Tusenvis har engasjert seg etter at Annika (17) delte sine erfaringer på TikTok

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Da 17 år gamle Annika Sjøli åpnet opp om ekskludering og ensomhet på TikTok, eksploderte det. Nå forteller hun om responsen.

For mange er årene på videregående de beste i deres liv. Andre kan nesten ikke vente på å bli ferdige. Slik er det for Annika Sjøli (17).

I ett år har hun følt seg ensom og ekskludert. Som veldig mange andre steder i landet, starter gjerne grupperingene på ungdomsskolen. Dette videreføres på videregående, når russebusser og russegrupper skal bli etablert.

– Jeg følte at det var ingen som ville ha meg i noen grupper, for gruppene har allerede startet å danne seg, så jeg følte meg ganske ekskludert, sier hun til God morgen Norge.

«Vi er fornøyde med miljøet som det er» og «vi vil ikke ta inn flere» er noen av tilbakemeldingene Annika har fått, ifølge henne selv.

– Jeg prøver å forstå, men det er kjipt. Folk liker å feste og russetiden er noe man liker å glede seg til. De ser jo fram til det, de planlegger og noen har tre slipp før russetiden, mens noen har to, så det er klart det er mye planlegging og jeg skjønner at noen starter tidlig.

Enorm respons

Etter å ha fått nok et nei fra en gruppe hun spurte om å bli en del av, bestemte hun seg i helgen for å dele sine erfaringer på TikTok.

– Jeg er ganske åpen om det meste, også er det et viktig tema. Jeg tenkte at hvis det er hvert fall én person i samme situasjon som ser den, så kunne de ta kontakt, også kunne vi pratet sammen.

På dette tidspunktet hadde hun ti følgere. Kort tid etter hun publiserte videoen, eksploderte det. Nå har over 700.000 sett videoen og meldingene har ikke latt vente på seg.

– Det er sinnssykt mange som har vært eller er i samme situasjon, det er helt ekstremt. Jeg har fått over 5000 kommentarer og opptil 400-500 meldinger. Det er trist at det er så mange andre som føler på det samme.

FÅTT 500 MELDINGER: Annika har mottatt mellom 400-500 meldinger fra folk i alle aldre de siste dagene. Foto: God morgen Norge
FÅTT 500 MELDINGER: Annika har mottatt mellom 400-500 meldinger fra folk i alle aldre de siste dagene. Foto: God morgen Norge

Ikke alene

Franziska Sakrisvold jobber som helsesykepleier på en videregående skole i Asker kommune. I desember 2021 gjestet hun God morgen Norge sammen med sønnen Jonas, som selv opplevde å bli stemt ut fra russebussen.

I hennes hverdag som helsesykepleier er hun tett på ungdommene. Hun forteller at Annika sin historie ikke er unik.

– For det første så er det veldig trist å se denne videoen. Jeg får lyst til å gi henne en god klem og si at det kommer til å gå bra. Men jeg kjenner meg igjen, og det vet jeg at kollegene mine også gjør.

Også Sakrisvold forteller at grupperingene gjerne oppstår allerede før elevene starter på videregående skole.

– Det er veldig mange som opplever denne ekskluderingen – enten ved at de ikke får lov til å være med eller at de er på audition hele tiden, hvor de er med på prøvefester og skal se sånn og sånn ut utseendemessig. Det er både gutter og jenter som kommer på kontoret vårt og gråter og ikke har det bra, rett og slett. Det her har tatt helt av.

Helsesykepleieren forklarer at konsekvensene av å ikke bli inkludert kan være enorme.

TETT PÅ UNGDOMMENE: I jobben som helsesykepleier snakker Franziska med mange ungdommer. Hun forteller at Annika sin historie ikke er unik. Foto: God morgen Norge
TETT PÅ UNGDOMMENE: I jobben som helsesykepleier snakker Franziska med mange ungdommer. Hun forteller at Annika sin historie ikke er unik. Foto: God morgen Norge

– De er midt i en tid hvor de skal utvikle seg, finne identiteten sin og det å være i en gruppe er kjempeviktig. Og vi vet det at hvis man ikke opplever å ha nære og gode relasjoner som ungdom og barn, kan det gjøre at man sliter mer med depresjon og angst i voksen alder. Så dette er ikke bare her og nå, dette er noe man tar med seg videre inn i livet.

På kontoret til Franziska prater hun også med de som er inkludert. Hun påpeker at mange av disse synes de ulike grupperingene er vanskelige å forholde seg til.

– De er «inne», også har de en bestevenn de er med på å ekskludere, og det er også vondt. Du står der og vil så gjerne være med i fellesskapet selv og hva skal du velge? Skal du velge å stå utenfor eller skal du velge å være med?

Ønsker tiltak

I flere år før russetiden sparkes i gang blir tenåringene kontaktet av bedrifter som vil hjelpe dem med å få alt fra busser til klær og dugnader. Franziska tror disse er med på å opprettholde grupperingene og det enorme fokuset på russetiden.

– De kobler seg på og sier at: «Hvis dere er en gruppe som er på denne størrelsen, så skal vi hjelpe dere», så det er noe som pusher dem tidlig. Også har det blitt et kjempeopplegg – veldig annerledes enn da jeg var ung – hvor de har forskjellige dekknavn. Så det har blitt en industri som styrer dem helt fra de er 16 år. Dette er noen markedskrefter som ikke er bra, så dette tenker jeg at det er noen politikere her i landet som må ta tak i.

Helsesykepleieren mener også at andre tiltak må gjøres på et nasjonalt plan.

– Man bør hvert fall gå inn og styre lengden på russetiden, for den er altfor lang. Fire uker er ikke bra for verken den psykiske eller fysiske helsen. Også bør man legge den etter eksamen, tenker jeg. Da er det kanskje ikke så mange som synes at russetiden er så viktig, for da er det ferie og de er ferdige.

I tillegg oppfordrer hun skolene til å jobbe med miljøet tidlig, og at de bør legge til rette for arrangement som gjelder for alle.

– Russetiden er for alle som er ferdig med 13 års skolegang – ikke bare for de som er på en kul buss eller i en kul gruppe. Det er for alle og det skal være et felleskap – ikke ekskludering som vi ser i dag. Jeg synes det er helt forferdelig, og det må skje en endring nå.

Har fått flere tilbud

Også Annika har et ønske om at alle skal bli inkludert. Nå håper hun at hennes video kan bidra til mer åpenhet.

– Mange har takket meg for at jeg har lagt ut videoen, for de tør ikke selv. Andre skriver også at det kanskje ikke er så rart at de ikke blir inkludert fordi de er sånn eller sånn, men det stemmer ikke. Alle fortjener en plass, uansett status.

– Hvordan er det å sitte hjemme og se på sosiale medier at andre er på fest?

– Det er skikkelig sårt. Det er det å sitte hjemme på lørdagskveldene med en klump i magen og tenke: «Hvorfor kan ikke jeg være der?». Det er en ganske ubehagelig følelse og det er vondt – det er vondere enn de som er inkludert kanskje forstår.

Heldigvis for 17-åringen kan det se ut som at det blir litt færre av disse lørdagene fremover.

– Det er flere som har spurt om jeg vil finne på noe, også er det to 03-jentegrupper på buss som har spurt om jeg vil rulle med dem, og det er veldig koselig.

Relatert