SJANSESPILL: Ekspert mener president Vladimir Putin tar en stor sjanse. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP / NTB
SJANSESPILL: Ekspert mener president Vladimir Putin tar en stor sjanse. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP / NTB

Ekspert: – Gigantisk sjansespill av Putin

President Vladimir Putin har malt seg inn i et hjørne og gambler med Vesten når han struper gassleveransene, mener ekspert.

Russland har stanset eksporten av gass til fem europeiske land fordi importselskapene ikke vil betale i russiske rubler.

– Når Russland stopper gasseksporten, er det i håp om å presse EU til å gi etter før de virkelig store mottakerne, som Tyskland, blir rammet.

Det sier professor Svein G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier til TV 2.

Så langt har Russland stanset eksport av gass til Danmark, Finland, Nederland, Polen og Bulgaria. De har også stanset å eksportere til Shell i Tyskland, som står for en svært liten andel av det totale forbruket i landet.

HÅP: Professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier sier Russland har et håp om at Vesten gir etter for press. Foto: Marte Christensen / TV 2
HÅP: Professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier sier Russland har et håp om at Vesten gir etter for press. Foto: Marte Christensen / TV 2

EU har sagt at det på sikt kan bli aktuelt å stanse importen av russisk gass, men når det skjer, er høyst uvisst, fordi det europeiske energimarkedet er svært avhengig av gassen.

Men Russland kan komme til å true med - og kanskje også stanse - eksporten av gass til landene i unionen før EU selv går til det skrittet, sier Holtsmark .

– Før eller senere tror jeg Russland kommer til å true med å strupe gassen til EU i håp om at de gir etter mot visse krav, for eksempel kutt i våpenleveransene til Ukraina, sier han.

Dersom gassen strupes, kan det føre til energikrise i Europa, og det kan bli innført rasjonering i for eksempel Tyskland.

Putins mål

Dette vet president Vladimir Putin godt, noe som gjør gassen til hans viktigste kort i forbindelse med krigen.

– Å strupe gassen er ett av mange mer og mer desperate forsøk fra Russland side å få Vesten til å mildne sanksjonene eller svekke støtten til Ukraina, sier Holtsmark .

Om president Vladimir Putin går til det skrittet, avhenger av særlig én faktor.

Holtsmark sier at trusselen komme raskere dersom det går dårlig med dem på bakken i Ukraina.

– Gjør Russland alvor av trusselen, har de brukt sitt aller siste kort, sier han.

Dersom Russland gjør fremgang på bakken, er det ikke sikkert de blir så urolige av våpenleveransene og dermed ikke kutter gassen, sier professoren.

«Gigantisk sjansespill»

Men det er et «gigantisk sjansespill» av Putin å bruke dette kortet, påpeker Holtsmark.

President Vladimir Putins store håp er at EU gir etter for presset og gjør som de får beskjed om. Men det er mye som tyder på at ikke det skjer.

– Så langt er det ingenting som tilsier at EU kommer til å gi etter. Tyskland sier de er forberedt på at Russland kan stoppe gassen, og de har vært så tydelig i uttalelsene at jeg tror et tilbaketog er svært lite sannsynlig, sier Holtsmark.

Professoren tror Russlands trusler kan ha motsatt effekt på Vesten; at landene står sterkere sammen.

Dette er også noe Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt.

– Det er nettopp en russisk trussel man må stoppe, og når Russland selv understreker at de er en truende aktør, viser det at de ikke er en aktør å stole på, sier Holtsmark og fortsetter:

– Russland har manøvrert seg i en vanskelig situasjon. De har ikke lenger noen gode trekk på hånden. De har malt seg inn i et hjørne. Putins eneste håp er at Vesten gir etter, og det satser han alt på.

Blir det eksportstans, vil det ramme den russiske økonomien hardt. Men på kort sikt kommer det også til å ramme Europa og særlig Tysklands innenrikspolitisk enda mer.

Dersom gassen blir kuttet, får det konsekvenser for Europa fra dag 1, påpeker Holtsmark.

– Russland blir det ingen umiddelbar krise, selv om de mister enorme inntekter.

Det at Europa fortsatt kjøper enorme mengder russisk gass, og dermed finansierer krigen, er et dilemma, sier professoren.

– Men vi lever i en reell verden, ikke i en ideell verden. Vi spytter inn mange milliarder i den russiske statskasse, samtidig som vi leverer våpen til Ukraina.

PROFESSOR: Brian Vad Mathiesen ved Aalborg Universitet Foto: Universitetet i Aalborg
PROFESSOR: Brian Vad Mathiesen ved Aalborg Universitet Foto: Universitetet i Aalborg

Stats- og regjeringssjefene i EU ble tidligere denne uka enige om å stanse all import av olje fra Russland som leveres sjøveien. Det er likevel unntak for olje som leveres i rør, et unntak som Ungarn insisterte på.

Prisen steg

Professor Brian Vad Mathiesen i energiplanlegging ved Aalborg Universitet i Danmark mener at stengingen av russisk gass til europeiske land er et tegn på at den nåværende krisen kan utvikle seg til å bli en katastrofe.

Det sier han til danske TV 2.

– Det at enkelte land får gassen stengt er et tegn på at i ytterste konsekvens får man ikke mer gass, sier han.

Til norsk TV 2 sier han at europeiske land bør innføre energieffektive tiltak for å unngå rasjonering, dersom Russland struper eksporten til hele kontinentet.

Det at Danmark ikke lenger får gass fra Russland, har ikke noen konsekvenser for tilgangen i landet, men de må nå handle på det europeiske markedet.

Etter at det ble kjent at Russland stanser eksporten til flere land, steg gassprisene.

Mathiesen mener at Europa må øke lageret av gass, som en del av beredskapen.

– Kommer vi oss igjennom denne vinteren, kan vi klare neste også, for mye kan skje innen neste vinter, sier han.

Onsdag ble det kjent at Tyskland og Nederland i fellesskap skal lete etter gass i Nordsjøen. Det skjer etter at de har mistet leveranser fra Russland.