Maurice Robinson har nettopp plukket opp en trailer med 39 lik. Spørsmålet er om han vet det selv?

 Foto: TOLGA AKMEN

– Jeg har jobbet i politiet i over 30 år. Jeg har ledet mange drapsetterforskninger, men ingenting er i nærheten av dette, sier etterforskningsleder Daniel Stoten.

Mordmysteriet viser seg å være så rystende at han bestemmer seg for å aldri jobbe med drapssaker igjen.

– Alle som døde fulgte et falskt løfte

«Hei. Puster pasienten?»

«Hei. Eh, nei. Jeg er en trailersjåfør og har hentet en henger. Jeg tror ikke det. Det er mange immigranter i hengeren. Det er haugevis av dem. Det er immigranter i hengeren.»

«Alle ligger på bakken.»

«Hvor mange er det, sånn omtrent?»

«Jeg vet ikke. 25?»

«25 pasienter som ikke puster?»

«Ja.»

Samtalen er mellom en trailersjåfør og en 911-operatør. Den finner sted i Essex 13 minutter over ett, 23. oktober 2019.

Dessverre er estimatet feil. Det er 39 mennesker i traileren. Nå starter en av Storbritannias største politietterforskninger noensinne.

Den første arrestasjonen

De første politibetjentene som kom til lastebilen så damp komme ut av døren bak på kontaineren, som så vidt var åpen. En av dem roper «Jesus Kristus!» i det han åpner døren ytterligere.

– Vi brukte 3-4 sekunder på å bearbeide synet. Det var en stillhet. Ingen av oss visste hva vi skulle si, sier politiet på stedet i dokumentaren «Huntig the Essex Lorry Killers» på TV 2 Play.

Hele kontaineren, som viser seg å være en slags stor kjølehenger, er full av døde mennesker. Politiet observerer trailersjåføren som hadde ringt til nødetatene. Han står der, rett opp og ned, og virker ikke særlig preget, ifølge politibetjentene.

Han blir den første som arresteres i saken. Navnet hans er Maurice Robinson. Han har blå øyne, sort hår og er ganske høy. Politiet er ikke sikre på om han er et vitne eller en mistenkt.

– Jeg hørte en rumlende lyd bak i traileren. Jeg trodde traileren var tom, og det var derfor jeg reagerte, forklarer Robinson.

Kriminalteknikerne som ankommer noe senere, begynner å gråte ved synet som møter dem.

File photo dated 23/10/19 of police and forensic officers at the Waterglade Industrial Park in Grays, Essex, after 39 bodies of Vietnamese migrants were found inside the lorry on the industrial estate. Four men are due to go on trial this week for their alleged part in a people-smuggling plot linked to the deaths of 39 migrants. Foto: Stefan Rousseau

Døde i kjøler – men frøs ikke i hjel

Politiet bestemmer at de må leie inn en profesjonell sjåfør til å kjøre bilen til et sted kriminalteknikere og rettsmedisinere kan få bedre oversikt.

Å kjøre en bil med så mange lik og så mye bevis, er ingen lett oppgave, og politiet tar ingen sjanser. Sjåføren får beskjed om å ikke stanse for noe, ikke en gang røde lys.

Når bilen kjører fra åstedet, bukker alle politibetjentene med hodet. Dette gjør de i respekt for sjåføren, som har fått en oppgave ingen lastebilsjåfører ber om i det de velger yrket sitt.

De bukker også i respekt for de mange menneskene i bakenden av bilen. Snart begynner sivile å gjøre det samme. Lastebilen kjører gjennom et folkehav av mennesker som viser sin respekt. Viser sin respekt for mennesker ingen vet hvem er, men som alle skjønner har opplevd noe grusomt.

SJOKK FOR HELE SAMFUNNET: De fremmøtte står stille langs vegen, og viser sin respekt til ofrene. Foto: Ben Stansall
SJOKK FOR HELE SAMFUNNET: De fremmøtte står stille langs vegen, og viser sin respekt til ofrene. Foto: Ben Stansall

Når lastebilen ankommer et trygt lagerhus hvor politiet kan fortsette sine undersøkelser, forstår de at det ikke bare er skjedd noe grusomt. Det er skjedd noe fullstendig utenkelig og uforklarlig.

For menneskene som var låst i en kjøler, hadde slettes ikke fryst i hjel, slik man trodde i starten.

– De fleste hadde tatt av seg nesten alle klærne sine. De hadde ikke noen åpenbare skader eller forråtnelser. Det så ut som de hadde sovnet. Det var en kjølehenger, så de første rapportene tilsa at de hadde frosset i hjel. Men det var ikke tilfellet. Det var ingen kondensering og det virket ikke kaldt i hengeren, sier etterforskningsleder Daniel Stoten .

Det første politiet gjør er å sikre spor på åstedet. Teamet begynner også å lete etter tatoveringer, arr eller andre kjennemerker på personene.

Selv om de bruker lang tid på å forstå hvem ofrene er, lærer rettsmedisinerne fort dødsårsaken. Oksygenmangel. De 39 ofrene ble kvalt til døde.

Politiet fant også rundt 50 mobiler og 10-15 SIM-kort. Siden alle ofrene var i undertøyet og dermed ikke hadde mobilen fysisk på seg, var det nesten umulig å finne ut hvem som eide hvilke mobiler.

Det eneste beviset som kan knyttes direkte til en av personene, er et kinesisk ID-kort. Det tilhører Mengling Wang som var bosatt i Hellas. Wang ble født i 1998, som betyr at hun kun var 21 år da hun ble funnet død i 2019.

Blir avslørt av overvåkningskamera

Politiet samler et stort team av etterforskere og spesialister. Det første punktet på agendaen er å finne ut hvem de resterende 38 livene som gikk tapt denne høstdagen var. Politiet antar at resten av ofrene også er kinesiske.

Dette viser seg å være en av de første feilene politiet gjør. I ettertid vises det nemlig at kun Wang kan knyttes til Kina.

Robinson har vært i varetekt, og skal nå forklare seg for politiet. Han gråter når han forklarer hvilket syn som møtte han da han åpnet døren til traileren.

Politiet sier at han ikke virker som en kriminell, og at det er tydelig at dette er en mann som aldri har blitt avhørt av politiet før. Mangelen på reaksjon da han ble arrestert, kan skyldes at han var i sjokk. Likevel er det noe som skurrer.

Robinson forklarer at kontaineren ble hentet ved en av de 70 havnene nær elven Themsen. Havnen tar imot tusenvis av kontainere daglig.

Politiet får tak i et overvåkningskamera av Robinson, i det han snakker med en av de som jobber på havnelageret.

– På overvåkningskameraet ser vi tydelig Robinsons ansikt. På et tidspunkt ser vi at han reagerer når han blir spurt om hva som er i hengeren. Ansiktet hans bare faller sammen. Det var noe som ikke stemte i det øyeblikket. Det er noe han er bekymret for.

Det finnes et annet overvåkningskamera som fanger opp Robinson når han stopper opp langs veien. Han går ut av bilen og titter inn i kontaineren.

Han lukker igjen døren og kjører videre. Kort tid senere returnerer han til samme sted. Dette er 23 minutter senere, og det er nå han ringer til nødetatene.

– Jeg fikk panikk. Hodet mitt gikk i surr, forklarer Robinson i avhøret.

VIDEOEN UNDER: Se hvordan Robinson oppfører seg, helt fra han henter traileren, til han oppdager likene, til han ringer politiet og lyver i avhøret.

Mens han var i denne panikktilstanden, skal han ha kastet halvdelen av en gammel Nokia-mobil. Av en eller annen grunn beholdt han Nokia-batteriet i lommen.

Han hevder at han hadde denne Nokia-mobilen fordi han mister dekningen på sin vanlige mobil hver gang han arbeider i Danmark.

– Trodde du at vi ville anta at du var en narkolanger hvis vi fant deg med mobilen, spør politiet som avhører Robinson.

– Ja, svarer Robinson, samtidig som han ler.

Politiet finner mobilen i en kom kort tid senere. Den er knust. Ved siden av finner de et SIM-kort. Dermed tar de Robinson i sin første løgn. I avhøret hevdet han nemlig at mobilen ikke hadde et SIM-kort.

Presten med svaret på gåten

Samtidig som BBC melder at alle ofrene er kinesiske, rister den vietnamesiske presten Simon Thang Duc Nguyen på hodet. Han er sikker på at politiet og den britiske statskanalen operer på feilinformasjon.

– Jeg jobber med vietnamesere her i kirken, og jeg vet godt at så mange smugles inn i landet bak i lastebiler.

Det tar ikke lang tid før vietnamesere fra hele landet ringer presten og forteller at de tror familiemedlemmene deres var i lastebilen. De er redde for å fortelle politiet sannheten, fordi mange mangler papirer selv.

Nguyen snakker med politiet, som lover at de ikke skal deportere noen av familiemedlemmene som vitner om ofrene i lastebilen. Det viser seg at denne presten bidrar til det hittil største gjennombruddet i saken.

Nå kan de identifisere ofrene. Det viser seg at dette i stor grad er vietnamesere som reiser til Storbritannia for å forsørge familiene sine i hjemlandet. Dette er mennesker som ønsker å få råd til skolegang for barna sine. Mennesker som trenger mat på bordet.

FAMILIEFAR: Barna sier de savner å ri på ryggen til faren, Bui Phan Thang. De får aldri se ham igjen, på grunn av det tragiske døgnet i lastebilen. Foto: «Huntig the Essex Lorry Killers»
FAMILIEFAR: Barna sier de savner å ri på ryggen til faren, Bui Phan Thang. De får aldri se ham igjen, på grunn av det tragiske døgnet i lastebilen. Foto: «Huntig the Essex Lorry Killers»

Får ikke hjelp

– Vi kjente folk som allerede hadde reist. Vi snakket med dem og de sa hvordan vi skulle få til reisen. Han sa: «Pappa har ikke lyst til å forlate mamma og dere barna.» Men vi visste at hvis han ikke dro, så ville hele familien ha det tøft resten av livet. Så vi ble enige om at han skulle dra, sier Nguyen Thi Hong.

Hun mistet ektemannen Bui Phan Thang i lastebilen. Han forlot Vietnam 6. september 2019. Det var dager han hadde videoanrop med familien ti ganger om dagen, for han «trengte å se kona og barna sine». Plutselig ringte han ikke mer, og familien visste noe hadde gått galt.

To andre navn de snart identifiserer, er Pham Thi Tra My og Nguyen Dinh Luong.

Luong ble bare 20 år gammel. Den unge mannen ønsket å reise til Europa for å redde familien økonomisk. Familien var skeptiske, men lot han reise siden han selv ønsket det så hardt.

– Jeg lånte penger i banken og penger fra slektningene mine. Noen av de solgte kyrne og bøflene sine for å låne oss penger. Luong lovte at han ville betale tilbake alle lånene om han fikk jobb i utlandet. Han var sikker på det, sier Nguyen Gia. Han var faren til Luong.

My var en vakker, ung og eventyrlysten 26-åring. Alle vennene hennes var gifte og hadde barn, men ikke henne. Foreldrene trodde hun kom til å roe seg ned når hun ble litt eldre. Denne muligheten får hun aldri.

– Hun håpet på å jobbe i utlandet noen år før hun skulle komme hjem, sier moren.

Foreldrene overførte til sammen 22.000 dollar for at datteren skulle få realisert drømmen sin.

– Vi visste ikke hvilke transportmiddel hun skulle bruke til England. Vi visste bare at hun skulle reise på VIP-klasse. Vi ante ikke hva VIP-klasse betød.

Ingen kunne visst at VIP-klasse skulle bety en nedkjølt container med 38 andre mennesker. Familien blir ikke bare sønderknuste av sorgen, men også etterlatt i store økonomiske problemer.

Moren våknet til et ubesvart anrop og seks uleste meldinger. Hun har ikke turt å lese de på nytt, men husker hva som stod på meldingene:

«Jeg er veldig, veldig lei meg, mamma og pappa.»

«Reisen min til utlandet er mislykket.»

«Mamma.»

«Jeg elsker deg fortsatt så masse.»

«Jeg dør fordi jeg ikke får puste.»

«Mamma, jeg er lei meg.»

Alle blir identifisert innen 7. november. 29 menn. 8 kvinner og to 15-årige gutter. Samtlige har vært i andre Europeiske land før de ankom Storbritannia i traileren.

Hverken engelske eller vietnamesiske myndigheter tok kostnaden med å få likene sendt hjem til landsbyene ofrene kom fra, ifølge BBC. Familiene, som allerede hadde satset alt de eide på den skjebnesvangre lastebilturen, må derfor trolig bruke resten av sine liv på å betale ned diverse kostnader knyttet til marerittet.

39 SKJEBNER: Alle ofrene ble til slutt identifisert. Foto: «Huntig the Essex Lorry Killers»
39 SKJEBNER: Alle ofrene ble til slutt identifisert. Foto: «Huntig the Essex Lorry Killers»

Helomvending

Samtidig som politiet begynner å få bedre oversikt over personene i lastebilen, begynner de å presse Robinson hardere i avhøret. Han bestemmer seg for en ny taktikk. Etter en samtale med advokaten sin, gir han følgende, skriftlig forklaring til politiet. Han sitter ved siden av advokaten mens hun leser opp følgende:

«Jeg ble gjort oppmerksom på at hengeren jeg skulle hente innehold mennesker. Jeg ble fortalt hvor jeg sulle sette dem av. (...) Jeg gikk for å sjekke om det gikk bra med dem i bak i kjøretøyet. Jeg åpnet bakdøren og forventet å se folk i live. Men jeg så en gruppe døde mennesker på gulvet.»

Videre forklarer han at han var i sjokk etter den morbide oppdagelsen, og kom ikke til seg selv før han ringte til ambulansen. Han ventet på at ambulansen ankom, selv om dette førte til at han ble arrestert.

«Jeg er helt knust på vegne av ofrene og familiene deres. Jeg er veldig bekymret for min egen sikkerhet og sikkerheten til familien min, hvis bakmennene finner ut hva som har skjedd etter pågripelsen.»

Tre nye mistenkte

Denne tilståelsen får politiet til å forstå at han er med i et større kriminelt nettverk. De tror at sjefen til Robinson, Ronan Hughes, er med på kriminaliteten. Han er på rømmen, og politiet får ikke tak i ham, selv om de har en offentlig etterlysning.

Politiet forstår også at det er viktig å identifisere hvem som satte fra seg kontaineren som Robinson plukket opp. Det viser seg å være den irske 23-åringen Aemon Harrison.

De har også fått en ny, viktig ledetråd: De har klart å finne ut hvilken butikk den ødelagte mobilen ble kjøpt i. På overvåkningskamera finner de mannen som kjøpte mobilen. Han er skallet, har markerte øyenbryn, blå jeans og sort jakke.

Det tar to dager før de finner identiteten hans: rumenske Gheroghe Nica, som er et fryktet navn innen transportbransjen. Politiet forstår at han er bindeleddet mellom de som har fraktet immigrantene fra andre land i Europa og inn i Storbritannia.

Politiet skjønner raskt at det vil bli avgjørende å finne alle tre for å løse drapsmysteriet. Problemet er at alle tre har forduftet. Selv om de får hjelp av politi i flere europeiske land, er det ingen som aner hvor de er.

MISTENKTE: Robinson (fra venstre), Harrison, Hughes og Nica. Foto: «Huntig the Essex Lorry Killers»
MISTENKTE: Robinson (fra venstre), Harrison, Hughes og Nica. Foto: «Huntig the Essex Lorry Killers»

Tre sorte taxier

Fransk politi viser seg å være svært behjelpelige, ikke ved å finne gjerningsmennene, men ved å forstå reiseruten.

De har funnet overvåkningskamera som identifiserer traileren på en bensinstasjon i Frankrike dagen før den ankom Storbritannia.

Videoen viser tre sorte taxier kjøre forbi et industriområde, før de stopper utenfor et gårdshus. Politiet tror immigrantene er i disse taxiene.

Kort tid etter ser man en lastebil følge etter og stoppe samme sted. Politiets sterke teori er at de 39 menneskene går inn i containeren på dette stoppet. Dette blir det siste rommet de noen gang ser.

Politiet klarer ikke identifisere noen mennesker på videoen, da det er en slags blindsone hvor de parkerer. De antar likevel at Harrison kjørte traileren på dette tidspunktet også. Teorien virker vanntett, men siden de ikke kan se noen ansikt på videoen, blir det bestemt at det er for vage bevis.

I det alt ser bekmørkt ut, siden de nok en gang står uten håndfaste bevis, kommer noe så sjeldent som flaks. En tilfeldighet som blir fullstendig avgjørende. En sykepleier som var på rett sted til rett tid.

Hun kontaktet politiet og fortalte at hun så immigrantene løpe fra taxiene og inn i en låve rett ved gårdsbygget, hvor de gjemte seg. 5 minutter senere løp de inn i en kontainer.

Dette ble det første håndfaste beviset på lenge. Kort tid senere kommer et nytt bevis som i stor grad redder etterforskningen.

Mange briter mener at bakmennene som drev menneskehandelen er rasister, siden de lot ofrene dø under slike omstendigheter. Foto: Hollie Adams
Mange briter mener at bakmennene som drev menneskehandelen er rasister, siden de lot ofrene dø under slike omstendigheter. Foto: Hollie Adams

Fingeravtrykk

Politiet mistenker at det ikke er første gang Hughes lastebiler har blitt brukt til menneskesmugling.

Siden de ikke fant så mye bevis i containeren de fant likene i, prøver de å se gjennom andre containere de tror kan ha blitt brukt til kriminalitet. Der finner de et fingeravtrykk tilhørende en vietnamesisk immigrant som allerede hadde ankommet Storbritannia.

Denne personen velger å vitne om hvordan han ble smuglet inn til landet, selv om han er livredd for at det han kaller «mafiaen» vil skade familien hans i Vietnam dersom det blir kjent at han har tystet.

Politiet får bekreftet at Hughes smugling foregår fra Frankrike ved den nevnte låven, og at det koster 13.000 britiske pund å bli fraktet. Containeren er helt mørk og med en bøtte hvor immigrantene kan gå på do.

Den eneste forskjellen mellom vitnes beskrivelser og saken politiet arbeider med, er at vitnet kun reiste med 15 personer.

Med over dobbelt så mange mennesker ombord i den lille containeren, økte temperaturen mye raskere den turen. Politiet sjekker temperaturmåleren i lastebilen hvor immigrantene mistet livet. Denne har registrert når temperaturen ble fatal.

Temperaturen var 12 grader da den hadde avreise fra industriområdet i Frankrike på morgenkvisten. 13:05 stopper Harrison på en bensinstasjon i Zeebrugge for å kjøpe vann og mat, men kun til seg selv. Han sjekker ikke hvordan det går med menneskene bak i kjøretøyet, som nå sitter i 25,2 grader.

TOK EN PAUSE: Det var kun Harrison som fikk mat- og drikkepause. Ikke alle som var låst inne i bilen. Foto: «Hunting The Essex Lorry Killers»
TOK EN PAUSE: Det var kun Harrison som fikk mat- og drikkepause. Ikke alle som var låst inne i bilen. Foto: «Hunting The Essex Lorry Killers»

Når Harrison legger fra seg traileren, er den 27 grader. Han lufter ikke før han forlater dem.

18:25 er det nesten 35 grader i det trange rommet. Klokken 20:02 var siste livstegn fra en av passasjerene. Han prøvde å lage videoer til familien sin, mens han selv var døende. Topptemperaturen var 38,5 grader mellom 21:42 og 21:52. Etter det sank temperaturen. Det var ikke lenger noen som genererte varme.

Ofrene dør ombord på et skip, i engelsk farvann. Dermed blir de fire gjerningsmennene alle stilt for retten i Storbritannia.

21. desember 2020 får alle de fire mennene straffen sin.

Harrison, Hughes og Nica har alle omsider blitt fanget. Nica ble funnet på flyplassen i Frankfurt. Harrison og Hughes ble overlevert fra Irland.

Juryen bruker en uke før de har dommen klar. Alle blir funnet skyldige i 29 uaktsomme drap.

Robinson, som samarbeidet mest med politiet, fikk 13 års fengsel og Harris 18 måneder. Hughes, som var sjefen til de to sjåførene, fikk 20 år. Den lengste dommen gikk likevel til Nica. Han regnes som hjernen bak operasjonen og fikk 27 år.

– Alle de mennene, kvinnene og barna som døde i lastebilen fulgte et falskt løfte om et bedre liv i utlandet. De satte sin lit til mennesker som lovte å frakte dem trygt til landet. Vi vet at de sviktet den tilliten, sier etterforskningsleder Daniel Stoten til et samlet pressekorps etter at dommen ble offentliggjort.

Rettssaken ble så omfattende, fysisk og psykisk, at han bestemte seg for å aldri røre en drapssak igjen.