Slår tilbake mot Taliban: – Nekter å gi oss

– Vi vil fortsette vår kamp så lenge vi kan, og vi nekter å gi oss. En kvinnes identitet burde ikke bli tatt fra henne, sa nyhetsanker Sonia Niazi til AFP søndag etter at hun ble tvunget til å dekke til ansiktet sitt.

Nå må alle kvinnelige nyhetsankere dekke seg til før de går på lufta. Regelen føyer seg inn i rekken av lover som Taliban den siste tiden har begynt å håndheve i Afghanistan.

– Vi vet at det har vært diskusjon mellom de ulike fløyene i Taliban om spørsmål knyttet til kvinners rolle og deltagelse i samfunnsliv. Dette ser ut til å være et resultat av at øverste leder i Taliban har skjært gjennom og bestemt at slik skal det være, sier Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken til TV 2.

Kvinners rett til utdanning er også kraftig innskrenket. De får kun lov til å gå på skole frem til sjette klasse - det er stikk i strid med kravene som Norge stilte under Taliban-besøket i februar.

Regningen på Taliban-besøket endte på 6,5 millioner kroner, har TV 2 tidligere dokumentert.

– Dette kom ikke overraskende. Vi vet at lederen Mawlawi Habaitullah er en veldig konservativ mann, og han begrunner nok dette teologisk, sier Harpviken og fortsetter:

– Han har vært lite ute i verden, og det vi ser nå er nok et utslag for hans konservative holdninger.

– Tror du det er en bevisst strategi fra Taliban at dette skjer nå som krigen i Europa tar mye av oppmerksomheten til folk?

– Nei, jeg tror ikke det er en bevisst strategi. Jeg tror det rett og slett er mannen på toppen som mener dette er riktig, og da er det ikke så viktig hva resten av verden synes.

– Man kan prøve å legge press på Taliban, men det er ikke så veldig sannsynlig at det vil virke, og det kan til og med virke mot sin hensikt, sier Harpviken, som er forsker ved Institutt for fredsforskning.

Mennene protester

Det som nå skjer har fått flere til å reagere.

Mannlige nyhetsankere har tatt frem munnbindet igjen for å dekke til ansiktet - i solidaritet med deres kvinnelige kolleger.

– Vi vil at det internasjonale samfunnet skal høre på oss og forstå at kvinner i Afghanistan ikke er trygge, sier nyhetsanker Niazi.

Hun er fast bestemt på å fortsette å jobbe og vise seg frem.

– Vi kommer til å fortsette å jobbe helt frem til Taliban fjerner oss fra det offentlige rom eller tvinger oss til å sitte hjemme.

Ifølge Harpviken skal også påbudet ha ført til kritikk internt i Taliban, og slettes ikke alle skal være enig med den strenge håndhevelsen av loven.

Advarer mot å romantisere situasjonen

– Det begynner å nærme seg sånn som det var før da Taliban satt ved makten fra 1996 til 2001. Da var det svært strenge regler for kvinner, sier Harpviken.

Han forteller at forskjellen fra i dag og den gang er håndhevelsen og praktisering av påbudene. Tidligere kontrollerte Taliban håndhevelsen av lovene grundig, og kontrollerte for eksempel nøye at kvinner var tildekket, forklarer han.

– Disse forbudene håndheves også i dag, men det er langt større variasjon i hvor konsekvent de håndheves, forklarer Afghanistan-eksperten.

Likevel advarer Harpviken mot å romantisere situasjonen.

– Slike påbud skaper en enorm frykt i seg selv, og mange må hele tiden leve med den usikkerheten om at det kan få konsekvenser, sier han.

Frykter forverring

Da Taliban erobret makten i august i fjor, så det ut til at de bedret seg noe fra sist de styrte. Nå har de imidlertid gjeninnført en rekke strenge lover.

Kvinner må være tildekket i det offentlige rom, og de får ikke lov til å gå på skole. Det er et klart brudd på tidligere løfter som Taliban har kommet med.

Kvinner får kun lov å forlate hjemmet dersom det er strengt nødvendig, og hvis de bryter reglene - jo, da kan deres mannlige familiemedlemmer bli straffet.

FN er dypt bekymret for utviklingen, samt den humanitære og økonomiske krisen i landet. Det skriver de i en pressemelding tirsdag.

– Nå frykter mange, inkludert meg selv, at denne utviklingen kan bety at det vil bli en strengere håndheving av påbudene fremover, sier Harpviken.