Tyrkias ambassadør avviser at svensk riksdagsmedlem er på utleveringsliste
Den tyrkiske ambassadøren i Sverige avviser at den svenske politikeren, Amineh Kakabaveh, er på listen som er levert inn til regjeringen med personer tyrkerne ønsker utlevert.
Ambassadør Hakki Emre Yunt rettet i et intervju med nyhetsbyrået TT flere anklager mot svenske riksdagsmedlemmer og hevder de har forbindelser til den terrorlistede kurdiske PKK-organisasjonen.
På spørsmål om hvem han snakker om, pekte han spesielt på det svenske riksdagsmedlemmet Amineh Kakabaveh.
– En misforståelse
Men ambassadøren avviser overfor Sveriges Radio fredag kveld at han ønsker Kakabaveh utlevert.
– Det må være en misforståelse, sier han til radiokanalen.
Han sier videre at Kakabaveh ikke finnes på den listen som er levert inn til den svenske regjeringen med personer Tyrkia vil ha utlevert.
Fredag svarte Kakabaveh på ambassadørens TT-uttalelser på Instagram:
– Jeg er svensk statsborger, og jeg er valgt for å representere Sveriges borgere i Riksdagen. Det er ambassadøren som burde sendes tilbake til Tyrkia.
Anklager om bånd til kurderne
For å slippe gjennom en svensk Nato-søknad krever Tyrkia at Sverige kutter bånd til PKK og andre kurdiske organisasjoner, og ambassadøren går langt i sine anklager om svenske bånd til kurderne.
– PKK har bånd til enkelte riksdagsmedlemmer. De arbeider mot Tyrkia hele tiden. De presser den svenske regjeringen til å innta en negativ holdning til Tyrkia, sier han.
Iransk-kurder
Kakabaveh var den som avla den avgjørende stemmen for Magdalena Andersson som statsminister i november etter at hun hadde fått en avtale med sosialdemokratene om samarbeid med PYD, det største politiske partiet til de syriske kurderne.
Kakabaveh, som er av kurdisk herkomst, kom som flyktning til Sverige fra Iran i unge å etter å ha vært peshmerga-soldat. Nyhetsbyrået TT har forsøkt å få tak i henne, uten å lykkes.
– At frihetskjempere som slåss eller sympatiserer med YPG/PYJ eller PYD klassifiseres som terrorister av enkelte statsaktører, er uakseptabelt, skrev Socialdemokraternas partisekretær Tobias Baudin i november.
USAs allierte
YPG, som er en væpnet gren av PYD, var USAs og Vestens nærmeste allierte i kampen mot IS i Syria, til Tyrkias store irritasjon. Tyrkia likestiller YPG med PKK, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia, og sidestiller kampen mot IS med kampen mot kurderne.
– Dette burde vært en skandale, å ha en avtale om å motarbeide Tyrkia og støtte terrororganisasjoner, sier ambassadøren.
Tyrkia har krevd at et 30-tall personer som president Recep Tayyip Erdogan kaller terrorister, utleveres til Tyrkia. Ifølge ambassadøren gjelder det personer med tilknytning til PKK og Gülen-bevegelsen, som anklages for å stå bak kuppforsøket i 2016.
Noen av dem er svenske statsborgere, blant dem Kakabaveh, og Yunt innser at Sverige neppe vil utlevere sin egne borgere.
I et intervju med Dagbladet nylig beskylder Kakabaveh de nordiske landene for å være feige og bøye seg for Erdogan. Hun frykter at Sverige vil gjøre alt for å bli med i Nato og dermed bøyer seg for Erdogans krav.
Ond spiral
Michael Sahlin, tidligere svensk ambassadør i Tyrkia, i dag ved det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri, er skuffet over Yunt går så langt som å navngi riksdagsmedlemmer han vil ha utlevert.
– Jeg skulle tro at dette gjør det enda vanskeligere å tenke seg at regjeringen gjør retrett i hovedspørsmålene. Det blir ganske umulig om en ambassadør stiller slike tilleggskrav, sier han.
De tyrkiske kravene har fått mye større oppmerksomhet enn han hadde trodd, og han mener at trykket i tyrkiske medier gjør at politikerne presses til å ta i enda mer.
– Det er blitt en ulykksalig spiral. Da er det i svensk interesse at det går an å ha en rolig samtale, sier han.