SPEKULASJONER: 9. mai er blitt nevnt som en dato Russlands president har sett seg ut i forbindelse med krigen i Ukraina. Foto: Alexander Zemlianichenko
SPEKULASJONER: 9. mai er blitt nevnt som en dato Russlands president har sett seg ut i forbindelse med krigen i Ukraina. Foto: Alexander Zemlianichenko

– Frykter han kan finne på noe dramatisk

Spekulasjonene om hva Vladimir Putin og Russland har planlagt kommende mandag er mange. Mens Ukraina advarer om det som vil skje, kaller Kreml det for «bare tull».

Datoen 9. mai har i lang tid blitt trukket frem som en ekstremt viktig, og ikke minst usikker, dag for krigen i Ukraina.

Det er nemlig «seiersdagen», Russlands viktigste nasjonale festdag, hvor de markerer seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.

Spekulasjonene har i lang tid rast om president Vladimir Putin planlegger noe spesielt på nettopp denne dagen. Noen har ment at han vil legge frem en eller annen form for seier i Ukraina, mens andre mener han skal erklære full krig mot landet. Av denne grunn har flere omtalt denne uken som den farligste hittil i krigen.

Les også: Ordet som avslører Putins plan

Selv gikk Kreml torsdag ut og avkreftet spekulasjonene om at Putin vil erklære krig mot Ukraina 9. mai.

– Ikke hør på slikt. Det er ikke sant og bare tull, har Kreml uttalt, ifølge Reuters.

Samtidig blir ukrainske tjenestemenn stadig sikrere på at Russland vil erklære mobilisering av reservestyrkene sine 9. mai.

Sjefen for Ukrainas militære etterretningstjeneste, Krylo Budanov, sier at Kreml allerede har begynt å forberede mobiliseringen i forkant av 9. mai, skriver tankesmia Institute for the Study of War.

Les også: Reagerer på Putins opptreden: – Det er helt tydelig at noe har skjedd

– Få dager i kalenderen fremstår mer tilpasset

Forsker ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam, sier krigserklæringen som ventes den 9. mai må ses i flere sammenhenger. Hun peker på at «Den store patriotiske krigen», som den omtales som i Russland, veier tungt i det russiske tankegodset der seieren oppfattes som et sentral komponent av selve statsidentiteten.

FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen. Foto: Forsvaret
FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen. Foto: Forsvaret

– Retorikken rundt denne dagen har i økende grad nørt særlig oppunder både generell vestlig antipati og et veletablert narrativ som fremstiller et «utakknemlig» Vesten overfor sovjetiske ofre. Det er nettopp i denne konteksten fiendebildet av Ukraina dyrkes propagandisk, der en svært fantasifull legitimering av krigen trekker paralleller til nazismen, sier hun til TV 2.

– Få dager i kalenderen fremstår mer tilpasset Kremls pressende behov for å rekonseptualisere Russlands invasjon av Ukraina fra en «spesiell militæroperasjon» til en fullskala krig der russere igjen må forsvare «moderlandets ære».

Samtidig mener hun det er klart at Putin i alle fall ikke kan erklære den seieren han nok så for seg.

– Når Putin nå ikke får benyttet dagen som planlagt til å erklære både seier over Ukraina og et gjenreist russisk imperium, kan det tenkes at de såkalte utbryterrepublikkene i Donetsk og Luhansk, som Russland anerkjente i forkant av angrepet, fremstilles som innlemmet i det russiske regimet som et patriotisk plaster på såret.

– Tiden er på russisk side

Dersom Russland erklærer krig mot Ukraina på mandag, mener likevel Kvam at det trolig ikke blir merkbart med det første. Hun peker på at det per nå ikke er noen sikre indikasjoner på forberedelser til en større mobilisering fra russerne.

– Dette kan så klart endre seg de neste dagene, men det vil uansett dra mot sommeren før effektene av disse merkes i fronten. Slike reservister er imidlertid sjeldent særlig kapable, og vil neppe bli avgjørende i seg selv.

– Utover det fremstår en eventuell krigserklæring som en naturlig del av den utmattelseskrigen som nå foregår der konflikten drar ut lenger enn opprinnelig ventet. En mobiliseringsordre vil sørge for større fleksibilitet på sikt ved å låse opp flere verktøy for Putin og hans militære ledelse, som nå er blitt relativt utålmodige.

Kvam sier kampene på bakken nok kommer til å fortsette som før inntil de nye styrkene fra Russland i så fall kommer på plass.

– Mye tyder dessverre på at tiden er på russisk side slik konflikten forløper seg nå. Kampanjen preges riktignok av vesentlige svakheter i de aller fleste ledd, og de overordnede gevinstene den relativt haltende krigsmaskinen evner å levere på dette tidspunktet er fremdeles nokså uimponerende for en stormakt som Russland.

– En ser imidlertid tendenser til at knipetangsmanøveren mot ukrainske styrker i øst vil kunne gi effekter på sikt, der målet er å tvinge disse til å overgi seg. Om nødvendig, vil en eventuell krigserklæring kunne tilrettelegge for å øke intensiteten i maktbruken i mellomtiden.

Onsdag ble det kjent at Hviterussland uventet har startet en stor militærøvelse som ifølge myndighetene i landet skal dreie seg om å trene på kampberedskap. Kvam mener dette kan ses som et ledd i det å slite ut og oppholde ukrainske styrker.

– Øvelsen i Hviterussland kan være et ledd i russisk villedning, der trusselen om eventuelt nye angrepsakser eller fremføring av hviterussiske styrker til fronten hemmer ukrainernes muligheter til å konsentrere styrkene sine der de trengs aller mest. Samtidig signaliseres det kraftig om hvilke eskaleringskort Putin fremdeles har for hånden.

– Mange er spente

– Putin har ikke så mye å vise til for å si at dette har vært en vellykket operasjon. Derfor er mange spente i dag, for man frykter at han kan finne på noe dramatisk for å styrke bildet av det han har oppnådd, sier NUPI-forsker og Russland-ekspert, Jakub Godzimirski til TV 2.

Han sier ett utfall er at Russland erklærer krig mot Ukraina, til nå har de kun kalt det en spesialoperasjon.

EKSPERT: NUPI-forsker Jakub Godzimirski. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
EKSPERT: NUPI-forsker Jakub Godzimirski. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Putin kan erklære fullskala krig mot Ukraina, og sette i gang Russlands reserver. Men det er heller ikke så enkelt, for da må han mobilisere folk som ikke har vært i militæret på mange år. Og da må de regne med store tap, i tillegg til enda sterkere sanksjoner fra Vesten.

Likevel mener NUPI-forskeren at det per nå ikke ser ut som det er i ferd med å skje den store utviklingen.

– Utsiktene for at noe dramatisk skjer før 9. mai er ikke så store. Det ser ikke sånn ut på bakken.

Les også: Spekulasjonene om Putin og idrettsstjernen har gått i 18 år

– Det som er problemet med Putin

Godzimirski sier at det ut ifra krigens utvikling nå er tre mulige scenarier for 9. mai, sett fra vestlig perspektiv:

  • – Ting blir verre. Det blir en fullskala krig og Russland setter inn flere styrker for å nedkjempe Ukraina.
  • – At Putin ikke gjør noe, og at situasjonen forblir den samme.
  • – Putin velger eller blir tvunget til å oppføre seg mer fornuftig. Han innser at de har brukt mye ressurser, men kan fremstille det slik at det har resultert i at Ukraina ikke lenger utgjør en trussel mot Russland, slik at man kan inngå en våpenhvile og gå i en politisk prosess.

– Hva tror du han kommer til å gjøre?

– Det er helt umulig å si hva som kommer til å bli hans beslutning. Det er på mange måter det som er problemet med denne mannen, det er vanskelig å si hva som kommer.

Les også: Frykter dette landet blir Putins neste mål

Usikker på terskelen for atomvåpen

Fra russisk side er trusselen om å ta i bruk atomvåpen blitt brukt stadig oftere den siste tiden. Godzimirski sier at det også her er vanskelig å si om de mener alvor.

– Situasjonen slik den er nå, utgjør ikke en eksistensiell trussel for den russiske staten. Det kan komme et mulig nederlag i en regional konflikt, men det betyr ikke at det er en eksistensiell trussel mot landet.

Kreml har tidligere i krigen uttalt at de kun vil ta i bruk atomvåpen dersom de opplever en «eksistensiell trussel». Men NUPI-forskeren sier problemet er at man ikke helt vet hvilke kriterier som definerer hva som faktisk er en eksistensiell trussel for Russland.

– Det som er vanskelig er det å skille mellom en eksistensiell trussel mot den russiske staten og mot det sittende Putin-regimet. Det som kan være en slik trussel mot regimet, trenger ikke være det mot landet Russland.

– Knappen vi ikke vil skal brukes, ligger i hendene på regimet, og det er der usikkerheten ligger. Det som ikke oppleves som en eksistensiell trussel for oss, kan virke som det for regimet. Så utfordringen er rett og slett hvordan regimet opplever denne situasjonen.

Les også: Psykolog mener Putin viser spesielt tegn

Relatert