Høyrer russisk bombing. Plutselig tar skytinga seg opp

ZAPORIZHZHIA FYLKE, UKRAINA (TV 2) – Om eg er redd? Sjølvsagt er eg det, seier Mikita Rozhkov. Men du må holde ut. Det fins ikkje annen måte. TV 2 har besøkt soldatane som slåss ved fronten i Ukraina.

Caravellen gir gass på jordvegen og humpar oppover åsen. Den gule rapsåkeren strekker seg så langt ein kan sjå mot den blå himmelen. Kun ei røyksøyle frå eit utbomba hus bryt horisontlinja.

Soldatane som slåss ved fronten her, er frå den 128. separate transkarpatiske fjellangrepsbrigaden.

SLAVA UKRAINI: Helsinga blir raskt svara med 'ære til heltane', og den nyankomne rekognoseringspatruljen slappar av. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
SLAVA UKRAINI: Helsinga blir raskt svara med "ære til heltane", og den nyankomne rekognoseringspatruljen slappar av. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

Hjelp frå Norge og Elon Musk

Ein slitent murhus fungerer som ein framskutt kommandoposisjon for ei gruppe soldatar. Det er spartanske forhold, men eit dieselaggregat leverer straum. Elon Musk sitt Starlink-system gir netttilgang.

Mykje av utstyret er levert frå allierte.

– Den skotsikre vesten min er levert av Norge, fortel ein soldat og peikar på brystet.

– Den har eg på meg kvar dag. Heilt til krigen er over.

Offiserspsykolog Jana Godojchuk fungerer som HR-ansvarleg. Tobarnsmora har vore i den 128. sidan 2014. Sist ho såg barna sine var i starten av januar.

Ho har forbarma seg over ein hund som har blitt kalla opp etter den tyrkiske angrepsdronen Bayraktar, som Ukriana har tatt i bruk mot den russiske fienden.

– Vi fann den nær flyktningesenteret ved Zaporizhzhia 13. mars, og tok den med oss sidan nokon hadde etterlatt den, fortel ho.

CARL GUSTAF: Det svenske anti-tankvåpenet er svært kjærkomment, fortel kommandant Konstantin Filipov. Han vil at også Norge leverer fleire liknande våpen, for å stanse russisk panser. Foto: Kjetil Iden / TV 2
CARL GUSTAF: Det svenske anti-tankvåpenet er svært kjærkomment, fortel kommandant Konstantin Filipov. Han vil at også Norge leverer fleire liknande våpen, for å stanse russisk panser. Foto: Kjetil Iden / TV 2

Ein fallen våpenbror

Caravellen tar oss eit lite stykke vidare til ein annan framskoten kommandoposisjon. Ein kraftig mann med skjegg, tatoveringar og bar overkropp er ikkje i humør til å snakke med oss. I går vart våpenbroren hans drepen av russiske styrkar.

– Vær så snill. Unnskyld meg, eg har verkeleg ein dårleg dag, seier han og går ut og tenner ein sigarett.

På bordet i rommet ligg halvspist hermetikk og ein tørr ostebit.

Mitika Rozhkov fortel at han har vore i avdelinga sidan krigen først starta, i 2014.

– Om eg er redd, seier han og ler.

– Sjølvsagt er eg redd. Men slik er krigen. Du må holde ut. Det fins ingen annan måte.

Den skjortelause er meir opptatt av å få påfyll av våpen, og pressar offiserane som er med i gruppa.

– Kva med dei antitankvåpna, spør han, medan han kvilelaust går i ring.

– Ja, ja. Du skal få to stykker.

– Ok. To er det eg treng.

UTKIKK: Presseoffiser Jaroslav Galas var ein undersøkande journalist før den russiske invasjonen av Ukraina. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
UTKIKK: Presseoffiser Jaroslav Galas var ein undersøkande journalist før den russiske invasjonen av Ukraina. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

Slava Ukraini

Våren er i ferd med å gå over i sommar. Vegetasjonen mellom dei endelause åkrane er ein perfekt skjulestad. Caravellen har kjørt det siste stykket fram til sjølve frontlinja.

– Høyr her, seier offiseren som leier an.

– Ikkje gå i ei gruppe. Berre følg etter kvarandre ein og ein om gangen. Fem meters avstand.

Ei rekke hol i bakken viser nedslag frå russisk artilleri og bombekastarar.

Skjult av grøne blad har ei gruppe soldatar slått leir. Her har dei grave såkalla revehi for å sove i, og for å søke dekning. Så startar dei dumpe drønna.

Lydane vi høyer er russisk bombing, fortel presseoffiser i 128., Jaroslav Galas.

VÅPENBRØR: Tre soldatar, nettopp tilbake frå ein rekognoseringstur. Olegsandr tv. Foto: Kjetil Iden / TV 2
VÅPENBRØR: Tre soldatar, nettopp tilbake frå ein rekognoseringstur. Olegsandr tv. Foto: Kjetil Iden / TV 2

– Over der. Russarar, seier han og peikar mot ein lysning i trelinja.

Smella vi høyrer er russarane. GRAD-rakettar.

Ei gruppe menn dukkar plutseleg opp. Ein av dei løftar våpenet ved synet av dei ukjende. Eit raskt «ære til Ukraina», og svaret; «ære til heltane», og løpet peikar ned igjen. Dei har nettopp rekognisert eit område inn mot fienden for å finne ut meir.

– Slik eg forstår det, er det slik det alltid er, seier Olegsandr.

– Dei forsøker å sikte seg inn mot posisjonane våre. Dei forsøker å svekke moralen vår, men det klarer dei aldri, seier han og ler.

Så tar skytinga i området seg verkeleg opp.

– Everest, Everest. Barney her.

Offiseren som har leia an, kallar opp på sambandet.

–Everest mottar.

– Everest, kva slags skyting er det der?

– Høgkaliber. Eg kjem ikkje gjennom til karane. Klokken 11 er det noko slags høgkaliber. Pansra kjøretøy av noko slag. Ved sida av Grå.

Artillerielde tiltar, men soldaten som skvatt til ved synet av dei ukjente har tina opp.

ETTERRETNING: Presseoffiser Jaroslav Galas studerer ny informasjon på telefonen ved fronten. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
ETTERRETNING: Presseoffiser Jaroslav Galas studerer ny informasjon på telefonen ved fronten. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

– Kom igjen, bli for ein kaffe i det minste, seier han og slår ut hendene.

– Nei, ikkje gå. Det er ingen fare.

MÅ LØPE: TV 2s fotograf Elias Engevik og reporter Kjetil Iden fikk beskjed om å løpe da de russiske angrepene tok seg opp.

Uansett om det er russisk eller ukrainsk artilleri vi høyrer, er vi på veg ut av området.

– Go, go go, seier Jana, og slår over i lett trav tilbake til bilen.

Offiseren er mindre diplomatisk i språkbruken:

– Mine kjære vener, få ræva i gir og la oss komme oss til helvete vekk herfrå!

Vel inne i bilen er han igjen på sambandet:

– Sei at han må ta direkte kontakt med dei, og korrigere skytinga. Men ikkje over oss!

FELTKJØKKEN: SLik lagar soldatane maten sin. TV 2 får tilbud om å ta ein kopp kaffi, men må takke nei på grunn av skytinga i området. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
FELTKJØKKEN: SLik lagar soldatane maten sin. TV 2 får tilbud om å ta ein kopp kaffi, men må takke nei på grunn av skytinga i området. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

– Verre enn da tyskerne var her

Få kilometer vekk frå fronten ligg ein liten landsby. Trass i kampane er det mange sivile ute. Her, midt i sjølve krigssona, bur 83 år gamle Kataryna Bndaryevich. I går knuste russiske granatar huset hennar.

– Den traff her. Og alt blei til aske. Huset mitt, kjøkkenet. Alt, seier ho fortvila og tørkar tårene.

No har ho mista lysta til å leve.

– Kva skal eg gjere. kvar skal eg bu? Eg kan like gjerne finne ei høg bru. Og så hoppe.

Men familien er alt i gang med å rydde opp i ruinane.

Stein på stein bygger ukrainarane opp igjen det russarane bombar.

VERRE ENN ANDRE VERDENSKRIG - Her var huset mitt, og der sto kjøkkenet, forteller 83 år gamle Kateryna Bondaryevich. I går ble det fullstendig utslettet av russisk artilleri, som traff landsbyen. En person ble drept. Hun mener at de tyske soldatene som var i landsbyen under andre verdenskrig oppførte seg bedre enn russerne. - Hva skal jeg gjøre og hvor skal jeg gjøre av meg nå, sier hun spørrende. - Det er bare å finne en høy bro og hoppe. Foto: Kjetil Iden / TV 2
VERRE ENN ANDRE VERDENSKRIG - Her var huset mitt, og der sto kjøkkenet, forteller 83 år gamle Kateryna Bondaryevich. I går ble det fullstendig utslettet av russisk artilleri, som traff landsbyen. En person ble drept. Hun mener at de tyske soldatene som var i landsbyen under andre verdenskrig oppførte seg bedre enn russerne. - Hva skal jeg gjøre og hvor skal jeg gjøre av meg nå, sier hun spørrende. - Det er bare å finne en høy bro og hoppe. Foto: Kjetil Iden / TV 2

Relatert