VED RORET: Daværende kriminalsjef Arne Pedersen hadde alles øyne rettet mot seg da han i september 2000 kunne fortelle at to personer var pågrepet og siktet for drapene i Baneheia. Foto: Heiko Junge / NTB
VED RORET: Daværende kriminalsjef Arne Pedersen hadde alles øyne rettet mot seg da han i september 2000 kunne fortelle at to personer var pågrepet og siktet for drapene i Baneheia. Foto: Heiko Junge / NTB
BANEHEIA-SAKEN:

Hevder voldtektssak var ukjent for ham – loggen viser at han hadde tilgang

Tidligere kriminalsjef Arne Pedersen sier han ikke kjente til voldtektsanklagen mot Jan Helge Andersen fra 2009. Loggen viser at saken var skjermet, og at Pedersen som fagsjef hadde tilgang.

Det opplyser politiadvokat Cecilie Gulnes i Oslo politidistrikt til TV 2.

Den gamle voldtektsanmeldelsen har blitt aktualisert etter at Oslo-politiet fant den nærmest ved en tilfeldighet i forbindelse med den nye etterforskningen av Baneheia-saken.

En kvinne anmeldte i 2009 Jan Helge Andersen (41) for en voldtekt hun mener han begikk en gang i årene før Baneheia-drapene i 2000.

Fikk 200.000 kroner

Saken ble raskt henlagt av Agder politidistrikt fordi de mente Andersen uansett måtte ha vært under 15 år og dermed ikke kunne straffes.

Samtidig ble kvinnen tilkjent 200.000 kroner i voldsoffererstatning. Erstatningsnemnda for voldsofre, som gjorde en selvstendig bevisvurdering, mente det var «klart sannsynlig» at voldtekten hadde skjedd.

For Viggo Kristiansens (42) forsvarere, som i årevis forsøkte å få Kristiansens sak gjenåpnet, var voldtektssaken ukjent inntil nylig.

GA BESKJEDEN: Advokatene Arvid Sjødin og Bjørn André Gulstad besøkte i fjor sommer sin klient Viggo Kristiansen i Ila fengsel for siste gang. Foto: Frode Sunde / TV 2
GA BESKJEDEN: Advokatene Arvid Sjødin og Bjørn André Gulstad besøkte i fjor sommer sin klient Viggo Kristiansen i Ila fengsel for siste gang. Foto: Frode Sunde / TV 2

Påtalemyndigheten har i alle år opplyst at de ikke har opplysninger om at Andersen noen gang forgrep seg mot barn eller voksne før Baneheia-drapene.

Kristiansens forsvarere mener voldtektsanmeldelsen stiller Andersen i et nytt lys, og at den dermed har stor betydning også for Baneheia-saken. De reagerer derfor sterkt på at den ikke har vært kjent tidligere.

Måtte kontakte Agder

Da Kristiansens sak ble gjenåpnet i februar i fjor, tok Oslo-politiet over etterforskningen. Deretter tok det åtte måneder før de kom over voldtektsanmeldelsen.

Årsaken er at Agder-politiet i april 2009 ga saken status som skjermet.

– Vanligvis kommer avgjorte saker mot en person opp i vårt saksbehandlingssystem. Vi kan gå inn og lese avgjorte saker i dette saksbehandlingssystemet, forklarer politiadvokat Gulnes.

– Skjermede saker må det letes aktivt etter i et annet system, og vi får ikke tilgang til saksdokumentene. Da vi oppdaget denne saken, ba vi Agder politidistrikt om å få innsyn og fikk det, sier hun.

At en sak blir skjermet, innebærer at bare utvalgte politiansatte har tilgang til saksdokumentene.

– Totalt ulogisk

Søndag kunne TV 2 fortelle at det var politiadvokat Ingrid Thorsen i Agder politidistrikt som henla saken i 2009.

Da var hun samboeren til daværende kriminalsjef Arne Pedersen, som også ledet Baneheia-etterforskningen. I dag er de gift. Pedersen, som er pensjonert, mener fremdeles bestemt at dommen mot Kristiansen var riktig.

HENLA SAKEN: Politiadvokat Ingrid Thorsen, her avbildet i 2012, var samboeren til Arne Pedersen da hun henla voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen. I dag er hun og Pedersen gift. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
HENLA SAKEN: Politiadvokat Ingrid Thorsen, her avbildet i 2012, var samboeren til Arne Pedersen da hun henla voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen. I dag er hun og Pedersen gift. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Den siste måneden har førstestatsadvokat Erik Erland Holmen, politimester Kjerstin Askholt og Gjenopptakelseskommisjonens leder Siv Hallgren alle sagt til TV 2 at de mener voldtektsanmeldelsen burde vært kjent for aktørene i Baneheia-saken.

Kristiansens forsvarere, advokat Arvid Sjødin og Bjørn André Gulstad, har kalt saken en skandale og mistenker Agder-politiet for bevisst å ha holdt informasjon om voldtektsanmeldelsen skjult.

Den anklagen har Pedersen tydelig avvist.

– Det ville ingen finne på å gjøre, fordi anmeldelsen registreres med et saksnummer i strafferegisteret, som både politiet og statsadvokatene har tilgang til. Og saken står fortsatt i registeret selv om den henlegges. Dette vet enhver erfaren straffesaksjurist, skriver han.

TILBAKE: Våren etter drapene var Jan Helge Andersen på åstedet for å rekonstruere hendelsen. Foto: Politiet
TILBAKE: Våren etter drapene var Jan Helge Andersen på åstedet for å rekonstruere hendelsen. Foto: Politiet

Pedersen sier han fikk vite om anmeldelsen fra 2009 først da Oslo-politiet fant den.

– Det er jo også totalt ulogisk at politiet skulle ha interesse av å holde tilbake saken fra 2009 mot en gjerningsmann domfelt for sin deltagelse under ugjerningene i Baneheia.

Hadde tilgang

Politiadvokat Thorsen har overfor TV 2 forklart at hun ikke informerte Felles kriminalenhet, som kollega og samboer Pedersen var leder for, om voldtektsanmeldelsen da hun henla saken i 2009.

Thorsen jobbet selv ved avsnittet for grov vold og seksuelle overgrep, som var en del av Felles kriminalenhet.

– Vi verken tenkte, eller hadde foranledning til å tenke, at denne saken skulle ha noen relevans i forhold til de konkrete bevisene og vilkårene for straffskyld i Baneheia-saken, forklarer hun.

BADESTED: Her, ved 3. stampe i det populære turområdet Baneheia, badet de to jentene den kvelden de ble drept. Foto: Terje Frøyland / TV 2
BADESTED: Her, ved 3. stampe i det populære turområdet Baneheia, badet de to jentene den kvelden de ble drept. Foto: Terje Frøyland / TV 2

Fra Oslo-politiet får TV 2 likevel opplyst at Pedersen var en av dem som ble gitt tilgang til saken da Agder-politiet ga den status som skjermet.

Politiadvokat Gulnes tar forbehold om at hun ikke har sett den fysiske saksmappen – kun det som elektronisk er oversendt til Oslo-politiet.

Ifølge Gulnes er ikke Pedersen direkte omhandlet i saken, og hun kan ikke se at han selv har produsert noen dokumenter i den.

«Imidlertid framgår det av saksbehandlingsloggen at Pedersen er en av dem som ble gitt tilgang til saken da saken ble skjermet 6. april 2009», skriver hun til TV 2.

«Videre framgår det av loggen at saksmappen er ført til Pedersen 5. november 2009 og fra Pedersen til en annen lokasjon 23. november 2009», skriver Gulnes.

Henleggelsesbrevene som Thorsen har sendt til Andersen og kvinnen som anmeldte ham, er datert 19. november 2009, altså imens saksmappen ifølge loggen lå hos Pedersen.

«Jeg presiserer at vi ikke vet om den fysiske saksmappen faktisk har vært hos Pedersen», skriver Gulnes.

– Ingen praktisk betydning

På spørsmål om hvor vanlig det er å skjerme avgjorte straffesaker, svarer Gulnes det i dag er uvanlig, men at det kan forekomme.

Hun understreker samtidig at hun ikke kan svare på hva som var praksis i et annet politidistrikt for 13 år siden.

ETTER FUNNET: Kriminalsjef Arne Pedersen (i midten) ledet pressekonferansen etter at de to jentene var funnet drept. Foto: Lise Åserud / NTB
ETTER FUNNET: Kriminalsjef Arne Pedersen (i midten) ledet pressekonferansen etter at de to jentene var funnet drept. Foto: Lise Åserud / NTB

Til dette svarer eks-kriminalsjef Pedersen følgende i en e-post til TV 2:

«Oslo pd har ingen oversikt over de lokale saksrutinene i Agder politidistrikt for 13 år siden, men har likevel valgt å gi enkelte kommentarer til rutinene i Agder som tydeligvis bare bidrar til nye spekulasjoner. Saksrutinen i Agder får eventuelt politidistriktet ledelse svare på.»

«Jeg skal kun bemerke at de registrerte straffesakene i Agder ikke ble skjermet for meg i datasystemet pga min rolle som politimesterens fagsjef. Men det hadde ingen praktisk betydning i min rolle som leder fordi jeg hadde ikke kapasitet til å følge med på om saker var skjermet eller ikke. Det var det interne rutiner på.»

Politimesteren: Kun unntaksvis

TV 2 har spurt Agders politimester Kjerstin Askholt om deres rutiner for å skjerme avgjorte straffesaker i dag.

Askholt viser til den nasjonale instruksen for politiets saksbehandlingsverktøy for straffesaker.

Der står det: «Skjermingen skal oppheves så snart behovet opphører, og senest når saken avgjøres. Kun unntaksvis kan saker som skal arkiveres, holdes skjermet.»

ÅPNET OPP: Politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt uttalte tidligere denne måneden at politiet burde opplyst påtalemyndigheten om overgrepsanklagene mot Jan Helge Andersen. Foto: Frode Sunde / TV 2
ÅPNET OPP: Politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt uttalte tidligere denne måneden at politiet burde opplyst påtalemyndigheten om overgrepsanklagene mot Jan Helge Andersen. Foto: Frode Sunde / TV 2

Den nasjonale instruksen som Askholt viser til, ble først innført i 2017.

Utover dette ønsker ikke politimesteren å svare på spørsmål om voldtektsanmeldelsen fra 2009 eller konkrete spørsmål til skjerming av saken.

«Som jeg tidligere har formidlet, er det ønske om at etterforskningen av Baneheia-saken i første omgang gis mest mulig ro fram til arbeidet er ferdigstilt i Oslo», skriver hun.

TV 2 har stilt politiadvokat Thorsen spørsmål om skjerming av saken. Hun ønsker ikke å kommentere dette.

Når påtalemyndigheten har fattet en endeling beslutning i Baneheia-saken, åpner Askholt for en ekstern gjennomgang av Agder politidistrikts arbeid med saken.

«Agder politidistrikts håndtering av «2009-saken» inngår som en del av dette, og enkeltheter rundt dette ønsker vi derfor ikke å kommentere», skriver hun.

– Uverdig oppmerksomhet

Kristiansens forsvarer er svært kritisk til at 2009-saken ikke tidligere har vært kjent.

– At denne saken er skjermet i registrene, kan bare bety at man har prøvd å holde informasjonen skjult. Jeg tror ikke vi noensinne ville ha fått vite dette hvis ikke saken var blitt overført til Oslo politidistrikt, sier advokat Sjødin.

Han begrunner anklagene med at Baneheia-saken er «den største og mest profilerte saken i Agder politidistrikt noensinne».

– Jeg noterer at Arne Pedersen hadde tilgang til den skjermede saken og tror samtidig det er helt utenkelig at han ikke ble informert eller fikk med seg at Jan Helge Andersen var siktet i en voldtektssak mot en mindreårig jente noen få år etter han ledet etterforskningen, sier Sjødin.

Dersom 2009-saken hadde blitt gjort kjent for påtalemyndigheten umiddelbart, mener Sjødin at Kristiansen hadde fått sin sak gjenåpnet allerede i 2010, da Gjenopptakelseskommisjonen avslo hans første begjæring om gjenåpning.

Pedersen ønsker ikke å svare på beskyldningene fra Sjødin utover hans tidligere avvisning av at han bevisst har holdt 2009-saken skjult.

– Det er totalt meningsløst å føre noen form for saklig dialog med de holdningene og den agendaen han har i saken, og jeg har heller ikke tenkt å bidra til en slik uverdig oppmerksomhet i mediebildet, sier han.