NÆR PUTIN: Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har et historisk nært forhold til president Vladimir Putin. Foto: Murad Sezer / Reuters
NÆR PUTIN: Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har et historisk nært forhold til president Vladimir Putin. Foto: Murad Sezer / Reuters
Gikk imot Nato-medlemskap:

Dette mener eksperten kan være hans egentlige plan

General og tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, mener den tyrkiske presidenten har en egen agenda når han setter kjepper i hjulene for Sverige og Finlands Nato-medlemskap.

Å innlemme Sverige og Finland i alliansen vil være en feil, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fredag.

At Tyrkia signaliserte at de vil motsette seg medlemskapene, skapte store reaksjoner, særlig siden Natosjef Jens Stoltenberg har lovet en rask og smidig prosess.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant flere som sa at han ikke var forberedt på at Erdogan ville si nei.

– Det kom overraskende på meg, sa Støre til NTB fredag.

General og tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, er imidlertid ikke særlig overrasket. Han mener den tyrkiske presidenten kan ha mye å vinne på å motsette seg medlemskapene.

FORSKER: General og tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, mener krigen har åpnet et mulighetsvindu for Sverige og Finland til Nato-medlemskap. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
FORSKER: General og tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, mener krigen har åpnet et mulighetsvindu for Sverige og Finland til Nato-medlemskap. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Tviler på begrunnelsen

Alle de 30 eksisterende Nato-landene, med Tyrkia som ett av dem, må godkjenne nye medlemmer.

At Tyrkia motsetter seg, begrunnet presidenten med at Skandinavia angivelig støtter militante kurdere og andre grupper som Tyrkia ser på som terrorister.

– Skandinavia er som gjestehus for terrororganisasjoner, sa Erdogan og viste blant annet til den væpnede kurdiske organisasjonen PKK.

Diesen tror ikke denne begrunnelsen er den egentlig årsaken til Tyrkias signaliserte Nato-nei.

– Det kurdiske spørsmålet er viktig for Tyrkia, men det er ikke så viktig at han vil sette seg fullstendig på bakbeina når det kommer til å slippe inn Sverige og Finland i alliansen, sier han.

KONFLIKTDEMPENDE: Uttalelsen fra Erdogan kom samme dag som en svensk Nato-analyse konkluderte med at svensk medlemskap i Nato vil ha konfliktdempende effekt i hele Nord-Europa. Adem Altan / AFP
KONFLIKTDEMPENDE: Uttalelsen fra Erdogan kom samme dag som en svensk Nato-analyse konkluderte med at svensk medlemskap i Nato vil ha konfliktdempende effekt i hele Nord-Europa. Adem Altan / AFP

– Puster til den tyrkiske ilden

Russland og Putin har sett på et svensk og finsk Nato-medlemskap som en trussel.

Dersom landene blir en del av alliansen, vil Russland svare med å ruste opp militært i nord, ifølge den russiske kanalen NTV lørdag.

Diesen mener at Erdogans Nato-nei er høyst velkomment i Kreml.

– Alt som smaker av uenighet i Nato er i øyeblikket særdeles verdifullt for Kreml. Jeg vil ikke utelukke at de puster til den tyrkiske ilden, sier generalen.

Å unngå at de skandinaviske landene blir medlemmer har alltid vært viktig for Russland, men særlig nå med den pågående krigen, mener Diesen.

– Et medlemskap vil endre hele sikkerhetssituasjonen i det såkalte nordisk-baltiske-området. Russland er nok ikke bare ute etter å få tyrkerne til å lage vanskeligheter, men å faktisk få de til å stå ved en slik holdning, sier han.

Det sterke båndet mellom de to topplederne har flere ganger bekymret Nato.

NÆRT FORHOLD: Putin og Erdogan fotografert da de ankom et felles pressemøte i Ankara i 2018. Nato. Foto: Adem Altan / AFP
NÆRT FORHOLD: Putin og Erdogan fotografert da de ankom et felles pressemøte i Ankara i 2018. Nato. Foto: Adem Altan / AFP

To politikere med betydelig selvbilde

– Erdogan, med sitt historiske gode forhold til Putin, ser nok på seg selv som en som kan vise vei ut av konflikten, sier Diesen.

Han viser til at Tyrkia hadde en ambisjon om å ta en meglerrolle mellom Ukraina og Russland på et tidlig tidspunkt i krigen, for eksempel da landet arrangerte forhandlinger mellom landene i Istanbul.

Møtet førte imidlertid ingen vei, ettersom ingen av partene var interessert i å forhandle.

– Vi snakker om en politiker med et betydelig selvbilde og et betydelig ønske om at Tyrkia skal spille en rolle på den storpolitiske storscenen, mener Diesen.

At Erdogan vil stå løpet helt ut bare for å støtte russiske interesser og pleie forholdet til Putin, tror imidlertid ikke Diesen.

Har egne interesser

Diesen mener Erdogan lenge har ønsket å markere Tyrkia som en svært selvstendig aktør i utenrikspolitisk sammenheng, og som én som ikke alltid følger resten av Nato.

– Jeg tror han ser muligheten til å bruke Sverige og Finlands søknad og hans mulighet til å stoppe den, som en anledning til å heve sanksjonene som USA la på Tyrkia.

USA fjernet Tyrkia fra det felles programmet for å produsere F-35-kampfly i 2019 etter at tyrkerne kjøpte russiske S-400-luftvernsystemer.

– President Trump stoppet tyrkiske kjøp av F-35-kampfly, og la sanksjoner på hele selskapet som håndterer tyrkiske militærinvesteringer. Nå ser Erdogan muligheten til å lette presset ved å bruke sin egen godkjenning som pressmiddel, sier Diesen.

F-35: Tyrkia er frusterert over at de er ekskludert fra F-35-programmet. Foto: Staff Sgt. Cameron Lewis / U.S. Air National Guard / AP
F-35: Tyrkia er frusterert over at de er ekskludert fra F-35-programmet. Foto: Staff Sgt. Cameron Lewis / U.S. Air National Guard / AP

Men hvor sannsynlig er et endelig Nato-nei?

– Jeg tror ikke Erdogan setter dette helt på spissen.

Til det er Nato-medlemskapet og Tyrkias posisjon som en del av sikkerhetsfelleskapet til tross, litt for viktig for han, mener Diesen.

– Men han kan nok godt ville sørge for at dette tar lengre tid enn Jens Stoltenberg har gitt uttrykk for. At han vil lage noen fartshumper, det er ganske sikkert, sier han.

En søknad fra de to nordiske landene er ventet de neste dagene. Dersom de blir en del av alliansen, vil det rokke ved den regionale styrkebalanse i det nordisk-baltiske-området vi har i dag, mener Diesen.

– Et svensk og finsk medlemskap, vil uansett forrykke balansen i vestlig favør.

Han viser til at et russisk angrep på Baltikum, som Diesen mener ikke er utenkelig, vil bli langt vanskeligere å gjennomføre.

– En slik operasjon vil ha en flanke i nord med Nato-flybaser i Finland og Sverige, som vil gjøre det til en mye vanskeligere operasjon. Østersjøen blir på mange måter et slags Nato-innhav, på en helt annen måte enn det har vært før, sier han.

Diesen mener nærmest at Putin kan ha seg selv å takke for at Sverige og Finland er nærmere et medlemskap enn noen gang tidligere.

– Nå har Putin, med sin selvskadingsstrategi – åpnet et mulighetsvindu for svenskene og finnene. Det har blitt mulig å melde seg inn på et tidspunkt hvor russerne og Putins oppfatning ikke lenger har noen legitimitet. Det er en anledning som landene, som lenge har vært for medlemskap, vil benytte muligheten av, sier han.

Relatert