EN FORFERDELIG OPPLEVELSE I PARIS: Frem til voldtekten for fem år siden var hun en eventyrlysten kvinne som gjerne reise alene ut i verden . Foto: Elliot Delage
EN FORFERDELIG OPPLEVELSE I PARIS: Frem til voldtekten for fem år siden var hun en eventyrlysten kvinne som gjerne reise alene ut i verden . Foto: Elliot Delage

På vei hjem etter en kveld på byen endret alt seg for Kathrine (34)

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Forfatter, dramatiker og scenekunstner Kathrine Nedrejord, har bodd i Paris siden 2011. En kveld på vei hjem fra byen ble hun overfalt, ranet og voldtatt av en ukjent mann.

Kathrine Nedrejord (34) har alltid vært en selvstendig og veldig eventyrlysten person. Hun reiste verden rundt, stort sett alene. Eventyrlysten førte henne blant annet til Argentina der hun bodde ett år, før hun flyttet videre til Paris.

I 2010 debuterte hun som forfatter med romanen «Transitt». Siden har hun skrevet flere romaner og vært husdramatiker for Nationaltheatret i Oslo.

Hennes siste og ellevte roman har derimot et mer alvorlig bakteppe. I boken «Forbryter og straff» tar hun utgangspunkt i hva hun selv opplevde på vei hjem fra byen for fem år siden.

Kvelden som endret Kathrines tillit til mennesker og hennes syn på verden.

– Jeg hadde vært ute med en kamerat på byen, og hatt det veldig gøy. Vi hadde drukket en del alkohol, og jeg var ganske beruset da jeg gikk hjemover. Da jeg kom inn i gaten min, så støtte jeg på en ukjent mann. Han overfalt, ranet og voldtok meg, forteller hun til God morgen Norge.

Voldtekten satte en bråstopper for frihetsfølelsen og det livet hun verdsatte. Etter det grusomme overfallet tør hun ikke foreta de samme reisene alene, og er mye mer avhengig av mennesker rundt seg. Mye av selvstendigheten forsvant i dragsuget. Kathrine har mer behov for trygghet.

Plutselig fikk hun også kjenne på helt nye følelser, angst og redsel. Hun ville helst gjemme seg bort og sammeligner seg selv med et forskremt lite dyr.

Veien tilbake

Kathrine valgte å dra hjem igjen til Norge og bo hos foreldrene i flere måneder for å prøve å lappe seg sammen igjen.

Hvordan klarte du å jobbe deg gjennom noe sånt?

– Det var et fremmed landskap for meg, så jeg kontaktet voldtekstmottaket i Oslo, og fikk lov å gå i samtaleterapi hos dem. Der fikk jeg en bedre forståelse av hva som faktisk skjedde med meg, for det er en del fysiske forandringer som skjer med deg når du har blitt utsatt for noe så traumatisk, sier hun og utdyper:

– Hjernen forandrer seg. På hjerneskanninger lyser vanligvis hele hjernen opp på friske personer, men på traumatiserte mennesker er det bare en liten del som lyser. Og den delen er knyttet til instinkt, for det skal redde deg om noe lignende skal skje igjen.

Lufteturer med søsterens hund tvang henne også ut, både på tur og ut i verden igjen.

Pennen som terapi

Et halvt år etter voldtekten gav Nedrejord ut romanen «Forvandlinga». I denne boken skriver hun om hvordan en ung norsk forfatter bosatt i Paris klarer å leve med traumene hun er blitt påført etter en overfallsvoldtekt. Fokuset i romanen er hvilke følelser og opplevelser kvinnen har etter voldtekten.

PARIS: Kathrine måtte flyttet fra leiligheten sin som var i samme gate der voldtekten skjedde. Hun bor fremdels i Paris. Foto: Elliot Delage
PARIS: Kathrine måtte flyttet fra leiligheten sin som var i samme gate der voldtekten skjedde. Hun bor fremdels i Paris. Foto: Elliot Delage

Samme dag som boken ble lansert, fikk hun vite at gjerningsmannen var pågrepet i Frankrike.

– Prosessen frem mot rettssaken førte til at du begynte på din andre bok om voldtekten. Hvorfor valgte du å skrive en ny bok om traume?

– Jeg hadde tenkt at jeg skulle være ferdig med det etter «Forvandlinga». Nå skulle jeg bry meg med andre ting. Men, så tok de jo gjerningsmannen. Og det satte i gang en rettsprosess, og i Frankrike er den lang med mange etapper.

Møtte gjerningsmannen

Kathrine forteller at den franske rettsprosessen er annerledes enn den norske. Den har den mange ledd. Hun måtte gjennom to psykiatriske utredninger, en rekonstruksjon på åstedet og en konfrontasjon med gjerningsmannen.

Konfrontasjonen foregikk i et lite rom sammen med den som leder etterforskningen. Den mistenkte og offeret forteller sin versjon av hva som skjedde. Deretter blir de to versjonene sammenlignet. 34-åringen forteller at hun hadde så mye adrenalin at hun nesten ikke husker møtet.

– Det byr jo veldig imot å frivillig gå inn i et møte med en som har gjort deg så vondt. Men, jeg gjorde det. Etterpå følte jeg meg sterkere.

Forfatteren forteller at mannen som overfalt henne spilte en hovedrolle i livet hennes så lenge rettsprosessen foregikk. Årsaken er, ifølge henne, at rettsprosessen er mest opptatt av forbryteren, ikke av offeret. Da er det uunngåelig at man ikke blir opptatt av han. Fordi det er han som skal undersøkes og eventuelt dømmes.

Gjerningsmannen ble i fjor dømt til ni års fengsel, en dom han ikke anket. Hvordan opplevde du det?

– Jeg syntes det var utrolig deilig. Han aksepterte dommen, men han hadde angrerett. De neste ti dagene var jeg veldig nervøs for at han skulle anke. Da ville rettsaken blitt enda større, og det ville være en enorm påkjenning å gå gjennom voldshendelsen på nytt.

Rettsprosessen foregikk i nærmere tre år. Hele denne tiden skrev Kathrine på romanen «Forbryter og straff». Hun innrømmer at følelsene i boken er ekte, men detaljer og scenene ikke var som i virkeligheten.

Livet etterpå

Det å gå videre etter en slik hendelse kan være tungt. Nærmest umulig for enkelte. Kathrine har heldigvis klart å gjenreise seg og skape seg et nytt liv. Hun blir aldri den samme igjen, men hun er sterkere enn noen gang.

DEN STORE KJÆRLIGHETEN: Kathrine Nedrejord har dedikert sin siste bok til sin franske samboer Alexandre. Foto: Privat
DEN STORE KJÆRLIGHETEN: Kathrine Nedrejord har dedikert sin siste bok til sin franske samboer Alexandre. Foto: Privat

– Det tar tid, man må bygge stein på stein, men livet går videre. Seks måneder etter voldtekten var jeg heldig og møtte han som er samboeren min i dag. Og vi har nylig blitt foreldre til en liten gutt, sier hun og fortsetter:

– Å være mor er utrolig deilig fordi jeg kan skifte fokus fra meg selv, fra min egen kropp og usikkerhet, til å passe på og beskytte en annen person. Det føles veldig godt.

Relatert