OVERLEVER: I kjelleren på sykehuset i Kharkiv søker nybakte mødre ly. Foto: Privat
OVERLEVER: I kjelleren på sykehuset i Kharkiv søker nybakte mødre ly. Foto: Privat

Fødselslege i Kharkiv: – Dette var første kvelden jeg knakk sammen

Ved et av Ukrainas mest moderne sykehus foregår fødsler og operasjoner i kjellerrom mens bombene smeller utenfor. Fødselslege Iryna Kondratova har flyttet inn på sykehuset.

Iryna Kondratova og store deler av staben hennes bor nå på sykehuset hvor de jobber. Her har de fødeavdeling, nyfødtavdeling og en enhet for premature barn og nyfødte som trenger hjelp til å puste.

OVERLEGE: Iryna Kondratova er fødselslege og spesialist i gjenopplivning. Familien hennes er spredt rundt i verden, men hun har valgt å bli ved sin post på sykehuset i Kharkiv. Foto: Privat
OVERLEGE: Iryna Kondratova er fødselslege og spesialist i gjenopplivning. Familien hennes er spredt rundt i verden, men hun har valgt å bli ved sin post på sykehuset i Kharkiv. Foto: Privat

De har også åpnet en kirurgisk post der de operer barn som skades i krigen. Her opereres og behandles babyer mens bomber og artillerigranater smeller utenfor.

Bor på sykehuset

Kondratova er overlege og sjef for avdelingen. Hun har valgt å bli i byen for å hjelpe de gravide og barna.

Mange av de andre legene og sykepleierne har måttet flykte fra andre okkuperte områder, eller de har fått husene sine bombet. Nå bor de på sykehuset og jobber døgnet rundt.

Kondratova er vant til å jobbe under vanskelige forhold. Hun har flere ganger reist til Luhansk og Donetsk, der prorussiske styrker har kriget siden 2014. Hun har vært i farlige situasjoner før. Men det har aldri vært så ille som nå.

NYFØDTE: Leger og sykepleiere holder seg hos de nyfødte som er avhengige av pustehjelp, selv om det smeller utenfor.
NYFØDTE: Leger og sykepleiere holder seg hos de nyfødte som er avhengige av pustehjelp, selv om det smeller utenfor.

– Hvordan vil du beskrive arbeidsforholdene her for mennesker i Norge som ikke kan forestille seg hvordan krigen er?

– Selv før invasjonen 24. februar var ukrainske kvinner i perioder uønsket på sykehus i de okkuperte områdene i Donbas.

– Da evakuerte jeg og andre frivillige gravide kvinner til Kharkiv. Derfor vet jeg hvor i bilen jeg skal gjemme meg for å ikke bli truffet av bomber og granater. Jeg vet hvordan man kan dekke den gravide med sin egen kropp, sier hun til TV 2.

– Dette er en historie som for oss har pågått siden 2014, sier hun.

Føder under beskytning

Nyfødtavdelingen på sykehuset i Kharkiv har vært kjent for å være blant de beste i Ukraina. De har topp utstyr og moderne lokaler med store vinduer i operasjonssalen. Nå krøker de seg sammen i kjelleren når angrepene er på vei.

NEDSLAG: Raketter og granater har slått ned like ved sykehuset. En gang fant staben udetonerte eksplosiver like ved. Foto: Privat

– Når vi hører russiske jagerfly over oss – jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive lyden... Men vi vet hvor mange sekunder vi har før vi hører eksplosjonen, sier legen.

– Har det skjedd fødsler under luftangrep?

– Det skjer jevnlig. Både under fødsler og operasjoner. En gang startet bombingen i vårt distrikt under operasjonen av en nyfødt baby. Jeg fortalte kirurgen at vi var under angrep. Han stanset ikke et øyeblikk og sa at operasjonen måtte fortsette, sier Kondratova.

BESKYTTER: Pappesker er satt opp foran vinduene for å beskytte avdelingen mot trykkbølgene fra eksplosjonene. Foto: Privat
BESKYTTER: Pappesker er satt opp foran vinduene for å beskytte avdelingen mot trykkbølgene fra eksplosjonene. Foto: Privat

I krigens første dager hastet både ansatte og pasienter ned i kjelleren når bombingen startet, men de fant fort ut at babyer som var avhengige av pustemaskiner måtte bli oppe i avdelingene for å overleve.

– Vi skjønte med en gang at vi måtte bli oppe i avdelingene selv om det ble bombet, sier Kondratova.

EN NYBAKT MOR I LY FOR BOMBENE: Kjelleren på sykehuset er det eneste stedet mødrene og barna er trygge fra bombingen. Foto: Privat
EN NYBAKT MOR I LY FOR BOMBENE: Kjelleren på sykehuset er det eneste stedet mødrene og barna er trygge fra bombingen. Foto: Privat

– Se for deg en baby på 800 gram som legges i hendene dine. Vi forsøkte å gi disse babyene en slags manuell ventilator, men det var fånyttes. De er kritisk avhengig av livsstøttende maskiner og de er umulig å flytte ned i kjelleren, sier hun.

Bruker musikk for å overdøve eksplosjoner

Under normale omstendigheter tilbyr sykehuset fødende kvinner øretelefoner med musikk for å roe seg ned.

– Nå skrur vi på musikken under fødslene for å ikke høre eksplosjonene, sier Kondratova.

OPERASJONSROMMET: Teamet forbereder seg til operasjon. Foto: Privat
OPERASJONSROMMET: Teamet forbereder seg til operasjon. Foto: Privat

– Starter angrepet under en fødsel, så trekker vi pusten. Deretter fortsetter vi. Når en kvinne føder, hjelper vi henne, slår hun fast.

– Alt dette er vanskelig å beskrive. Det er nytt for oss alle, for å si det mildt, sier hun.

Kvinnene som kommer hit har av ulike grunner ikke kunnet flykte. Mange av dem trenger medisinsk oppfølging gjennom graviditeten og fødselen. Kondratova sier kvinnene er tapre.

KJELLEREN: Gravide og nybakte mødre oppholder seg i provisoriske oppholdsrom i kjelleren på sykehuset. Foto: Privat
KJELLEREN: Gravide og nybakte mødre oppholder seg i provisoriske oppholdsrom i kjelleren på sykehuset. Foto: Privat

– Ikke en eneste gravid kvinne har hatt panikk. Selvfølgelig bekymrer de seg, men de hører også etter i kritiske øyeblikk, og følger rådene våre. Jeg vil nesten si at det er mindre psykiske problemer med pasientene nå, enn i fredstid, sier legen.

Krigsskader

Avdelingen hjelper også barn som har blitt skadet i krigen, og det er når hun blir spurt om hvilke skader de kommer inn med, at det blir vanskeligere for Kondratova å fortelle.

– Det er alltid komplekse skader. Mange mine- og granatsplintsår og nevrokirurgiske skader. Det er virkelig vanskelig, sier hun.

Hun er selv ekspert på gjenoppliving, og har jobbet med gjenopplivning av nyfødte og barn i 30 år. Hun har sett fryktelige ting, men ingenting kan sammenlignes med krigsskadene.

– I alle disse årene har jeg sett mange ulike ting. Jeg har sett bilulykker, soppforgiftning, alvorlige hjemmeulykker, brannskader ... Men jeg har aldri hatt slike følelser som første gang jeg så et barn som var skadet av en granat, sier hun.

Kvelden hun knakk

Hun minnes et par av barna hun har tatt imot, og sliter med å holde gråten tilbake.

Hør Kondratova fortelle. Dette var kvelden hun knakk sammen:

– Jeg klarte å holde maska foran de ansatte og kvinner med barn. Takk Gud for at jeg klarte å komme meg inn på kontoret og låse døra. Det er umulig å beskrive de følelsene jeg hadde, sier hun.

98 prosent av de ansatte på avdelingen er unge kvinner. Fødselslegen kan ikke få rost dem nok. De snakker mye sammen og er hverandres psykologer i den ekstreme situasjonen.

– I alle disse ukene har de gjort en bragd. De risikerer livet, men de gjør jobben sin. Pasientene er avhengige av oss og hvis vi kan redde en baby, så gjør vi det, sier hun.

De små viktige tingene

Hun beskriver livet på sykehuset som en boble, som om ingenting utenfor eksisterer. Men etter hvert måtte de ta grep og gjøre det obligatorisk å gå en tur ut i frisk luft for alle ansatte.

– Ellers blir vi gale, sier Kondratova.

Mødre med babyer som kan puste selv oppfordres også til å ta en tur ut.

BLOMSTER: Frivillige har levert tulipaner til sykehuset - en av flere små ting som gir styrke i hverdagen. Foto: Privat
BLOMSTER: Frivillige har levert tulipaner til sykehuset - en av flere små ting som gir styrke i hverdagen. Foto: Privat

Hun merker hvor tilpasningsdyktige mennesker er, og forteller at hun i den tredje uken etter invasjonen, foreslo at det var på tide med litt egenpleie både for ansatte og pasienter.

– Jeg sa «Nå er det på tide med en hårklipp og manikyr», så nå får vi både frisører og neglepleiere hit, sier hun. En dag fikk de telefon fra frivillige som spurte om de trengte blomster.

– Jeg sa at de måtte ta med seg så mye de klarte. Tenk deg, det kom en hel bil full av tulipaner. Alle som gikk forbi fikk to buketter. Sakte men sikkert tok vi tilbake fredfulle ting som vi kan klamre oss til. Selv den miste ting kan bli en støtte, sier Kondratova.

BOR OG JOBBER PÅ SYKEHUSET: Livet inne på sykehuset føles som en boble, forteller legen. De forsøker å komme seg ut for å gå en tur under blå himmel hver dag. Foto: Privat
BOR OG JOBBER PÅ SYKEHUSET: Livet inne på sykehuset føles som en boble, forteller legen. De forsøker å komme seg ut for å gå en tur under blå himmel hver dag. Foto: Privat

Håp og optimisme

– Hva tenker du når du ser de nyfødte?

– Jeg har alltid vært optimist, sier hun og smiler.

– Jeg er sikker på at disse barna vil vokse opp i et velutviklet land med blomstrende rikdom. De vil vokse opp i familier hvor de blir elsket. De vil ha mødre som lærer dem å elske hverandre, naturen og hjemlandet. De vil lære seg vakkert ukrainsk, engelsk og russisk, hvis de ønsker.

– Jeg er sikker på dette. Jeg er også sikker på seier.

– Hva håper du på for deg selv og familien din?

– Først og fremst håper jeg at vi overlever, og at vi gjenforenes. Nå er familien min spredt over hele verden. En av oss er i militæret, jeg er her på min post. Jeg håper vi møtes igjen, at vi får klemme og si hvor glade vi er i hverandre mens vi holder hverandre i hendene, avslutter hun.

Relatert