Viktig krav ble puttet i skuff og glemt i over 20 år: – Dette er sløvt

Allerede i 2001 ba Stortinget om at ordningen for prøveløslatelser måtte evalueres tidlig. Det skjedde aldri. Siden gikk det i glemmeboken.

TV 2 har avdekket at 41 forvaringsdømte har vært prøveløslatt i enmannsfengsler og små institusjoner rundt om i landet siden 2002.

Ordningen er ukjent og har knapt vært nevnt av norske medier på 20 år.

Etter TV 2s kritiske saker har en rekke politikere tatt til orde for at det bør gjennomføres en bred evaluering av ordningen.

Nå kan TV 2 fortelle at en samlet justiskomite på Stortinget allerede i mai 2001, altså mer enn et halvt år før ordningen trådte i kraft, krevde at en første evalueringsrapport skulle være på plass innen sommeren 2005.

Det skjedde ikke. 17 år etter Stortingets frist er ordningen fortsatt ikke evaluert.

– Sløvt

Høyres fremste justispolitiker reagerer sterkt på TV 2s funn.

– Dette er sløvt. Det er ti justisministere som har hatt ansvaret for dette siden det ble vedtatt i 2001, sier Sveinung Stensland, andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget.

I merknadene til loven han viser til, heter det fra en samlet justiskomite at:

«... ordningen for å prøveløslate forvaringsdømte med vilkår om å ta opphold i en institusjon eller kommunal boenhet bør evalueres.»

Komiteen mente det var sentralt med etterkontroll av loven og at en evaluering var på plass «slik at neste Storting gis mulighet til å vurdere ordningen».

– Det er også en forsømmelse fra Justisdepartementet, som uavhengig av partibok burde fulgt opp for lenge siden, sier Stensland videre.

Lovendring åpnet for prøveløslatelse

TV 2 har kartlagt sakene til de 18 forvaringsdømte som er under ordningen i dag.

Kommuner og private helseaktører sørger for spesialdesignede opplegg i boliger, leiligheter og på gårder rundt om i landet.

De er dømt for alt fra drap og brannstiftelser, til overfallsvoldtekter og seksuelle overgrep mot barn.

Ordningen heter statlig finansiert prøveløslatelse og ble etablert i forbindelse med opprettelsen av forvaringsinstituttet i 2002.

Alt om ordningen på ett minutt:

9. mars 2001 sendte den daværende Stoltenberg-regjeringen et omfattende lovforslag til Stortinget, hvor blant annet den gamle sikringsordningen skulle erstattes med mulighet for å dømme folk til tvungen psykisk helsevern eller forvaring.

Lovproposisjonen åpnet også for denne spesielle formen for prøveløslatelse. Drøye to måneder senere leverte justiskomiteen på Stortinget sin endelige innstilling til de foreslåtte lovendringene, som ble vedtatt.

Det er i disse merknadene den samlede komiteen krevde at en evaluering av ordningen måtte være på plass.

I NABOLAG: De såkalte enmannsfengslene er plassert rundt om i norske kommuner, ofte i vanlige nabolag. Foto: Kristian Myhre / TV 2
I NABOLAG: De såkalte enmannsfengslene er plassert rundt om i norske kommuner, ofte i vanlige nabolag. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Fikk kritikk av utvalg

Men slik gikk det altså ikke.

Tirsdag denne uken opplyste assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie, til TV 2 at de nå vil sende en anbefaling om full gjennomgang av ordningen til Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

– KDI vil nå sende en anbefaling til JD om at en bred evaluering gjennomføres, uttalte Sandlie.

ANBEFALING: For første gang har KDI bedt Justisdepartementet om en bred evaluering av ordningen med statlig finansierte prøveløslatelser. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
ANBEFALING: For første gang har KDI bedt Justisdepartementet om en bred evaluering av ordningen med statlig finansierte prøveløslatelser. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Stensland rister på hodet over at dette først skjer nå.

– Dette er åpenbart en glipp. En har ikke fulgt opp intensjonen fra Stortinget helt tilbake til 2001, og dette har bare ligget der og vært en forglemmelse. Så det er bra det kommer på bordet nå, sier han.

Han mener også KDI må ta sin del av ansvaret.

– Her kunne kriminalomsorgen vært mer på, og de har også sagt at de burde gjort mer før, sier stortingsrepresentanten.

Fikk kritikk av utvalg

I 2006 ble det imidlertid satt ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å gjennomføre en større evaluering av «reglene om de strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner».

Den ble ledet av tidligere statssekretær og politidirektør Øystein Mæland. To år senere fikk Jens Stoltenbergs andre regjering en rapport på mer enn 400 sider på sitt bord.

LEDET UTVALG: Tidligere statssekretær og politidirektør Øystein Mæland. Foto: Truls Aagedal / TV 2
LEDET UTVALG: Tidligere statssekretær og politidirektør Øystein Mæland. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Statlig finansiert prøveløslatelse blir omtalt over to sider i det omfattende dokumentet. Der kommer det frem at arbeidsgruppen stiller seg undrende til opplegget.

I likhet med flere eksperter TV 2 har snakket med, kommer det frem at Mæland-utvalget stiller seg tvilende til lovligheten av ordningen:

«Slike lange prøveløslatelsesperioder kan ikke være i tråd med lovens system som er at prøveløslatelsen skal brukes som en gradvis overgang til et liv i frihet», heter det fra utvalget.

Det kommer også frem at de finner det betenkelig at personer blir holdt innenfor strafferettssystemet i årevis «fordi den kommunale helse- og sosialtjenesten ikke kan fremskaffe et godt nok tilbud».

Rapporten havnet senere på høring. Etter hva TV 2 har bragt på det rene var det ingenting ved denne ordningen som ble problematisert av departementet i kjølvannet av høringsrunden.

– Fremstod som et eksperiment

Finn Kristian Marthinsen (KrF) var saksordfører i justiskomiteen tilbake i 2001. Han sier i dag at han er overrasket over at det ikke har vært noen evaluering utover rapporten til Mæland-utvalget.

SAKSORDFØRER: Finn Kristian Marthinsen (KrF), her sammen med Inga Marte Thorkildsen (SV) og Ingjerd Schou (H) i 2005. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
SAKSORDFØRER: Finn Kristian Marthinsen (KrF), her sammen med Inga Marte Thorkildsen (SV) og Ingjerd Schou (H) i 2005. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

– Det skjer fordi noen ikke har fulgt opp merknadene til loven, og det som ikke står i loven er lett å overse, sier han til TV 2.

Han er tydelig på at det var en forutsetning å gjennomføre en tidlig evaluering, for å se om den virket etter hensikten.

– Det var viktig fordi dette nesten fremstod som et eksperiment, sier Marthinsen.

TV 2 har også kontaktet den daværende lederen for justiskomiteen, Kristin Krohn Devold, som ikke ønsker å kommentere denne saken.

– Rakk mye, men ikke alt

Det var Odd Einar Dørum (V) som var justisminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering, mellom 2001 og 2005 – og som således hadde det øverste ansvaret for å følge opp kravet fra en samlet justiskomite.

I en e-post skriver han at han i sin tid som justisminister generelt tok til orde for hyppigere evalueringer av lover.

– Hvorfor lå det da ikke en slik evaluering på bordet til Stortinget i 2005?

STATSRÅD: Odd Einar Dørum (V) var justisminister tidlig på 2000-tallet. Foto: Rune Blekken / TV 2
STATSRÅD: Odd Einar Dørum (V) var justisminister tidlig på 2000-tallet. Foto: Rune Blekken / TV 2

– Det var en periode innrammet av mange og store saker over en stor bredde. Vi tømte skuffene og rakk mye, men ikke alt, skriver Dørum.

Mandag uttalte nåværende statsråd i JD, Emilie Enger Mehl (Sp), at det kan være gode grunner til å gjennomføre en evaluering nå.

– Jeg har bedt om mer informasjon om saken og at man tar en vurdering om det er på tide, sa hun til TV 2.

Relatert