TRUSSEL: Storbritannias hærsjef mener soldatene må være klare for å konfrontere trusselen fra Russland. Foto: Gavriil Grigorov / Tass Host Photo Agency / AP
TRUSSEL: Storbritannias hærsjef mener soldatene må være klare for å konfrontere trusselen fra Russland. Foto: Gavriil Grigorov / Tass Host Photo Agency / AP

Ekspert om Putin: – Vet ikke hvor ambisjonene stopper

Britenes hærsjef har bedt hæren om å forberede seg på å kjempe i Europa igjen. Det er det særlig to årsaker til, mener ekspert.

Den nye sjefen for den britiske hæren har kommet med en klar melding til sine soldater: De må være klare til å konfrontere trusselen fra Russland.

Det går fram av et brev general Patrick Sanders har sendt til personell på alle nivåer og sivilt ansatte i forsvaret, skriver BBC.

– Verden har endret seg siden 24. februar og det er nå avgjørende nødvendig å bygge en hær som er i stand til å kjempe ved siden av våre allierte og nedkjempe Russland i strid, skrev Sanders.

Ifølge Tom Røseth, som er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, har ikke Norge retorisk lagt seg på samme linje. Det er det en god grunn til, mener han.

PROBLEMMAKER: Tom Røseth ved Forsvarets høyskole mener Russland kan være en problemmaker i Europa. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
PROBLEMMAKER: Tom Røseth ved Forsvarets høyskole mener Russland kan være en problemmaker i Europa. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Russland som en motstander

For det første mener Røseth at brevet fra hærsjefen sender et signal om at det er nødvendig å gjøre en langsiktig investering.

– Det handler om at man må se Russland som en trussel, og som en mulig fremtidig motstander. Russland har lagt masken sin til side og vist at de ønsker territoriell vinning, sier han.

Røseth mener det har vært en generell tendens i Europa den siste tiden hvor land etter land ser at de må ruste opp forsvaret mot den økte trusselen fra Russland. Den erkjennelsen ble først gjort i Øst-Europa, og deretter har flere Nato-land fulgt etter.

– Sånn situasjon er nå, så vet man ikke hvor ambisjonene til Russland stopper. Da er det naturlig og viktig for britene å tenke at de må være forberedt på en krig i Europa.

NORGE: Ifølge militærrådgiver Per Erik Solli ved NUPI var Norge blant de første landene som begynte å se på Russland som en trussel. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB Scanpix
NORGE: Ifølge militærrådgiver Per Erik Solli ved NUPI var Norge blant de første landene som begynte å se på Russland som en trussel. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB Scanpix

– Gammel nytt i Norge

Per Erik Solli, som er militærrådgiver i NUPI, mener det har vært en gradvis endring i nasjoners syn på Russland siden 2008.

– For oss i Norge er dette gammelt nytt. Vi var faktisk en av de første nasjonene, som i 2008, erkjente at Russlands politiske ledelse var i ferd med å endre seg og startet blant annet en militær opprusting. På den tiden ble ikke budskapet fra Norge tatt så alvorlig, sier han.

2008 markerer Russlands krig i Georgia. Etter okkupasjonen av Krim i 2014 fulgte flere land etter, og særlig nå etter invasjonen av Ukraina i år.

Han leser derfor brevet fra hærsjefen som en indremedisin for den britiske hæren.

– For ti år siden var det svært få land som så på Russland som en direkte trussel man måtte ta hensyn til. Nå må den britiske hæren gjennom den samme prosessen, hvor de går bort fra internasjonal innsats i konflikter med mindre stater involvert, og over til mer klassisk militær krigføringen mot en større militærmakt som Russland, sier han.

Sollis inntrykk er at den britiske marinen og marinekorpset allerede har gjort den strategiendringen.

SIGNAL: Militærrådgiver Per Erik Solli i NUPI leser brevet fra hærsjefen som et internt signal om å gå over til mer klassisk militær krigføring. Foto: Robin Jensen / TV 2
SIGNAL: Militærrådgiver Per Erik Solli i NUPI leser brevet fra hærsjefen som et internt signal om å gå over til mer klassisk militær krigføring. Foto: Robin Jensen / TV 2

Problemmaker i Europa

Russland er for øyeblikket svekket militært på grunn av invasjonen av Ukraina. Derfor vurderer Røseth at trusselen mot andre land akkurat nå, ikke er spesielt stor.

– Russland er svekket militært i en kortere periode som følge av innsatsen i Ukraina. Samtidig kan de fortsatt være en forstyrrer og kan bygge seg opp til å være en utfordrer igjen, sier han.

Solli mener heller ikke at det er en overhengende fare at Russland vil invadere flere land nå.

– På kort sikt har de kanskje ambisjoner, men ikke kapasitet til å starte krig noen andre steder nå, sier han.

Solli mener det er mulig at den russiske militære evnen ble overdrevet før invasjonen av Ukraina. Han advarer likevel om å undervurdere den.

– Invasjonen har vært lite imponerende, men Russland vil ta lærdom av dette. Derfor kan de konvensjonelle styrkene være annerledes om ti år, sier han.

– Russland er uansett i dag og i uoverskuelig fremtid en betydelig militærmakt med flest atomvåpen i verden.

Røseth mener det først og fremst er Moldova og Georgia som er utsatt hvis Russland territorielle ambisjon fortsetter, spesielt der det er russisktalende eller gitt russisk statsborgerskap.

Den andre årsaken til at hærsjefen ber soldatene om å forberede seg, er at det sender et tydelig signal til Russland.

– Russland kan være en utfordring og en problemmaker i Europa, mener han.

AMBISJONER: Ifølge ekspertene er det knyttet usikkerhet til President Vladimir Putin fremtidige ambisjoner. Foto: Mikhail Klimentyev / Sputnik / Kremlin / AP
AMBISJONER: Ifølge ekspertene er det knyttet usikkerhet til President Vladimir Putin fremtidige ambisjoner. Foto: Mikhail Klimentyev / Sputnik / Kremlin / AP

Endret retorikk

En analyse i BBC mente at den britiske meldingen var bemerkelsesverdig av to årsaker: Russland nevnes ved navn, og meldingen ber konkret soldatene om å forberede seg til slagmarken.

Røseth mener retorikken har blitt mer eksplisitt, og at det ikke er vits i å snakke i generelle vendinger lenger.

– Russland har bygget opp militære virkemidler, og da må det svares med samme mynt. Ellers er det ikke sikkert at Russland vil begrense sine ambisjoner, sier han.

Selv om brevet kan fremstå oppsiktsvekkende, mener Røseth at det føyer seg inn i en rekke av utfordrende retorikk fra Storbritannia.

– Nå har både forsvarsministeren og statsministeren allerede vært ganske hard i retorikken mot Russland. Jeg tenker dette betyr at militærsjefen følger opp de politiske signalene, som er deres oppgave å gjøre, sier Røseth.

Til forskjell mener han Norge fortsatt holder retorikken på et mye mildere nivå.

GRENSEN: Grensejegere ved grensen mellom Norge og Russland. Foto: Kristian Verlo Vikestad / Forsvaret
GRENSEN: Grensejegere ved grensen mellom Norge og Russland. Foto: Kristian Verlo Vikestad / Forsvaret

Norges rolle

– Norge er, som nabostat og med vår relasjon til Russland i nord, mye mer forsiktig i retorikken, sier Røseth.

Til sammenligning er Storbritannia geografisk lenger unna, og en mye større makt. Derfor kan de også ha en klarere retorikk, som utfordrer, mener Røseth.

– Norge opptrer mer behersket med god grunn. Det betyr ikke at man ikke skal ha en klar politikk mot Russland, men at det kan være smart å unngå negativ og krass retorikk, sier han.

Han mener Norge kan forberede militæret på samme måte som Storbritannia, men uten å bruke like sterk retorikk.

– På samme måte har vi gitt støtte til Ukraina uten å blåse det opp, sier Røseth.

Relatert