Har sonet feil straff i 27 år: – Aktuelt med lovendring

Riksadvokaten åpner for lovendringer for å sikre at mulig feildømte utviklingshemmede kan overføres til tvungen omsorg av domstolene.

PRØVELØSLATT: En mann (64) er prøveløslatt på et gårdsfengsel på Østlandet, der han har bodd nesten halve livet. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
PRØVELØSLATT: En mann (64) er prøveløslatt på et gårdsfengsel på Østlandet, der han har bodd nesten halve livet. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

TV 2 fortalte søndag om «Lars» (64) som i 27 år har sonet en fengselsstraff han aldri skulle hatt, fordi han er mentalt på nivå med et lite barn.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) mener det her har skjedd brudd på menneskerettighetene.

– Når det oppdages feil er det åpenbart at at saker må kunne omgjøres av retten. Så her må man åpne for å gjøre om, sier lederen, Tom Tvedt.

Han kaller saken «en skandale for enkeltindivider i Norge».

Vil vurdere lovendring

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men ser behov for en gjennomgang av regelverket.

FØRSTESTATSADVOKAT: Katharina Rise mener det er naturlig at riksadvokaten bidrar i en evaluering av Statlige finansierte prøveløslatelser. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2
FØRSTESTATSADVOKAT: Katharina Rise mener det er naturlig at riksadvokaten bidrar i en evaluering av Statlige finansierte prøveløslatelser. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2

– Lovendringer vil kunne være aktuelt i en evaluering, og da vil Riksadvokaten kunne bistå inn i arbeidet, sier førstestatsadvokat Katharina Rise til TV 2.

Er barn i hodet

Med en målt IQ på under 50 er «Lars» etter loven ikke tilregnelig, og kan heller ikke straffes. Han skulle trolig ha vært på tvungen omsorg under helsevesenet.

TV 2 kjenner til ytterligere tre saker der utviklingshemmede på ordningen Statlig finansierte prøveløslatelser, som har en IQ under dagens grense. En av dem er nå ute av ordningen.

I dag har ikke domstolene mulighet for å omgjøre en forvaringsdom til tvungen omsorg i helsevesenet. Dette har også Riksadvokaten presisert i et rundskriv.

De kan heller ikke gjøre det selv om det oppdages at personer har feil dom etter dagens regler for tilregnelighet.

SAMLER: «Lars» er som et barn i hodet. Han samler på bamser, gamle radioer og Donald pocket. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
SAMLER: «Lars» er som et barn i hodet. Han samler på bamser, gamle radioer og Donald pocket. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Hvis det er slik at dette er et stort problem, må lovgiver vurdere om det er riktig å lage en egen regel for denne typen saker, sier førstestatsadvokat, Katharina Rise.

Ut fra lovverket i dag er eneste mulighet for personer som har fått feil straff, å begjære gjenopptakelse, noe som kan ta svært lang tid.

I saken om Lars oppfordret dommeren til at saken måtte gjenopptas for å komme over på tvungen omsorg, men mannen fikk ikke oppnevnt forsvarer.

Tingretten, som dømte den 64 år gamle mannen til fortsatt forvaring for ni måneder siden, ga klart utrykk for at lovverket ikke gir andre muligheter i dag - selv om det riktige ville vært overføring til tvungen omsorg. Dette ble også kommentert i dommen.

«Videre bemerker retten at det strider mot vanlig rettsfølelse at en person med tiltaltes IQ og funksjonsnivå skal dømmes til forvaring.»

– Det skal ikke skje

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bedt om en full evaluering av ordningen. Det skjer etter en serie TV 2-saker om grove brudd, manglende kontroll, varsling og tilsyn, og ofre som er oppsøkt i sosiale medier, blant annet.

At Stortinget ikke sørget for å mulighet til omgjøring av forvaringsdommer til tvungen omsorg da den nye loven om tilregnelighet ble innført i 2020, har fått Tom Tvedt i NFU til å kreve lovendringer.

REAGERER: Leder Tom Tvedt i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer kraftig. Foto: Olav Wold / TV 2
REAGERER: Leder Tom Tvedt i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer kraftig. Foto: Olav Wold / TV 2

– Dersom det hadde vært gitt en overgangsregel når loven ble endret, hadde de domfelte sluppet å begjære gjenåpning. Lovgiver kunne ha vurdert om en slik ny regel kunne gjort det enklere å komme fram med sitt syn på saken, sier førstestatsadvokat Rise.

– Ville dette ført til at folk ikke ble sittende på feil dom?

– Det skal ikke skje at noen sitter feildømt, og påtalemyndigheten har et ansvar for å hindre det.

– Kunne det vært fornuftig med lovendringer?

– Det spørsmålet er det opp til lovgiver å vurdere.