ENDRET: Nå har Carina Børresen fast jobb og en stabil økonomi. Situasjonen til Carina Børresen har imidlertid ikke alltid vært som den er i dag. Foto: Per Haugen / TV 2
ENDRET: Nå har Carina Børresen fast jobb og en stabil økonomi. Situasjonen til Carina Børresen har imidlertid ikke alltid vært som den er i dag. Foto: Per Haugen / TV 2

Særlig ett øyeblikk er sårt for Carina: – Det er et stort press

Forening slår alarm om at én gruppe rammes særlig hardt i takt med at alt blir dyrere. – Vi har fått en ny gruppe fattige, som ikke fanges opp av systemet.

– Datteren min har klassekamerater som reiser til Syden flere uker om sommeren, men det har ikke vi mulighet til. Det hadde jo sikkert kostet 30.000 kroner for oss, og det er nesten like mye som en vanlig månedslønn.

Carina Børresen sitter foran dataen på kjøkkenbordet i Langhus. I likhet med mange andre om dagen, merker hun godt at mye er blitt dyrere.

– Men for meg er egentlig økonomien en utfordring året rundt, sier Børresen.

Alenemoren har selv kjent på kroppen hvor vanskelig det kan være å dekke alle utgifter på egenhånd og samtidig sørge for at datteren skal kunne delta på aktivitetene hun ønsker.

– Til tider kan det være veldig tøft, og man ønsker jo at barna skal kunne delta på ting slik at de ikke faller utenom.

Nå står sommerferien for tur og hun merker godt at kravene til og prisene på aktiviteter har økt.

Inntektsforskjellene er store

Husleien betales av én, billånet betales av én og avgiftene betales av én.

Når strømregningen kommer, er forbruket litt mindre, men avgiften akkurat den samme.

I ferien er rabatten i familieparkene ofte tilegnet familier på to pluss to. De færreste utgiftsposter gjør forskjell på hvor mange som har inntekt i husholdet.

– Selve inntekten utgjør jo den største forskjellen. Nesten alt man dekker som aleneforsørger, er mange andre to om. Man står mye mer på egenhånd med alt, sier Børresen.

Med en lønn på i overkant av 30.000 i måneden, hjelper det heller ikke alt av varer og tjenester i samfunnet har blitt dyrere. Børresen får det til å gå rundt ved nøye planlegging.

– Mens andre kanskje planlegger utenlandstur, planlegger jeg for at datteren min snart skal ha tannregulering. I tillegg er det bare tre år til konfirmasjon. Det er store innhugg i økonomien, som krever år med sparing, sier hun.

Børresen skulle ønske at samfunnet ble bedre tilrettelagt for at mange også er én forelder.

– Gjennom oppveksten til barnet mitt, har jeg erfart hvor flaut det er å måtte spørre om hjelp. Det kan være ganske tøft som aleneforsørger, sier hun.

Slår alarm om ny gruppe fattige

– Vanligvis ringer folk til oss i forbindelse med at de trenger råd og veiledning etter å ha blitt alene. Nå opplever vi også å få telefoner fra fortvilte aleneforsørgere, som ber om hjelp fordi de ikke har penger, sier Cathrine Austrheim.

Hun er leder i Aleneforeldreforeningen (AFFO), som er interesse- og medlemsorganisasjon som jobber for å bedre barns oppvekst- og levekår.

Austrheim forteller at telefonen hos dem ringer oftere enn før, og at bakgrunnen til flere av dem som ringer skiller seg fra tidligere.

– Vi har fått en ny gruppe lavinntektsfamilier, som ikke fanges opp av systemet. De får ikke støtte til aktiviteter eller bolig, fordi de akkurat tjener litt for mye. Plutselig havner mennesker med ganske god lønn, også i økonomiske utfordringer, sier Austrheim.

Cathrine Austrheim, leder Aleneforelderforeningen. Mener ting blir ekstra dyrt for aleneforeldre. Foto: Alf Simensen
Cathrine Austrheim, leder Aleneforelderforeningen. Mener ting blir ekstra dyrt for aleneforeldre. Foto: Alf Simensen

Foreningslederen er svært bekymret for situasjonen til aleneforsørgere, i en tid hvor alt blir dyrere.

Utgiftene vokser i takt med datteren

Børresen henger opp for små t-skjorter og gensere på klesstativet, som er datterens på elleve år.

I takt med at datteren har blitt eldre, har utgiftene vokst seg større. For hvert år stilles det større krav til aktiviteter og ting som skal skje i hverdagen.

– Man har et større press på seg til å følge opp slik at barna ikke faller utenfor. Så det er et stort økonomisk press, det synes jeg det er, forteller hun.

Hun husker tilbake til da datteren var yngre og hun selv ikke var ferdig utdannet.

– Hver høst måtte jeg tenke veldig nøye gjennom valgene jeg tok. Da er det fast oppstart av aktiviteter, og må man må sette seg ned og se på hva alt koster, sier Børresen.

Enn så lenge har datteren fått lov å gå på aktivistene hun har hatt lyst.

– Men det har også vært tider hvor jeg har vært nødt til å gå i meg selv og spørre for eksempel et idrettslag om å støtte til betaling. Det er flaut og man føler på skam siden man ikke har muligheten til å dekke de utgiftene selv.

Samtidig drives Børresen av at man som forelder vil gjøre alt for at barna skal bli inkludert i det de ønsker å drive med.

En gang har hun måttet si nei. Datteren har vært glad i å danse, akkurat som moren, og på et tidspunkt ønsket hun å begynne å konkurrere.

– Det er veldig kostbart med konkurranseavgifter og drakter, så da måtte jeg si nei. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet, men det var en utgift jeg ikke hadde råd til som aleneforsørger, sier Børresen.

Vil ha bedre støtteordninger

Over 100 000 nordmenn lever i dag som aleneforsørgere. Foreningsleder Austrheim reagerer på at ikke flere aktivitets- og ferietilbud har tilpassede ordninger for nettopp denne gruppen.

– Det finnes jo flere familierabatter for alle familier med mor og far og et visst antall barn, men det gjør det ikke for oss som er alene, sier Austrheim.

Nå etterlyser hun flere tiltak som kan hjelpe aleneforsørgere i en tid der alt tyder på prisene på varer, tjenester og aktiviteter vil fortsette å øke.

– De får ikke støtte for aktiviteter av kommunen fordi lønnen er for god. De får heller ikke bostøtte. Alle disse ordningene som er ment for de som faller utenfor.

Rødt: – Urimelig

Finanspolitisk talsperson i Rødt, Marie Sneve Martinussen, er enig i at det ikke finnes gode nok ordninger for aleneforsørgere.

– Det er urimelig at en som alene skal forsørge et barn ikke skal få noen fordeler som for eksempel en lavere avgifter, sier hun.

Samtidig mener Martinussen det viktigste er å øke inntekten til aleneforsørgere.

– Vi i Rødt har foreslått å øke barnetrygden i revidert budsjett slik at enslige aleneforsørgere får dobbelt opp.

– Barn skal få lov til å være barn

Selv om Børresen situasjon har bedret seg, og hun har lært seg triksene som får husholdet til å gå rundt med én inntekt, ønsker hun å slå et slag for alle som ikke har romslig økonomi.

– Det er viktig å løfte frem et tema som kanskje for mange kan være flaut å snakke om. Selv om jeg har fått en relativt stabil inntekt nå, er det mange som ikke har det. Og selv for meg, er det fortsatt trangt til tider, sier hun.

Børresens hjertesak er at barn skal ha mulighet til å drive med aktiviteter i oppveksten på lik linje og uavhengig av foreldrenes inntekter.

– Barn skal få lov til å få lov til å være barn på sine premisser, sier hun.

Relatert