HENTER FRA OLJEFONDET: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har litt av hvert å dekke opp i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Foto: Ole Berg-rusten/NTB
HENTER FRA OLJEFONDET: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har litt av hvert å dekke opp i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Foto: Ole Berg-rusten/NTB

Her er nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett: – Gir adskillig mer gass

Oljepengebruken øker med nærmere 30 milliarder kroner i 2022. Regjeringen legger opp til en noe mindre innstramming enn det Norges Bank la opp i sine anslag.

SISTE: Det blir ingen kutt i drivstoffavgiftene i revidert nasjonalbudsjett, får TV 2 opplyst.

  • Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i 2022. Det er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett, men fortsatt om lag 30 milliarder kroner høyere enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst.
  • Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er oljepengebruken i 2022 anslått å være 0,5 prosent lavere enn i 2021.
  • Uttaket fra Statens pensjonsfond utland, målt ved verdien ved inngangen til året, anslås til 2,9 prosent.

Norges Bank anslo at budsjettimpulsen skulle ligge på -0,6, mens regjeringen anslår -0,5.

– Det er en nedgang i uttaksprosent av oljefondet, så de er under 3 prosent, men ikke mye. Så budsjettimpulsen viser at de strammer til, men mindre enn i fjor, og litt mindre innstramming enn det Norges Bank la til grunn i sine anslag, sier seniorøkonom Kyrre Amdal i DNB Markets til TV 2.

Makroøkonom Elisabeth Holvik mener oljepengebruken er såpass høy at det vil bidra til økt rente. Hun er veldig bekymret for at kronekursen er så svak, og mener vi ser et stort press på norsk økonomi.

– Jeg skulle ønske at de hadde strammet mer til, for nå legger en mer ansvar over på Norges bank som mest sannsynlig vil øke renten, sier Holvik til TV 2.

– Så nå har Vedum økt oljepengebruken såpass at nettopp det han har advart mot vil skje – renta vil øke?

– Ja, egentlig.

Hun mener oljepengebruken er «veldig høy».

– En tar inn mye fra Oljefondet, og en grunn til at pengebrukene øker er at kronekursen er svak, og kronekursen er svak fordi konkurranseevnen i norsk økonomi er svak.

Holvik skulle gjerne sett at regjeringen heller investerte mer i produktivitetsfremmende tiltak.

– Det så vi etter bankkrisen på 90-tallet der en hadde en lang rekke reformer og tiltak: Kutt i offentlige utgifter, skattekutt og andre strukturelle reformer for å løfte produktiviteten, og øke produktiviteten. Nå bruker en mye oljepenger på å dekke høye utgifter.

– Bordet fanger

Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, viser til at krisetidene har låst regjeringen til høye utgifter.

– Utgiftene har økt med cirka 60 milliarder kroner siden vedtatt budsjett. De sier at de dekker inn halvparten av det, så de svekker bare budsjettbalansen med 30 milliarder kroner, forklarer Dørum.

Han er litt overrasket over at det er så mye som dekkes inn.

– Budsjettet gir adskillig mer gass enn det opprinnelige budsjettet gjorde, til tross for en mye strammere økonomisk situasjon, sier Dørum til TV 2.

– Bekymrer dette deg?

LITT OVERASKET: Øystein Dørum, Sjeføkonom i NHO Foto: Rune Blekken / TV 2
LITT OVERASKET: Øystein Dørum, Sjeføkonom i NHO Foto: Rune Blekken / TV 2

– Jeg tror det er litt som vi opplevd under pandemien, at bordet fanger. Det er en del ting man er nødt til å bruke penger på. Først og fremst bør dette få en til å ikke legge enda mer penger på bordet og dertil sikte mot langsiktig innsparing, for vi bruker nå alt for mye penger, sier Dørum.

– Litt urovekkende

Også Fremskrittspartiet viser til at det ikke er så stramt budsjett som de har varslet i forkant.

– Det er litt urovekkende i en situasjon der vi har rekordhøy prisvekst. Økt oljepengebruk kan bety at prisene presses ytterligere, noe som igjen slår ut på økt rente, sier finanspolitisk talsperson i Frp, Hans Andreas Limi.

– Så har ikke regjeringen varslet at man gjør noe for å dempe prisveksten gjennom å redusere og fjerne avgifter. Dette har Frp foreslått tidligere, og vil foreslå igjen når revidert budsjett skal behandles i Stortinget, legger Limi til.

FJERNE AVGIFTER: Finanspolitisk talsperson i Frp, Hans Andreas Limi, mener avgiftene må reduseres når budsjettet skal behandles i Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen
FJERNE AVGIFTER: Finanspolitisk talsperson i Frp, Hans Andreas Limi, mener avgiftene må reduseres når budsjettet skal behandles i Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Om regjeringen fjerner noen avgifter har vi ikke fasit på ennå.

Resten av revidert nasjonalbudsjett legges frem av finansministeren klokken 11.00.

– Hovedprioriteringene er trygghet. Og vi har prioritert i vår forsvar, politi, sivil beredskap, mattrygghet. Det ligger til grunn for revidert nasjonalbudsjett. Den ekstremsituasjoner vi er i, og da er for eksempel forsvar viktig. Og så er det den økonomiske tryggheten til folk. Og Norge er dessverre på gjeldstoppen i OECD når det gjelder for familier, og derfor er nettopp det å gjøre grep for familien som gjør at vi ikke presser renta ytterligere opp veldig viktig, sier Vedum til TV 2 i morgentimene.

Lav ledighet

Til tross for urolige omstendigheter, er norsk økonomi inne i en høykonjunktur. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten er lav. Bedrifter melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisvekst øker, skriver regjeringen.

BNP er anslått å øke med 3,6 prosent i år og 2,3 prosent neste år. Det er høyere enn den gjennomsnittlige årsveksten de siste 10 årene. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover, skriver regjeringen videre.

Nøkkeltallene:

Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2021 er i parentes.

  • Foreslått oljepengebruk i 2022 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 352,2 milliarder kroner (354,4). Det er 29,8 milliarder kroner mer enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst.

  • Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland) målt ved verdien ved inngangen til året: 2,9 prosent (3,2). Ved utgangen av 2021 var fondets markedsverdi 12.340 milliarder kroner. I dag er markedsverdien i overkant av 11.720 milliarder kroner.

  • Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 3,6 prosent i år (4,2)

  • Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 3 prosent (1,2)

  • Ventet ledighetstall i 2022 (AKU): 3,3 prosent av arbeidsstyrken (4,4)

  • Ventet registrerte ledige i 2022: 1,8 prosent (3,1)

  • Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpuls): -0,5 prosent (-0,6)

Relatert