Holder pusten: – Vil ikke tråkke Moskva på tærne

Flere av Russlands naboland holder pusten i påvente av nye utspill fra Vladimir Putin.

Store deler av verden fulgte Putins tale på seiersdagen mandag 9. mai, og flere av Russlands naboland har tidligere uttrykt bekymring for hva den russiske presidenten kan finne på.

Mens de russiske styrkene ser ut til å stange i offensivene mot de østlige delene av Ukraina, så holder flere land pusten i påvente av nye utspill fra Putin som kan ramme dem.

Et av disse landene er Georgia.

– Her er man særs forsiktig, og de vil ikke tråkke Moskva på tærne. De er veldig nervøse for at krigen og konflikten kan få regionale dimensjoner, sier Tom Røseth til TV 2, fra Tbilisi i Georgia.

Nato-medlemskap skaper usikkerhet

Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, og har lang erfaring med å tolke krigføring og etterretning.

– Vi har sett uroligheter i Moldova og i Transnistria. Det har vi ikke sett her i de Moskva-støttede republikkene, men det er klart at her i Tbilisis, så er de veldig, veldig nervøse for fremtiden og usikre på hvordan Moskva vil utnytte disse frosne konfliktene her.

– Det har vært snakk om kanskje et mulig Nato-medlemskap fra deres side, så hva gjør Georgia nå?

– Formelt så står det sterkt til med både EU og Nato-medlemskap, men det er ikke så oppriktig som det var før. Litt fordi regjeringen her har beveget seg to skritt tilbake på demokrati-utviklingen i landet, samtidig som den nervøsiteten overfor Moskva blir veldig førende for utenrikspolitikken her i Georgia.

Stor splittelse

Det er likevel ikke sikkert at et EU-medlemskap vil lette på den spente stemningen i landet.

– Georgia står i en spagat. De er veldig tydelige på at de ønsker integrasjon i EU og Nato, samtidig som at den pågående krigen i Ukraina har ført til at myndighetene er opptatt av å berolige Russland. Det sistnevnte har skapt intern splid i Georgia, sier seniorforsker i NUPI, Helge Blakkisrud, til TV 2.

Landet har sendt inn søknad om EU-medlemskap, samtidig som de har vært tydelige på at de ikke ønsker å støtte de internasjonale sanksjonene mot Russland, forklarer Blakkisrud.

– Myndighetene håndterte dette på en ganske klønete måte. Det var ikke nødvendigvis en forventning i Vesten om at Georgia skulle slutte aktivt opp om sanksjonsregimet, men georgiske myndigheter valgte å skryte åpent av de økonomiske gevinstene ved å stå utenfor boikotten i form av en bedre markedstilgang til Russland.

Seniorforskeren mener dette sender ut veldig blandede signaler.

– På den ene siden er det forståelig at de er bekymret. På den andre siden kunne de håndtert situasjonen på en mer diplomatisk måte, slik at Ukraina ikke hadde følt at Georgia hadde sviktet dem, sier Blakkisrud.

Tydelige tegn på polarisering

Seniorforskeren trekker linjene tilbake til krigen i 2008, hvor Russland anerkjente de georgiske utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater. Dette har bidratt til å sementere seperatistkonfliktene i landet.

Han er likevel forsiktig med å bruke begrepet «frosne konflikter» om den pågående regionale trusselen i landet.

– Begrepet «frosne konflikter» tilslører virkeligheten. Selv om konfliktene ikke er løst, er det hele tiden en dynamisk utvikling. For eksempel blir Sør-Ossetia og Abkhasia stadig tettere integrert med Russland politisk, økonomisk og militært.

Samtidig er Blakkisrud tydelig på at Georgia står overfor store utfordringer.

– Krigen i Ukraina spiller direkte inn i georgisk innenrikspolitikk, hvor dagens makthavere står for den forsiktige linjen vis-a-vis Russland. Samtidig er opposisjonen er veldig pro-ukrainsk.

Blakkisrud har nylig besøkt Georgia og beskriver hovedstaden Tbilisi som «tapetsert med ukrainske flagg», noe han igjen mener er tydelige tegn på innenrikspolitisk polarisering og at den georgiske regjeringen er i utakt med store deler av befolkningen.

FORSKER PÅ RUSSLAND: Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner. Foto: Christopher Olssn
FORSKER PÅ RUSSLAND: Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner. Foto: Christopher Olssn

Konflikter kan blusse opp

Russiske styrker er utplassert i både Moldova og Georgia, hvor flere analytikere tidligere har fryktet at disse soldatene kan bli brukt i krigen mot Ukraina.

Etterretningsekspert Røseth mener Russland bruker utbryterrepublikkene til å fremme egne interesser og at de dermed ikke går mot euroatlantiske strukturer.

– Uløste konflikter kan blusse opp igjen på et senere tidspunkt, noe landet kan bruke til å presse på både politisk og militært, sier han, og legger til:

– I Georgia får det myndighetene til å være ekstremt forsiktige, og de har sagt til Moskva at de ikke skal provosere mens Russland kriger i Ukraina, sier Røseth.

I likhet med Blakkisrud, mener han at Georgia kjører på to hester.

– De har sagt at Ukraina er skyld i krigen, samtidig trår de varsomt fordi de er redde for at Russland skal finne på noe i landet med utbryterrepublikker. Enten nå eller på et senere tidspunkt dersom Georgia skulle ta en ny stilling i krigen, forklarer etterretningseksperten, og legger til:

– De er veldig på tå og hev, og ønsker ikke å tråkke på tærne til bjørnen.

Putin med klar tale

Putin har flere ganger sammenlignet krigen i Ukraina med de samme utfordringene Sovjetunionen sto overfor under andre verdenskrig og kommet med oppfordringer til de tidligere sovjetiske republikkene.

– Vår felles plikt er å forhindre renessansen til nazismen som har ført til så mye lidelse til mennesker fra forskjellige land, sa Putin i en melding til de 12 tidligere sovjetrepublikker, inkludert Ukraina og Georgia, ifølge Reuters.

Relatert