken til denne typen anmeldelser.

Ifølge forsker har utviklingen gått i feil retning lengre enn det.

– De hatefulle ytringene har tilspisset seg de siste fem årene, mener Cathrine Thorleifsson.

Hun er forsker ved Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

– De alvorlige ekstreme holdningene som oppstår i små miljøer, sprer seg bredere enn tidligere og når i større grad ut til mainstream media, sier Thorleifsson.

ENESTE: Oslo er det eneste politidistriktet som har egen hatkrimgruppe. De fungerer som et kompetansemiljø for hele landet. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
ENESTE: Oslo er det eneste politidistriktet som har egen hatkrimgruppe. De fungerer som et kompetansemiljø for hele landet. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

– Svært tankevekkende

En viktig årsak til at anmeldt hatkriminalitet har økt de siste årene, skyldes en økt bevissthet om at slike forhold bør anmeldes både i politiet og befolkningen.

Politiet er imidlertid bekymret for at det er store mørketall, siden rapporten om hatkriminalitet kun omhandler anmeldte forhold.

– For det første blir mange tilfeller av hatkriminalitet aldri anmeldt. I tillegg rammes ikke all hatkriminalitet av straffelovens bestemmelser og blir derfor henlagt, skriver politiet i rapporten.

Den tredje årsaken til at statistikken ikke viser et riktig bilde av omfanget av hatkriminalitet i samfunnet, mener politiet er særlig urovekkende.

Bare 32 av forholdene i 2020 var knyttet til hatkriminalitet i sosiale medier. I 2021 sank andelen til 24, som er det laveste antall anmeldelser som er rapportert fra sosiale medier i Oslo politidistrikt på mange år.

– Dette er svært tankevekkende for et år da de fleste av oss, blant annet på grunn av korona, tilbragte mer tid enn noen gang på nett, står det i rapporten.

Politiet mener det er behov for langt mer kunnskap om hvorfor slike forhold ikke anmeldes til eller av politiet.

FLAGGLOV: Endringer i flagg-loven gjorde det mulig for flere offentlige bygg å flagge med regnbueflagg. Loven har også bidratt til at hatkrim-statistikken til politiet har økt. Foto: Ingvild Gjerdsjo / TV 2
FLAGGLOV: Endringer i flagg-loven gjorde det mulig for flere offentlige bygg å flagge med regnbueflagg. Loven har også bidratt til at hatkrim-statistikken til politiet har økt. Foto: Ingvild Gjerdsjo / TV 2

Særlig utbredt i en gruppe

Thorleifsson mener hat mot skeive er særlig utbredt i ekstremistiske miljøer, spesielt blant høyreekstreme og islamistiske ekstremister.

Et av forskningsområdene til Thorleifsson er høyreekstreme subkulturer på nett.

Hun forteller at hatefulle ytringer på en av de høyreekstreme plattformene har doblet seg i løpet av de siste fem årene.

– Forestillingene bunner i et verdensbilde hvor skeive truer den heteronormative befolkningen, sier Thorleifsson.

ØKNING: Cathrine Thorleifsson har forsket på høyreekstreme subkulturer på nett. De siste årene har hun sett en økning i antall hatefulle ytringer rettet mot skeive. Foto: Terje Bendiksby
ØKNING: Cathrine Thorleifsson har forsket på høyreekstreme subkulturer på nett. De siste årene har hun sett en økning i antall hatefulle ytringer rettet mot skeive. Foto: Terje Bendiksby

Hun forklarer økningen av de hatefulle ytringene med at det blant annet foregår en renasjonaliseringsprosess flere steder i verden.

– Rettighetene til minoriteter er under et stadig høyere press. Dette truer demokratiet flere steder, sier hun.

– Trekker seg lenger inn i skapet

Hegseth forteller at han har fått ganske tykk hud som skeiv opp gjennom årene. Men selv for han, kan det toppe seg.

Høsten 2021 skrev Morten Hegseth boken «Tine og det magiske speilet». Barneboken handler om Tine (7) som skal flytte fra Trondheim til Oslo, med sine to homofile foreldre.

Kommentarene lot ikke vente på seg.

– Det har tikket inn med meldinger om at boken oppfordrer til pedofili og er skadelig for barn. Listen er lang, sier Hegseth.

BOKA: Morten Hegseth ga ut barneboken «Tine og det magiske speilet» i fjor.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
BOKA: Morten Hegseth ga ut barneboken «Tine og det magiske speilet» i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han har tatt et standpunkt hvor han anmelder alt av hatefulle ytringer som kommer hans vei.

Hegseth er bekymret for at ikke alle har mot eller krefter til å gjøre det samme.

– Jeg er livredd

Han mener hatefulle ytringer knyttet til legning, får store konsekvenser for den som rammes.

– Jeg får mange meldinger av unge som trekker lenger og lenger inn i skapet. Selv er jeg også livredd for at annerledesheten og utenforskapet bare blir større, sier Hegseth.