POSISJONERER SEG: Recep Tayyip Erdogan politiske karriere begynte tidlig, og han har hatt rollene som statsminister og president siden 2003. Neste år kan han bli gjenvalgt som president. Foto: MURAD SEZER
POSISJONERER SEG: Recep Tayyip Erdogan politiske karriere begynte tidlig, og han har hatt rollene som statsminister og president siden 2003. Neste år kan han bli gjenvalgt som president. Foto: MURAD SEZER
Erdogans politiske pokerspill

– Nå har han fått et pressmiddel, og det vil han bruke for det det er verdt

Uforutsigbar, autoritær, røff, men også folkelig er ord ofte brukt til å beskrive Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan.

Mange ble overrasket da presidenten uventet skapte hodebry i NATO ved å si at han ikke ønsker Sverige og Finland som medlemmer i alliansen.

Utspillet er imidlertid ikke overraskende for de som kjenner Tyrkia og president Erdogan godt.

– Har ventet på dette

Nilas Johnsen har bodd i Tyrkia i tre år, og har blant annet vært VGs korrespondent i Midtøsten. Han har også skrevet boka «Erdogan: Tyrkias nye Sultan»

Journalist og forfatter Nilas Johnsen. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG
Journalist og forfatter Nilas Johnsen. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG

– Helt siden krigen i Ukraina begynte, har jeg ventet på et utspill fra Erdogan som kan oppfattes som en form for støtte til Putin-regimet, men kamuflert med Tyrkias egen agenda, sier Johnsen til TV 2.

Erdogan og Putin har stått på hver sin side under borgerkrigen i Syria, men de siste årene har de blitt vel forlikt.

– De siste fem årene har de knyttet tette bånd gjennom kjøp av gass og våpen. Under statsbesøk har de fremstått nærmest som venner, sier Johnsen.

Turkish President Tayyip Erdogan and his Russian counterpart Vladimir Putin talk during a ceremony to mark the completion of the sea part of the TurkStream gas pipeline, in Istanbul, Turkey November 19, 2018. REUTERS/Murad Sezer     TPX IMAGES OF THE DAY Foto: Murad Sezer
Turkish President Tayyip Erdogan and his Russian counterpart Vladimir Putin talk during a ceremony to mark the completion of the sea part of the TurkStream gas pipeline, in Istanbul, Turkey November 19, 2018. REUTERS/Murad Sezer TPX IMAGES OF THE DAY Foto: Murad Sezer

– Jeg tror riktignok ikke at skjult støtte til Putin er hovedgrunnen til at Erdogan har kommet med disse utspillene, men det er en bonus for ham, mener Johnsen.

– Hva er hovedgrunnen til utspillene?

– Hovedgrunnen er at Erdogan tror at dette får ham til å framstå som en sterk leder som tar konflikt med Vesten, noe som slår godt an blant hans kjernevelgere, forklarer Johnsen.

Presidentvalg neste år

I 2023 er det valg og derfor er det ekstra viktig for Erdogan å fremstå som en sterk leder for sin egen befolkning. Å bygge opp en konflikt ovenfor Nato kan bidra til å overskygge den økonomiske krisen i landet.

– Er dette politisk strategi man har sett fra ham tidligere?

– Man har sett flere lignende eksempler på dette. I Europa er en omstridt folkeavstemning i 2017 i forkant av valget mest kjent. Da skapte Erdogan en voldsom konflikt med Tyskland og Nederland fordi tyrkiske politikere ikke fikk lov til å drive valgkamp i de to landene i forkant av folkeavstemningen.

– Erdogan vant trolig en god del stemmer på dette den gang. mener Johnsen.

Fakta om Recep Tayyip Erdogan

Erdogans politiske karriere begynte tidlig, og han har hatt rollene som statsminister og president siden 2003. Før den tid var han en anerkjent borgermester i Istanbul.

Partiet han var en del av ble i 1998 utestengt fra politikken. Det ble erklært grunnlovsstridig av den tyrkiske forfatningsdomstolen, som mente at partiet truet Tyrkias sekularisme.

Han var senere med å stifte det islamske Partiet for Rettferd og Utvikling i 2001 og var dermed tilbake i politikken.

Erdogan var statsminister fra 2003. I august 2014 vant han Tyrkias første direktevalg på ny president med 52,2 prosent av stemmene.

Partiet hans vant rent flertall i nasjonalforsamlingen både i 2002, 2007 og 2011. I juni 2015 mistet partiet sitt rene flertall. Erdogan utlyste nyvalg, og det endte igjen med rent flertall.

I juli 2015 brøt våpenhvilen mellom Tyrkia og den kurdiske PKK-geriljaen sammen. En større militæroperasjon som har drevet hundretusener på flukt, ble iverksatt i de kurdiskbefolkede områdene sørøst i landet.

I juli 2016 forsøkte en fraksjon i det tyrkiske forsvaret å gjennomføre et militærkupp, men det ble slått tilbake etter noen timer. Erdogan anklaget sin tidligere forbundsfelle, den muslimske predikanten Fethullah Gülen, for angrepet. I etterkant har flere hundre tusen enten blitt pågrepet, mistet jobbene sine eller forfulgt på andre måter.

Tyrkia har blitt rammet av en rekke terrorangrep som IS og Kurdistans frihetsfalker (TAK) har tatt ansvar for.

Einar Wigen, førsteamanuensis i Tyrkia-studer ved UiO, mener også at Erdogans utspill handler mest om innenrikspolitiske hensyn.

Ifølge ham har presidenten også et behov for å fremstå som noe annet enn USAs og Nato-alliertes løpegutt.

– For Erdogan er det absolutt et politisk spill. Han forsøker å utnytte de fleste situasjoner til egen gevinst. Hans politikk er instrumentell, og han har et mål han ønsker å oppnå, sier Wigen til TV 2.

– Han vet at dette er utspill som gjør mange allierte sure, men muligheten for politisk gevinst for han selv på kort og mellomlang sikt er for fristende, sier han.

ALLIERTE: Erdogan bruker Natos arena for å fremme sin egen agenda, ofte på tvers av sine allierte, og til stor irritasjon for andre, mener Einar Wigen. (Photo by Francois Mori / POOL / AFP) Foto: FRANCOIS MORI
ALLIERTE: Erdogan bruker Natos arena for å fremme sin egen agenda, ofte på tvers av sine allierte, og til stor irritasjon for andre, mener Einar Wigen. (Photo by Francois Mori / POOL / AFP) Foto: FRANCOIS MORI

– Opportunistisk og pragmatisk

Johnsen beskriver Erdogan som en politiker som både kan være opportunistisk og pragmatisk.

– Han er en opportunist som griper enhver mulighet for å fremme sin egen og Tyrkias agenda. Her har han fått et pressmiddel mot resten av Nato og det bruker han for det det er verdt, sier Johnsen.

Han forklarer videre at Erdogan ofte går hardt ut, så kommer utenriksministeriet etter og forhandler fram en løsning. På den måten kan Erdogan innkassere en delvis seier.

Dette mønsteret ser vi i Nato-problematikken nå. Erdogan sier at han ikke vil akseptere Sverige og Finland i Nato, mens utenriksministeren ikke er så bastant.

DEMONSTRANTER: Kurdiske demonstranter i Paris krever en fengslet PKK-leder løslatt. AP Photo Foto: Francois Mori
DEMONSTRANTER: Kurdiske demonstranter i Paris krever en fengslet PKK-leder løslatt. AP Photo Foto: Francois Mori

Dette er en gyllen anledning for Tyrkia å legge press på Vestlige land i spesifikt to saker: PKK og våpenkjøp.

PKK- og våpenkrav

For å slippe gjennom en svensk Nato-søknad krever Tyrkia at Sverige kutter bånd til PKK og andre kurdiske organisasjoner

– Det er en oppfatning i det tyrkiske statsapparatet om at Sverige og Finland - og for øvrig også Norge - lar kurdiske organisasjoner drive politisk virksomhet her. Sett med tyrkiske øyne fremstår dette støtte til terrorstemplede PKK, sier Johnsen.

Tyrkia har krevd at et 30-talls personer som presidenten kaller terrorister, utleveres til Tyrkia. Det skal dreie seg om personer med tilknytning til PKK og Gülen-bevegelsen, som anklages for å stå bak kuppforsøket i 2016.

KUPPFORSØK: I juli 2016 ble det gjennomført et mislykket kuppforsøk mot Erdogans regime. Foto: Chris McGrath
KUPPFORSØK: I juli 2016 ble det gjennomført et mislykket kuppforsøk mot Erdogans regime. Foto: Chris McGrath

Johnsen tror ikke Erdogan forventer å få gjennomslag for slike utleveringskrav, for det har Tyrkia forsøkt flere ganger før uten å lykkes.

Vil ha våpen

Et annet krav er å få opphevet forbud mot våpeneksport til Tyrkia.

– Det er også viktig for Tyrkia å få gjennomslag for at Sverige skal løfte det selvpålagte våpenembargoet de har mot Tyrkia, samt at USA skal tillate salg av F16-fly til dem. Dette har vært en viktig sak lenge, sier Johnsen.

Dette er velkjente krav fra tidligere, og problemstillinger som ikke begrenser seg til Sverige og Finland og deres Nato-søknad. Men det er altså en ny anledning for Erdogan til å legge press for å vinne fram Tyrkias sak.

– En bølle

Direktør på Fridtjof Nansens institutt, Iver Neumann, peker til flyktningkrisen i 2015. Da brukte Erdogan en strategi som kan minne om i dag.

– Han brukte det for alt det var vært, og fremsto som en bølle. Det samme skjedde da EU-leder Ursula von der Leyen besøkte han i Tyrkia, og han ikke en gang satt fram en stol. Hun ble stående hele tiden. Det er en ekstremt udannet og konfronterende måte å drive diplomati på, sier Neumann til TV 2.

ISKALDT: President Recep Tayyip Erdogan tar imot EU-leder og datidens tyske forsvarminister, Ursula Von der Leyen i Ankara 3. desember 2015. Foto: Murat Cetinmuhurdar
ISKALDT: President Recep Tayyip Erdogan tar imot EU-leder og datidens tyske forsvarminister, Ursula Von der Leyen i Ankara 3. desember 2015. Foto: Murat Cetinmuhurdar

Han truet EU med at Tyrkia ville åpen grensene mot vest hvis de ikke bladde opp mer penger gjennom migrasjonsavtalen.

– Han tar glede i å ydmyke sine motstandere, men det er ingen måte å bygge relasjoner på, påpeker Neumann.

I 2020 truet han igjen med å åpne grensene. Flere tusen flyktninger forsøkte å ta seg til Hellas fra Tyrkia, og politistyrker på tyrkisk side hindret flyktningene å bli sendt tilbake.

Frankrikes utenriksminister mente da at det egentlig handlet om Erdogans ønske om europeisk støtte i kampen mot kurdiske styrker i Syria.

BESØK: Den tyrkiske presidenten besøkte daværende president Donald Trump i 2019 Foto: Tom Brenner
BESØK: Den tyrkiske presidenten besøkte daværende president Donald Trump i 2019 Foto: Tom Brenner

Alvorlig for Nato

Johnsen mener Erdogans pragmatiske side gir håp om at den låste situasjonen vil løse seg.

– Han har tidligere vist seg som en som går med på kompromiss, så lenge han kan innkassere en delvis seier, sier han.

– Man vet aldri, men jeg tror det vil bli en løsning. Til syvende og sist er Nato for viktig for det tyrkiske militære til at de ønsker en varig konflikt, sier Johnsen.

Konflikten har allerede forsinket prosessen med nato-søknaden, og det kan også føre til at andre land kommer med sine krav.

SEREMONI: Erdogan under en seremoni for å hedre en av Tyrkias store menn, Kemal Ataturk. Foto: UMIT BEKTAS
SEREMONI: Erdogan under en seremoni for å hedre en av Tyrkias store menn, Kemal Ataturk. Foto: UMIT BEKTAS

Tyrkia har den nest største hæren i Nato og er geografisk og strategisk svært viktig plassert Skulle konflikten eskalere kan det bli dramatisk for alliansen. Det mener alle ekspertene TV 2 har snakket med.

– Tyrkia er ekstremt viktige for Nato fordi de er bindeleddet til Midtøsten, både geografisk, politisk og kulturelt. Det er kjempeviktig, sier Neumann.

– Dersom denne konflikten ikke blir løst, vil hele natosamarbeidet stå overfor en dyp og alvorlig krise, enes Johnsen.

Relatert