REDUKSJON: Flere kvinner kommer til plastikkirurg Halfdan Vier Simensen for å redusere størrelsen og lengden på kjønnsleppene. Foto: Karianne Opland
REDUKSJON: Flere kvinner kommer til plastikkirurg Halfdan Vier Simensen for å redusere størrelsen og lengden på kjønnsleppene. Foto: Karianne Opland

Har operert kjønnslepper i 25 år: – En måtte bruke to bikinitruser for at det ikke skulle falle ut

Mange kvinner har komplekser for utseendet på eget kjønnsorgan, og årets bademote gjør det ikke nødvendigvis enklere.

– Sommerens begynnelse er noe av det verste. Da har vi gått innpakket i klær og ikke sett en naken kropp på et halvt år, og plutselig skal man kle av seg, forteller sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt.

Årets bademote har mye forskjellig å by på, men særlig de bittesmå bikinitrusene har skapt oppmerksomhet.

I helgen publiserte TV 2 en kronikk av den svenske journalisten og forfatteren Maria Sveland, hvor hun lurer på om de som designer bikinier noen gang har sett et kvinnelig kjønnsorgan.

«Jeg stirret lenge på den tynne remsen med tøy som knapt ville dekke noe som helst, og lurte på hvilke av fargene som ville passe best sammen med kjønnsleppene på hver side. Den neongule eller den turkise?», skriver Sveland i kronikken.

Skaper mer skam

Over halvparten av alle kvinner har indre kjønnslepper som er lengre enn de ytre. Det forteller gynekolog i Sex og Samfunn, Siri Kløkstad.

Det vil derfor være mange kvinner som ikke vil passe i de små bikinitrusene, som florerer på Instagram og i butikkhyllene.

– En sånn mote som fremhever det man er usikker på, kan skape enda mer skam, tror sexolog Bianca Schmidt.

Schmidt tror det er veldig vanlig at jenter og kvinner ikke liker utseendet på underlivet sitt.

En av grunnene til dette tror hun er at det er sjeldent man ser andre kvinners underliv annet enn gjennom porno, og her er vulvaene castet, stylet og frisért.

Pornoen representerer på denne måten derfor kun et marginalt utvalg av vulvaer.

IKKE BRA NOK: Sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt forteller vi har en tendens til å sammenligne oss med det «beste» som finnes, og at vi fort innbiller oss at det vi har ikke er bra nok. Foto: Gorm Røseth / TV 2
IKKE BRA NOK: Sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt forteller vi har en tendens til å sammenligne oss med det «beste» som finnes, og at vi fort innbiller oss at det vi har ikke er bra nok. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Selv om vi egentlig vet at det ikke er sånn alle ser ut, så tror Schmidt at vi likevel får et forvrengt bilde av hvordan en vulva skal se ut.

– Når vi kvinner står rett opp og ned i garderober, så er det ikke så mye man ser, så vi har heller ikke den garderobe-effekten når det gjelder underlivene våre, påpeker hun.

Hun tror det gjør at det er vanskelig å få et normalt sammenligningsgrunnlag.

Vil passe inn

– En bikini blir veldig nære seksualiteten. Det å ha kompleks for kjønnsorganet, som er det organet man har sex med, er ekstremt sårbart, forteller Schmidt.

Selv om det er mye å velge mellom av badetøy, forteller sexologen at man gjerne vil gå med det venninnene går med.

– Jeg tror det er hva din vennegjeng velger, det vil du også bruke fordi du vil passe inn, forklarer hun.

Lite sammenligningsgrunnlag

Gynekolog i Sex og Samfunn, Siri Kløkstad, får ofte henvendelser fra unge jenter og kvinner som lurer på om de ser «normale» ut nedentil.

Hun tror, på lik linje med Schmidt, at sammenligningsgrunnlaget til unge er snevert.

– Når vi spør de unge om hvor de lærer om seksualitet, så svarer de venner, porno, og internett, forteller Kløkstad.

– Det er sjeldent du ser andre nakne kvinner sitt underliv, legger hun til.

GLORIFISERT: Gynekolog i Sex og Samfunn, Siri Kløkstad, tror det er mye glorifiserte bilder av hvordan underlivet skal se ut på internett. Foto: Gorm Røseth / TV 2
GLORIFISERT: Gynekolog i Sex og Samfunn, Siri Kløkstad, tror det er mye glorifiserte bilder av hvordan underlivet skal se ut på internett. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Gynekologen forteller at av alle jentene og kvinnene som har vært i stolen hennes, så har det aldri vært noen kjønnslepper som faller utenfor det «normale spekteret».

– I mine ti år i faget så har jeg til gode å se kjønnslepper som jeg mener trenger korrigerende kirurgi, forteller Kløkstad.

– Vi er like ulike mellom beina som vi er i fleisen. Det skal ikke være nødvendig å fikse oss også der. Ett sted må man få slappe av, legger hun til.

Reduksjon av kjønnsleppene

Legespesialist i plastisk kirurgi, Halfdan Vier Simensen, har brukt de siste 25 årene på å operere kvinner som er misfornøyd med utseendet på underlivet sitt.

I løpet av et år opererer han omtrent 30 kvinner. Den yngste han har operert er 15 år, og de eldste er i syttiårene.

– De begynte å grue seg for å komme på sykehjem og at noen skulle stelle dem, forteller han.

Simensen understreker at den 15 år gamle jenta var et ekstremtilfelle, og at det skal mye til for at han opererer unge jenter.

Han forteller at de fleste som kommer til han har tenkt på å operere siden puberteten, og at den største pasientgruppen er mellom 20 og 40 år.

– Dette er ikke en impulsgreie. Dette tenker de på hver eneste dag, forteller han.

LABIAPLASTIKK: Plastikkirurg Halfdan Vier Simensen utfører omtrent 30 labiaoperasjoner i løpet av et år. Foto: Karianne Opland
LABIAPLASTIKK: Plastikkirurg Halfdan Vier Simensen utfører omtrent 30 labiaoperasjoner i løpet av et år. Foto: Karianne Opland

En belastning

Av pasientene til Simensen, så er det flere som har delt bekymring når det kommer til bruk av badetøy. En pasient måtte bruke to bikinier utenpå hverandre fordi hun var redd for at kjønnsleppene skulle falle ut.

Plastikkirurgen har ikke noe problem med å skjønne at noen vil operere.

– Det er klart at når det begynner å bli mye, så skjønner jeg at en del kvinner vil mislike det, sier Simensen.

– Man trenger ikke være doktor for å skjønne at det er en belastning, legger han til.

Det er noen som henvender seg til Simensen på grunn av fysisk ubehag, men mange kommer kun på grunn av misnøye med utseendet og lav selvfølelse.

Av de som ønsker å redusere størrelsen og lengden på kjønnsleppene sine, antar Simensen at han «godkjenner» og opererer omtrent 90 prosent.

De fleste har fått tommel ned av gynekolog og lege før de kommer til han.

Han forteller at han setter pasientenes ønske høyt.

– Jeg tror ikke du får snudd den samfunnsutviklingen av hvordan kjønnsleppene skal se ut, sier han.

– Kvinnen skaper tanken selv

Tanken om hvordan kjønnsleppene skal se ut, tror han derimot kommer fra kvinnen selv.

– Jeg tror kvinnen skaper den tanken selv, og at plastikkirurgen muliggjør det, forteller Simensen.

Han tror at folk er veldig opplyst om hva som er mulig å endre med kroppen – på både godt og vondt.

– Det er klart at det skaper en tendens i samfunnet at det er mulig å gjøre det, samtidig som man får bekreftet det man har tenkt selv, sier han.