HAR LAGET KLART: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har sammen med regjeringen valgt ut 13 fagfolk til å sitte i abortutvalget. Blant dem er seks leger og tre jurister. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
HAR LAGET KLART: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har sammen med regjeringen valgt ut 13 fagfolk til å sitte i abortutvalget. Blant dem er seks leger og tre jurister. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Disse skal utrede historisk utvidelse av abortloven

Helseminister Ingvild Kjerkol kan nå presentere hvem som skal sitte i utvalget som skal vurdere en utvidelse av abortgrensen fra uke 12 til uke 18 i svangerskapet.

1.juni ble det klart hvem som skal lede abortutvalget, og hva mandatet deres blir.

De skal blant annet utrede en mulig historisk utvidelse av abortgrensen . Se hele mandatet i faktaboksen.

Abortutvalget skal ledes av Kari Sønderland. Hun er jurist og tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet har bedt om innspill til utvalgsmedlemmer.

Nå er resten av utvalget klart:

Astrid Grydeland Ersvik, helsesykepleier. Seniorrådgiver i Fag- og helsepolitisk avdeling i Norsk sykepleierforbund, Kristiansund

Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Trondheim

Birgitte Heiberg Kahrs, fostermedisiner. Overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

Claus Andreas Klingenberg, seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen og professor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Elham Baghestan, overlege på Haukeland universitetssykehus, spesialist i gynekologi og obstetrikk, førsteamanuensis ved universitetet i Bergen, Bergen

Karl Harald Søvig, jurist med doktorgrad i helserett. Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen

Kristin Holanger Bodenstein, nestleder i Jordmorforbundet, Arendal.

Jordmorforbundet støtter retten til selvbestemt abort innenfor dagens rammer, 12 uker.

Organisasjonen Menneskeverd spilte inn Bodenstein som utvalgsmedlem til Helse- og omsorgsdepartementet.

Marte Kvittum Tangen, fastlege. Spesialist i allmennmedisin, leder av Norsk allmennmedisinsk forening, Tynset

Morten Magelssen, førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Professor II i bioetikk ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, Oslo

Organisasjonen Menneskeverd spilte inn Magelssen som utvalgsmedlem til Helse- og omsorgsdepartementet.

Nina Lem Samuelsen, helseforetaksjurist i Helse Bergen, Bergen

Ståle Onsgård Sagabråten, fastlege, spesialist i allmennmedisin, Nesbyen

Sagabråten er også leder av Legeforeningens fagstyre.

Tilde Broch Østborg, lege i spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Stavanger universitetssjukehus, ph.d, Stavanger.

Hun har uttalt seg kritisk til dagens abortnemnd-ordning, sitter selv som lege i nemnd.

Østborg er spilt inn av senteret Sex og samfunn.

– Bredt utvalg

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er godt fornøyd med sammensetningen.

– Det er et bredt sammensatt utvalg, med bred kompetanse og de skal utrede to ulike alternativer for det vi vet det ikke er enighet om mellom regjeringspartiene, sier Kjerkol til TV 2.

KLAR FOR Å LYTTE: Ingvild Kjerkol (Ap) Helse- og omsorgsminister og helsepolitisk talsperson Lisa Marie Ness Klungland (Sp), vil begge lytte til utvalget som skal jobbe i halvannet år med sin utredning. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
KLAR FOR Å LYTTE: Ingvild Kjerkol (Ap) Helse- og omsorgsminister og helsepolitisk talsperson Lisa Marie Ness Klungland (Sp), vil begge lytte til utvalget som skal jobbe i halvannet år med sin utredning. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Er du sikker på at du har satt sammen et bredt nok utvalg nå?

– Regjeringen har satt sammen et bredt utvalg med ulik kompetanse. De har juridisk kompetanse, men også medisinsk og medisinsk etisk. Så jeg er sikker på at de vil gjøre en god jobb med å gjennomgå denne viktige loven, sier helseministeren.

– Vurderte du å la noen som har sittet overfor nemnd sitte i utvalget for å ivareta brukerperspektivet?

– Det har vi ikke vurdert. Vi har vurdert kompetanse og erfaring. Vi har ikke spurt om personlige erfaringer når vi har satt sammen utvalget, sier hun.

Planen er at utvalget skal få 18 måneder på arbeidet, og helseministeren anslår at saken først kommer til behandling i Stortinget i slutten av stortingsperioden.

Abortutvalgets mandat

Utvalget bes gjennomgå bestemmelser i lov om svangerskapsavbrudd og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.

Utvalget skal innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet bør også vurderes.

I tillegg bør utvalget sammenligne praksis for nemnder og oppfølging, med andre nordiske land.

Utvalget skal vurdere et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.

Utvalget kan forslå endringer i praktisering, lov og forskrift som følge av sine anbefalinger. Utvalget må også vurdere reglene om fosterantallsreduksjoner.

Følgende føringer skal legges til grunn for utvalgets arbeid:

  • Samfunnet skal så langt som råd sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Samfunnet skal sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskap om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, slik at antall svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.
  • Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig utenfor mors liv, skal tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.
  • Medfører svangerskapet overhengende fare for kvinnens liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i loven.
  • Helsepersonell skal fortsatt ha rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Skandinavias mest liberale lov

Sverige har Skandinavias mest liberale abortlov, med abort uten nemndsbehandling fram til uke 18. Det har de hatt siden 1975.

Selv om svenske kvinner har adgang til å ta abort fram til uke 18 uten godkjennelse av nemnd, så tar den store majoriteten abort tidlig i svangerskapet.

Hele 85 prosent av abortene gjennomføres før uke 9, viser helsemyndighetenes tall fra 2020.

Kristina Gemzell Danielsson er professor i obstetrikk og gynekologi ved det Karolinska instituttet i Stockholm. Hun har forsket på abort siden 80-tallet, og regnes som en av de viktigste forskerne på medikamentell abort også internasjonalt.

FORSKET SIDEN 80-TALLET: Kristina Gemzell Danielsson er professor i obstetrikk og gynekologi ved det Karolinska instituttet i Stockholm. Hun er også overlege ved Karolinska universitetssykehus. Foto: Sverre Saabye / TV 2
FORSKET SIDEN 80-TALLET: Kristina Gemzell Danielsson er professor i obstetrikk og gynekologi ved det Karolinska instituttet i Stockholm. Hun er også overlege ved Karolinska universitetssykehus. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Danielsson mener det ikke er grunnlag for å hevde at den gravide vil utsette aborten til senere i svangerskapet dersom grensen skyves til uke 18.

– Nei, absolutt ikke. Hvis man ser på erfaringene her i Sverige, hvor vi har den muligheten, så er det ikke slik at man venter. Studier viser at man vil jo ikke vente, når man har bestemt seg, sier Danielsson, som også er overlege på Karolinska universitetssykehus.

Sveriges relativt høye aborttall i nordisk sammenheng mener hun handler om mer enn den liberale loven.

– Vi har en mer heterogen sammensetning i befolkningen, og vi vet at det da vi være flere som har problemer med å få tak i prevensjonsmidler, grunnet manglende bakgrunnskunnskap, sier Danielsson.

Hun viser også til at Sverige har høyere fertilitet i Norge.

ÅPNET FOR UTENLANDSKE KVINNER: I 2008 gjorde Sverige en lovendring som gjorde det mulig for kvinner fra andre land å ta abort der. Foto: Sverre Saabye / TV 2
ÅPNET FOR UTENLANDSKE KVINNER: I 2008 gjorde Sverige en lovendring som gjorde det mulig for kvinner fra andre land å ta abort der. Foto: Sverre Saabye / TV 2

– Hvilken type prevensjon man bruker har også noe å si. Norge har flere som bruker spiral. Det er et veldig effektivt prevensjonsmiddel, sier Danielsson.

Reiser til Sverige for abort

En lovendring åpnet i 2008 for at utenlandske kvinner kunne få gjennomført aborter i Sverige.

– Det er flere fra Norge og Danmark som reiser til Sverige. Det er ikke noe som registreres, men man ser det på de ulike sykehusene at skjer, sier Danielsson.

Ifølge leder av medlemsorganisasjonen Rfsu i Sverige, Hans Linde, er det få tilfeller av slike reiser.

– Det finnes eksempler på at norske kvinner kommer til Sverige for å ta abort etter uke 12. Vi har sett lignende fra Danmark. Det er relativt få eksempler, og vi har ikke oversikt over hvor mange, men vi vet at det forekommer, sier Linde til TV 2.

NY BØLGE: Forbundsleder Hans Linde i Rfsu mener det er en bølge av land som liberaliserer sin abortlov, og at land som USA og Polen går mot strømmen. Foto: Sverre Saabye / TV 2
NY BØLGE: Forbundsleder Hans Linde i Rfsu mener det er en bølge av land som liberaliserer sin abortlov, og at land som USA og Polen går mot strømmen. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Socialstyrelsen gjorde en gjennomgang av antallet utenlandske kvinner som tok abort i Sverige i 2009, som viste at om lag 15 av abortene det året gjaldt kvinner fra andre land i Norden, 8 av disse ble utført etter uke 12. Det er ikke gjort en lignende sammenstilling siden da.

Rfsu jobber for seksualopplysning og tilgang til prevensjonsmidler og til lovlig og sikker abort.

Linde mener Norge vil føyd seg inn i en bølge av abortliberaliseringer om grensen i loven skyves.

– Globalt så vokser antall land som legaliserer abort. Land som Irland, Argentina, Mexico. Land som USA og Polen går litt mot strømmen, så hvis Norge nå velger å heve ukegrensen så går en i samme retning som mange liberale demokratier gjør akkurat nå. Man forsterker kvinnens frihet over egen kropp, mener han.

Uenighet i regjering

De fleste abortbegjæringer som havner hos en nemnd i Norge blir innvilget.

Det er likevel flere av kvinnene som har opplevd å stå foran nemnd som har opplevd dette som belastende, viser en norsk studie fra 2010. Andre har opplevd støtte fra nemnden.

Fem av ti stortingspartier har gått inn for å skyve på grensen for når en abort må opp til nemndsbehandling.

Rødt og SV vil har gått inn for at aborter kan gjennomføres uten nemndsbehandling i det hele tatt, altså fram til den ytre abortgrensen, som i dag er er ved uke 22 i svangerskapet. Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Arbeiderpartiet har satt strek ved uke 18.

Senterpartiets program fastslår at dagens grense bør bestå, men også der har meningene vært delte.

Når saken kommer opp i Stortinget blir stortingsrepresentantene til Sp og Frp fristilt. Høyre har foreløpig ikke avgjort om de vil fristille sine representanter. Potensielt kan avgjørelsen da vippes med en håndfull stemmer.

– Dette er tøffe og viktige spørsmål. Det er viktig at vi sikrer utvalget ro. Det er viktig at vi tar debatter og diskusjoner om dette i det åpne, og ikke over et forhandlingsbord som har blitt gjort før, sier helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Lisa Marie Klungland.

Relatert