DYRT: Økte renter, skyhøy strømpris og høy prisstigning kan få konsekvenser for de fleste nordmenn. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
DYRT: Økte renter, skyhøy strømpris og høy prisstigning kan få konsekvenser for de fleste nordmenn. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Renteheving i USA – dette blir dyrere for deg og meg

En svakere norsk krone, dyrere matvarer og dyrere ferieturer. Rentehevingen i USA kan påvirke lommeboken din på flere måter.

Onsdag satte den amerikanske sentralbanken opp renten med 0,75 prosentpoeng. Det har ikke skjedd siden 1994.

Årsaken til rentehevningene i USA, og verden for øvrig, er forsøk på å stagge den høye prisstigningen og truende resesjon.

DYRERE: Derya Incedursun peker på flere mulige konsekvenser av en høyere amerikansk rente.
DYRERE: Derya Incedursun peker på flere mulige konsekvenser av en høyere amerikansk rente.

Målet er å få til en «myk landing» for økonomien. Lykkes de ikke med dette frykter mange en brutal bråstans som vil få en dominoeffekt helt inn i din og min lommebok.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea sier rentegrepet i USA vil bidra til tydelige ringvirkninger i Norge.

– Det kan føre til at renta blir høyere i Norge. Og det vil bidra til uro på børsen, men det vil nok ikke påvirke Oslo børs like sterkt som Wall Street, sier Incedursun til TV 2.

Svak krone

Incedersun trekker frem at rentehevingen bidrar til en svakere norsk krone, og peker på at den norske kronen er en liten valuta. Svak krone betyr blant annet dyrere importerte matvarer og ferieturer.

– I en periode med frykt og usikkerhet i verdensøkonomien, vil investorer heller kjøpe større valutaer, som euro, dollar, pund og sveitsisk franc, forklarer Incedursun.

– Og hva skjer når krona svekkes? Det vil for eksempel bli dyrere å reise til utlandet, sier hun.

Kronen påvirker importsektoren i Norge, noe som vil påvirke de norske matvareprisene.

– En svak krone gjør det dyrere å importere varer inn til Norge, som igjen påvirker import-varene i norske dagligvarebutikker. På den andre siden vil en svakere norsk krone bidra til vekst i eksport-sektoren.

– Da blir norske varer billigere i utlandet. Norge selger mer, og utlandet kjøper mer. Det vil kunne bidra til flere arbeidsplasser, sier Incedursun.

Fare for å kvele økonomien

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, mener nordmenn ikke bør bekymre seg for mye etter dagens beskjed fra Federal Reserve. Han presiserer at det går godt i norsk økonomi.

– Den amerikanske renten har ikke stor betydning for renten i Norge, men en liten betydning kan den ha. Det kan øke renteforventningene også her, sa Dørum til TV 2 tidligere onsdag.

Han forklarer at markedene allerede har priset inn rentehevingen, og i teorien skal de derfor ikke reagere veldig på dagens beslutning.

– Den største betydningen kan det få hvis dagens avgjørelse viser seg å være feil, og at de kveler amerikansk økonomi gjennom å være for aggressive i rentesettingen. Da vil det dra oss i retning av svakere vekst ute i verden, og det vil vi merke gjennom vår eksport, forklarer sjeføkonomen.

Han utelukker ikke at en slik feil kan skje, og at det understreker viktigheten av å gå varsomt fram i rentesettingen.

– Man bør unngå å påføre låntakere kalddusjer av denne typen. Men på den andre siden kan ikke en sentralbank tillate å la prisstigningen galoppere av gårde slik som nå. I verste fall må man veien om en nedtur for å få til et ønsket resultat, sier Dørum.

– Dobbel smell for husholdningene

Også den norske sentralbanken varsler rentehevinger, og den forventede boliglånsrenten ligger på rundt fire prosent til neste år.

For hvert prosentpoeng renten på banklånet stiger, vil årlige rentekostnader øke med 10.000 kroner for hver million du har i lån. Tok man et boliglån på to millioner kroner til to prosent rente i 2020, må man altså betale anslagsvis 20.000 mer i årlige rentekostnader for samme lån i 2023, ikke medregnet skattefradraget.

Undersøkelser viser Finanstilsynet og Det internasjonale pengefondet (IMF) beskriver utsikten for norsk økonomi som svært usikker, og over halvparten av alle nordmenn sier de tror de går en tøff økonomisk framtid i møte.

– Husholdningene får en dobbel smell. Det ene er svært sterk prisvekst, det andre er enda høyere renter og lånekostnader, sier Dørum.

– De fleste norske husholdningene har jobb og inntekt og står godt rustet til å klare dette, men er du yngre i starten på yrkeslivet med lavere lønn og høyere gjeld, kommer det til å bli mer havregrøt framover enn det man hadde sett for seg, sier han.

Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i boliglån, og mange tok opp lån da renten var veldig lav.

De som har minst vil merke det mest

For mange vil en allerede stram økonomi bli enda strammere, og det er gjerne de som har minst fra før som vil merke det mest.

Økt rente er det tøffeste for nordmenn flest fordi det er den største utgiftsposten vår, men for den gruppa som ikke har boliglån ser det heller ikke spesielt lyst ut.

Høye strømpriser og en sterk prisstigning på varer og tjenester, rammer alle husholdninger. Ifølge Dørum er det prisveksten som er mest problematisk.

– Prisveksten er er den sterkeste motvinden. Den henter næring fra andre motvinder som ettervirkninger av pandemien, krigen i Ukraina og selvforsterkende effekter, sier Dørum.

Renteheving er viktig grep

Dørum erkjenner at situasjonen er usikker, men han er ikke så pessimistisk på Norges vegne. Han tror på veloverveide rentehevinger på den norske styringsrenta kan få ønsket effekt.

– Vi tror det bremser, og vi tror ikke på noe tilbakeslag. Vi tror på et stramt arbeidsmarked med lav ledighet i flere år framover, sier Dørum

Selv om mange fortviler over høyere renter, så er det et nødvendig grep for å få kontroll på den galopperende prisøkningen i verdensøkonomien. Derfor kan markedet bli betrygget av en rask renteheving, fordi det viser at sentralbanken tar inflasjonstrusselen alvorlig.

Samtidig mener Dørum at flere kraftige rentehopp vitner om at den amerikanske sentralbanken allerede er bakpå.

– Det er ikke lenge siden man så for seg at den amerikanske sentralbanken ville heve renten i kvarte prosentenheter, så nå når de må ty til så store rentehevinger tett på hverandre, viser det i mitt hode at de er bakpå. De har latt inflasjonen løpe løpsk for lenge, og betaler nå prisen for det, sier Dørum.