TRODDE IKKE PÅ KRIG: Valentina Koharenko (83) avfeide folk som sa at man måtte forberede seg på krig. Foto: Kjetil Iden / TV 2
TRODDE IKKE PÅ KRIG: Valentina Koharenko (83) avfeide folk som sa at man måtte forberede seg på krig. Foto: Kjetil Iden / TV 2

Valentina (83) til TV 2: – Gud, tilgi dem. Man kan ikke krige her

TSJERNOBYL, UKRAINA (TV 2): Valentina Koharenko har bodd hele livet i Tsjernobyl. Hun rister på hodet av dumskapen til russerne som gravde seg ned i det radioaktive området.

Skogen ved det nedstengte atomkraftverket i Tsjernobyl er et av de mest radioaktive i hele verden. Likevel gravde russiske soldater skyttergraver, tente bål og lagde mat her.

TV 2 møter 83 år gamle Valentina Koharenko som har bodd i området hele livet. Hun rister på hodet over dumheten til de russiske soldatene som tok seg inn i sikkerhetsområdet etter invasjonen. I en måned okkuperte de atomkraftverket.

Trolig har de ikke forstått faren de utsatte seg selv for.

– Gud, tilgi dem. Man kan ikke krige i denne regionen. Kulene er dumme, man kan ikke skyte ved et kjernekreftverk! I tillegg er det lager av kjernefysisk avfall der, men de graver grøfter i Den røde skogen, de forstår det ikke, sier Valentina Koharenko til TV 2

Ingen har egentlig lov til å bo i Tsjernobyl, men 83-åringen har ikke tenkt å flytte på seg. Hardhausen har gjennomlevd mange vanskelige tider.

SKYTTERGRAVER: Et dronebilde fra 16. april 2022 viser hvordan russiske styrker har gravd skyttergraver i de radioaktive området «Den røde skogen». Foto: Gleb Garanich / Reuters
SKYTTERGRAVER: Et dronebilde fra 16. april 2022 viser hvordan russiske styrker har gravd skyttergraver i de radioaktive området «Den røde skogen». Foto: Gleb Garanich / Reuters

At Russland skulle angripe moderlandet hennes hadde hun aldri trodd.

– Det har vært skremmende. Barndommen min ble ødelagt av tyskere. Jeg trodde aldri at våre brødre, våre naboer, skulle angripe oss. Når folk sa at det var på tide å forberede seg på krig, avfeide jeg dem, sier hun.

Tsjernobyl-ulykken

– Vi overlevde i 1986. Vi ble evakuert, så det har vært tunge tider i livet mitt, sier hun.

Tsjernobul-ulykken forvandlet landsbyen Pripjat med 50.000 innbyggere til en spøkelsesby. Den forlatte fornøyelsesparken er i ferd med å gro igjen.

RAKK ALDRI Å ÅPNE: Fornøylsesparken i Pripjat skulle åpnet 1. mai i 1986, men har blitt stående urørt siden Chernobylulykken, som inntraff fire dager før. Foto: Kjetil Iden / TV 2
RAKK ALDRI Å ÅPNE: Fornøylsesparken i Pripjat skulle åpnet 1. mai i 1986, men har blitt stående urørt siden Chernobylulykken, som inntraff fire dager før. Foto: Kjetil Iden / TV 2

Skyter raketter

83-åringen forteller om skyting og raketter som flyr over området. Skulle noen av disse treffe lagrene med radioaktivt avfall, er katastrofen et faktum.

– Datteren min og jeg telte hvor mange raketter som fløy forbi. Det begynte klokken fire om morgenen. Vi gråt fordi de tingene som fløy forbi ville drepe noen, minnes hun.

Områder ligger tett på grensen til Russland og Hviterussland, og TV 2 ser gigantiske røyksøyler etter nye russiske angrep ikke langt unna.

Fakta om stråleskader

Soldatene som har gravd seg ned ved radioaktivt avfall og vært i nærkontakt med det over tid, kan ha fått middels høye stråledoser, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Slike stråleskader kan bla gi utslett og sår på huden, sterilitet, hårtap, kvalme, hodepine og lett feber.

Symptomene avhenger av hvor store doser stråling man utsettes for:

Lave doser: økt risiko for kreft, grå stær og hjerte- og karsykdommer senere i livet

Høye doser: Oppkast, hodepine, magesmerter, diaré, høy feber

Svært høye doser: Svikt i flere organer og i verste fall død

– I går var det helt rolig her, så smalt det plutselig skikkelig. Vinduene ristet og sengene spratt på gulvet. Etterpå skjønte vi at det var raketter som hadde fløyet rett over oss og ble truffet av luftverns-skyts i nærheten av oss, forteller Koharenko.

Fremdeles okkuperer russiske soldater Ukrainas og Europas største kjernekraftverk ved Zaporizhzhia. En hendelse der kan få Tsjernobyl-katastrofen til å blekne.

Lengter etter fred

Koharenko inviterer TV 2s team inn. På kjøkkenet disker hun opp med kortreist mat og drikke. Hun skjenker vodka, men enn så lenge skåler hun selv bare i brus.

BYR PÅ VODKA: Vertinnen byr vodka til gjester, men holder seg til brus selv. Foto: Kjetil Iden / TV 2
BYR PÅ VODKA: Vertinnen byr vodka til gjester, men holder seg til brus selv. Foto: Kjetil Iden / TV 2

– Jeg skal drikke når vi seirer. Når unge mennesker fra begge sider holder seg i live. Jeg vil ikke at noen skal dø. Jeg vil ha fred i hele verden, sier hun.

83-åringen forteller om de første dagene etter invasjonen. Etter Hostomel i nærheten av Kyiv var bombet, trakk soldatene seg tilbake til Tsjernobyl.

– Ødela alt

– De gikk fra hus til hus for å se hvor de komme bo komfortabelt. De ødela alt på sin vei, sier Koharenko.

Hun forteller at de lette etter folk fra «right-sektoren», det vil si høyreekstreme ukrainske nasjonalister. De fikk vite at de ville bli skutt hvis de skjulte noen.

– Vi måtte henge skilt opp på gjerdene våre om at det bor folk her og de pekte på oss med våpen når de snakket til oss på gaten.

Hun sier at ingen sivile ble drept i området.

– De var kanskje rolige fordi de allerede hadde fått en på trynet, reflekterer Koharenko.

TOCT! TV 2s team, Kjetil Iden og Elias Engevik i Pripjat. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
TOCT! TV 2s team, Kjetil Iden og Elias Engevik i Pripjat. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

Når TV 2 spør om hun bekymrer seg for stråling, svarer hun benektende.

– Nei, nei. Det tilhører oss. Vi har spist det fra dag én. Moderlandet er ikke farlig. Jeg sliter med helsa, men jeg kjenner ikke så godt etter.

Det viktigste for henne er at hun er hjemme i Tsjernobyl.

– Det er et ukrainsk uttrykk: «Jeg er som et knirkende tre», sier hun.