DIALEKT: Ingeborg Walther, Camilla Botilsrud Sagen og Stian «Staysman» Thorbjørnsen snakker alle dialekt. Foto: Thomas Andersen / TV 2 / Vegard Breie
DIALEKT: Ingeborg Walther, Camilla Botilsrud Sagen og Stian «Staysman» Thorbjørnsen snakker alle dialekt. Foto: Thomas Andersen / TV 2 / Vegard Breie

Fortalte om hetsen. Da kokte det over for ekspertene

Da programlederen åpnet opp om at hun mottar dialekthets, kokte det over for Språkrådet. Det viste seg at hun slettes ikke er alene om å bli harselert med.

Dialekter skaper mye engasjement i Norge, og kan ofte være en samtalestarter når man snakker med noen for første gang og gjetter hvor personen er fra.

Nylig skrev TV 2 om God morgen Norge-progamleder Camilla Botilsrud Sagen (30) som har fått flere negative kommentarer på grunn av innlandsdialekten sin.

Dialekten ble blant annet kalt skrikende, uforståelig og tilgjort, men direktør i Språkrådet, Åse Wetås, mener at dialekter som får kritikk er ufortjent:

– Jeg leste artikkelen om Camilla Sagen, og jeg er rystet over hvor intolerante og uhøflige folk er. Det er den største selvfølgelighet at hun skal bruke den fine Solør-dialekten sin, sier Wetås.

Lavere status

Direktøren i Språkrådet forteller at dialekter er en sentral del av identiteten til folk.

STATUS: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, mener det er ufortjent at noen dialekter har lavere status. Foto: Mariam Butt / NTB
STATUS: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, mener det er ufortjent at noen dialekter har lavere status. Foto: Mariam Butt / NTB

– Folk er fryktelig opptatt av dette med dialekter og spesielt lokale dialektord, forteller hun.

Wetås mener at dialekter kan være spennende, men at det også finnes en bakside rundt interessen og holdninger til dialekter: nemlig at dialekter har ulik status.

– Vi opplever at dialekter som tilhører områder rundt storbyer har lavere status. Eksempelvis vil det si Østfold-dialekter og innlandsdialekter, fordi de ligger så nærme Oslo, forklarer hun.

Språkrådet mener det er ufortjent at disse dialektene har lavere status i offentligheten.

– De er ikke mindre verdt, og de blir ofte latterliggjort på helt sviktende grunnlag, understreker Wetås.

– Mister litt av identiteten

Artist Ingeborg Walther er opprinnelig fra Sarpsborg, men bor i Oslo. Hun forteller at hun har en avslepen Østfold-dialekten, samtidig som hun har fått mer selvtillit på hvordan hun snakker.

– Man må bare eie det, sier hun til TV 2.

Walther har likevel opplevd at noen reagerer på hvordan hun snakker.

IDENTITET: Ingeborg Walther føler at hun mister litt av identiteten sin dersom hun legger om dialekten sin. Foto: Tore Meek / NTB
IDENTITET: Ingeborg Walther føler at hun mister litt av identiteten sin dersom hun legger om dialekten sin. Foto: Tore Meek / NTB

– Jeg opplever at det jeg sier kan harseleres litt med. Samtidig føler jeg at jeg mister litt av identiteten min om jeg legger om dialekten. Som at jeg prøver å være noen andre og det føles veldig feil.

Walther føler at man blir kritisert uansett om man velger å beholde eller droppe dialekten sin når man flytter til for eksempel Oslo.

– Det er komplekst, fordi det å holde dialekten 100 prosent i Oslo kan oppleves utfordrende, nettopp på grunn av at den har lavere status, forteller Walther.

Selv mener artisten at dialekt ikke bør ha noe med status å gjøre, men at det som faktisk betyr noe er hvordan man oppfører seg mot andre mennesker.

– Dialekt handler mye mer om tilhørighet til det stedet man kommer fra. Samtidig ønsker man jo å bli inkludert på det nye stedet man er. Da kan det være lett å tilpasse seg for å ikke bli sett på som annerledes. En vanskelig balanse, understreker Walther.

– Problemet ligger ikke hos meg

Tenker man på Fredrikstad-dialekt, tenker nok de fleste raskt på artist Stian «Staysman» Thorbjørnsen. Han er imidlertid ikke en som går rundt og husker på kritikk han eventuelt har eller ikke har fått.

– Det er godt mulig jeg har opplevd å få kritikk, men det har bare gått inn det ene øret og ut det andre. Jeg har ikke brydd meg om det, sier han til TV 2.

Han tror hans fremtoning er en av grunnene til at han ikke har opplevd så mye kritikk for Fredrikstad-dialekten sin.

– Jeg har en litt rølpete tilnærming til ting. Kanskje flere tenker sånn: «Jaja, at han snakker sånn gidder vi ikke klage på», forklarer han og legger til:

– Men jeg synes folk som kritiserer Camilla er meningsløst.

OVERSER KRITIKKEN: Stian «Staysman» Thorbjørnsen bryr seg ikke dersom han hører kritikk om Fredrikstad-dialekten sin. Han mener at problemet ligger hos dem som kritiserer andres dialekter. Foto: Espen Solli / TV 2
OVERSER KRITIKKEN: Stian «Staysman» Thorbjørnsen bryr seg ikke dersom han hører kritikk om Fredrikstad-dialekten sin. Han mener at problemet ligger hos dem som kritiserer andres dialekter. Foto: Espen Solli / TV 2

Staysman bekrefter at han har hørt flere fordommer mot dialekten sin, og han er godt kjent med at det tidligere har vært snakk om at Fredrikstad-dialekten «gjør folk dumme». Personlig bryr han seg ikke om slike utsagn:

– Problemet ligger ikke hos meg, mener han.

– Det er ikke jeg eller Camilla Sagen som har et problem. Jeg skjønner at kritikken oppleves kjip, men problemet ligger hos dem som kritiserer at vi snakker dialekten vår på TV.

Fordommer mot Oslo-folk

Wetås mener at årsaken til at noen dialekter kan være vanskelig å forstå kommer an på to ting. Den første er hvor i landet du er fra selv:

– Det er ofte lettere å forstå dialekter som er geografisk nærme deg selv.

Den andre årsaken kommer av hvor eksponert du har vært for dialekter i livet ditt:

– Er du eksempelvis fra Oslo, og du kun befinner deg i et miljø hvor folk snakker østnorsk, vil det være vanskeligere å forstå andre dialekter, forklarer Wetås.

Direktøren tror det kan ligge noe i fordommen med at Oslo-folk er dårligere på å forstå dialekter enn folk fra resten av landet.

– Det er nok litt sannhet i det. En del folk i Oslo-området er lite eksponert for annet enn Oslo-dialekt og østnorsk i både sosiale settinger, på TV og andre arenaer.

Wetås tror det kan gå ut over holdningene og ikke minst forståelsen av andre dialekter fra andre deler av landet dersom man ikke blir eksponert for dem.

Dersom man hører på dialekter, og lærer om dem, blir man mer språktollerant hevder direktøren.

Takker for dialekt-støtte

Programleder Camilla Sagen forteller til TV 2 at hun har fått en massiv respons i sosiale medier etter hun fortalte om dialekt-kritikken.

De fleste støtter henne:

– Jeg er overveldet av responsen, de hyggelige meldingene og heiaropene! Det varmer hjertet mitt, og jeg blir enda stoltere av å være og snakke solung, sier hun.

Sagen takker alle som har sendt henne de fine tilbakemeldingene, og sier at det gjør godt:

– Ikke minst gjør det meg tryggere på at jeg skal fortsette å snakke min dialekt og å være med selv, forteller Sagen.

Wetås fra Språkrådet poengterer at selv om enkelte er imot dialektbruk, er flertallet for.

– Dialektbruk er akseptert i Norge. Det ser man eksempelvis på måten dialekter blir brukt på Stortinget.

Hun forklarer at flere land har standardtalemål som det forventes at politikere bruker i offentlige arenaer, som for eksempel når de snakker med pressen eller når de holder innlegg i parlamentet.

Slik er det ikke i Norge.

– Politikere på talerstolen bruker stolt den dialekten de har fått med seg hjemmefra. Dette er særnorsk og skiller oss fra mange andre land, forteller Wetås.

«Snikker Ændersen»

I et intervju Dagsavisen gjorde med Sp-politiker Trygve Slagsvold Vedum i fjor, forteller han at han snakker mer bredt nå enn han gjorde før.

HEDMARK-DIALEKT: Politiker Trygve Slagsvold Vedum tror han snakker mest bredt når han står på Stortingets talerstol. Foto: Frode Sunde / TV 2
HEDMARK-DIALEKT: Politiker Trygve Slagsvold Vedum tror han snakker mest bredt når han står på Stortingets talerstol. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Nå har jeg et mer avslappet forhold til det. Jeg skulle gjerne snakket enda breiere enn jeg gjør. Utfordringen er at dialektene på Østlandet er under press, de er såpass like at mange, også jeg, ender opp med å snakke en slags østnorsk i stedet for utpreget dialekt, sa han til avisen da.

Vedum har Hedmark-dialekt og tror at den dialekten, sammen med blant annet Østfold-dialekter, regnes ufortjent som litt lavstatus.

– Det er nok mange som forventer et formelt og «dannet» språk fra en politiker, men hvis «je talar sånn» så blir det litt «Snikker Ændersen», litt «for koselig», fortalte Vedum i fjor.

Likevel tror han at det er på nettopp Stortinget han snakker mest bredt:

– Jeg tror «je talar breiest» på Stortingets talerstol, jeg koser meg litt ekstra der, ler han.