GIKK TIL KRIG: Få kjenner hva som er Putins endelige mål. Foto: Reuters / Sputnik
GIKK TIL KRIG: Få kjenner hva som er Putins endelige mål. Foto: Reuters / Sputnik

Frykter dette landet blir Putins neste mål

En uttalelse fra en russisk general har økt spekulasjonene om hva som kan være Russlands mål etter krigen i Ukraina.

Tirsdag ble to russiske radiomaster sprengt i Transnistria. Transnistria er ifølge FN en region i Moldova, men området har erklært seg selvstendig og omtales som en russisk-støttet utbryterrepublikk.

Myndighetene i Transnistria anklager Ukraina for å stå bak angrepene, noe ukrainerne benekter.

– Hvem står bak angrepene i Transnistria?

– Det er et spørsmål mange stiller nå, og slik jeg ser det er det fire muligheter, sier forsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Avledningsmanøver

Den første muligheten Godzimirski trekker fram er at russiske styrker kan være interessert i å skape forvirring og spenning i området, for å avlede ukrainsk oppmerksomhet bort fra kampene øst i Ukraina.

– En slik avledningsmanøver kan være en måte å tvinge ukrainske myndigheter til å sende styrker til å bevokte grensen mot Transnistria, og dermed ta styrkene bort fra der de trengs mer, sier Godzimirski.

Den andre muligheten er at det er ukrainerne som prøver å skape forvirring, og at de tester hva de kan få til mot de russiske styrkene i Transnistria. Bare to kilometer fra grensen til Ukraina ligger Cobasna, hvor det er samlet masse våpen og ammunisjon som bevoktes av russiske soldater.

– Det kan tenkes at ukrainerne vil teste hvorvidt det er mulig å skaffe kontroll over dette våpenlageret, for å bruke våpnene mot russerne, sier forskeren.

Onsdag hevdet innenriksdepartementet i Transnistria at det ble skutt mot Cobasna. Dette skal ha skjedd få timer etter at droner fløy over området.

– Dronene kom fra Ukraina, heter det i en kunngjøring fra departementet.

Godzimirski ser det som lite sannsynlig at det er ukrainske styrker som står bak angrepet. Det sies at det er mellom 1500 og 2000 russiske soldater i Transnistria, i tillegg til at regionen har egne styrker på rundt 8000 soldater.

– Det ville ikke vært lett for ukrainerne å gjennomføre en slik operasjon. Jeg tror også det er lite sannsynlig at ukrainerne er interessert i å åpne en ny front, all den tid de har mer enn nok å gjøre i Donbas.

– Kan fremstilles som trussel mot russiske interesser

Det tredje alternativet er at det er krefter i Moldova som står bak angrepene. Transnistria og Moldova har vært i konflikt siden tidlig på 90-tallet, da Transnistria erklærte seg som selvstendig.

– Det kan hende at det er noen i Moldova som vil bruke anledningen til å undergrave Transnistrias troverdighet, og utnytte krigen til å ta kontroll over området. Men det er også lite sannsynlig at det er slike krefter som står bak, mener Godzimirski, og utdyper:

– Moldova har svært begrensede ressurser, pluss at et angrep på Transnistria ville bety et angrep på russiske styrker. Det er ikke noe moldovske myndigheter ville tjent mye på.

Forsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Foto: Sveinung Kyte / TV 2
Forsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Den fjerde muligheten forskeren peker på er at myndighetene eller grupper i Transnistria er interessert i å få mer oppmerksomhet.

– De kan ønske å framstille situasjonen som en trussel mot russiske interesser, for på den måten å fremskynde russernes bevegelser mot Transnistria. Transnistria har erklært seg selv som selvstendig, og en del folk i området vil helst bli en del av Russland.

Russlands historie med Moldova

Forsker Jakub Godzimirski forklarer hvorfor Moldova historisk sett har en spesiell posisjon i Russland:

– På 1800-tallet var Moldova hovedsakelig et område som het Bessarabia, som skiftet hender mange ganger gjennom historien. Først var det selvstendig, før det ble okkupert av Tyrkia. Russland kjempet mange kriger med Tyrkia og fikk kontroll over området, men etter første verdenskrig ble Bessarabia en del av Romania.

– Bessarabia ble så innlemmet i Sovjetunionen, før tyskerne okkuperte området under andre verdenskrig. I 1944 ble tyskerne jaget vekk av sovjetiske styrker, som innlemmet Moldova som en republikk i Sovjetunionen. Under Sovjetunionens oppløsning på 90-tallet var det mange som håpet at Moldova skulle gjenforenes med Romania, noe som førte til bekymringer blant deler av befolkningen om at russisk språk og kultur ville undertrykkes.

– I 1990 erklærte Transnistria seg uavhengig fra Moldova, hvorpå det ble utkjempet en krig hvor russiske styrker etter hvert deltok på Transnistrias side. Det var etter dette at Russland sendte inn såkalte fredsbevarende styrker.

– Moldova er viktig for Russland i en historisk sammenheng, men det er samtidig et av de fattigste landene i Europa. Hvis Russland tok kontroll over landet, måtte de overført mye penger for sikre kontrollen. Jeg tror ikke Russland er veldig interessert i Moldova som sådan, men de kan være interessert i å skape usikkerhet og støtte separatister. Gjennom det kan de indirekte ha kontroll over moldovsk politikk.

– Moldova bør vente gjester

Godzimirski understreker at det per nå ikke finnes noen klare bevis på hvem som står bak angrepene i Transnistria, og at alt blir spekulasjoner på dette stadiet.

– Men om jeg skal sortere alternativene etter hva jeg anser som mest sannsynlig, hadde jeg sagt at det mest trolig er russiske styrker som står bak. Dermed kommer de lokale gruppene i Transnistria, som vil beholde Transnistria som selvstendig eller bli en del av Russland. På tredjeplass er ukrainske styrker, før moldovske aktivister kommer til sist.

Den ukrainske militærledelsen har uttalt at de russiske styrkene i Transnistria er satt i kampberedskap. Ukrainske myndigheter mener Russland har planer i området.

– Russland ønsker å destabilisere Transnistria-regionen og antyder at Moldova bør vente «gjester», skriver president Volodymyr Zelenskyjs nære rådgiver Mykhailo Podoljak i en Twitter-melding.

Flere land er bekymret for utviklingen i utbryterrepublikken.

– Situasjonen er ekstremt kritisk, sier Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock ifølge Sky News.

Storbritannias utenriksminister Liz Truss mener Vesten må styrke forsvaret i andre land som trues av Russland, blant annet Moldova og Georgia.

– Dersom Russland lykkes, vil det føre til lidelse over hele Europa. Det er maktpåliggende for Vesten at Ukraina vinner, sier Truss.

To radiotårn i utbryterrepublikken Transnistria ble sprengt tirsdag denne uken. Det er ikke kjent hvem som stod bak. Foto: Innenriksdepartementet i Transnistria / AFP
To radiotårn i utbryterrepublikken Transnistria ble sprengt tirsdag denne uken. Det er ikke kjent hvem som stod bak. Foto: Innenriksdepartementet i Transnistria / AFP

Putins neste mål?

Den russiske generalen Rustam Minnekajev sa nylig at Russland har som mål å ta kontroll over hele den ukrainske kysten og opprette en «korridor» til Transnistria.

Generalen hevdet at den russiskspråklige befolkningen i Transnistria blir undertrykket.

Russland har allerede forsøkt å ta kontroll over ukrainske områder i nærheten av Transnistria. De satte i gang en offensiv nord for Mykolajiv, hvor målet var å skaffe kontroll over en viktig by og store områder rundt havnebyen Odesa.

– Det gikk imidlertid ikke så bra med den russiske offensiven, og de trakk seg tilbake. Nå regner man med at Russland først og fremst er opptatt av Donbas. De har ikke styrker til overs til å drive med krig i andre områder, sier Godzimirski.

I Moldova har frykten for at deres land blir Putins neste mål økt etter uttalelsen fra Minnekajev. Moldovas visestatsminister Nicu Popescu uttalte nylig at landet hans befinner seg i en veldig farlig situasjon.

– Våre analyser viser at det er konflikter mellom ulike krefter i området i regionen som er interessert i destabilisere situasjonen. Det gjør Transnistria-regionen sårbar og skaper risiko for Moldova, sa Popescu ifølge The Guardian.

Nicu Popescu er Moldovas visestatsminister og utenriksminister. Foto: Alexander Zemlianitsjenko / AFP
Nicu Popescu er Moldovas visestatsminister og utenriksminister. Foto: Alexander Zemlianitsjenko / AFP

– Kan være det neste målet

Det er ikke rart at moldovere er nervøse for fremtiden når de ser hva som skjer i nabolandet Ukraina. Godzimirski tror imidlertid ikke det er særlig aktuelt med en russisk offensiv mot Moldova.

– Men det vil avhenge av hvordan det går med kampene øst i Ukraina. Klarer russerne å nedkjempe de ukrainske styrkene der, kan Transnistria være det neste målet. Men det vil ta lang tid før vi vet om Russland har evne og vilje til å gjøre dette, sier NUPI-forskeren.

Han tror Russland hadde en minimumplan og en maksimumplan da de invaderte Ukraina.

– Den maksimale planen var å ta Kyiv og kanskje innlemme store deler av Ukraina i Russland. Men etter hvert som russerne har møtt motstand, har de måttet konsentrere seg mer om minimumplanen, som er å lage en landbro mellom et russisk-kontrollert Donbas og Krim-halvøya, sier Godzimirski.

USA har advart mot en opptrapping i Moldova.

– Vi er bekymret for alle potensielle forsøk på trappe opp spenningen, sier talsperson Ned Price i det amerikanske utenriksdepartementet, som ikke gikk så langt som å anklage Russland for å stå bak eksplosjonene.

– Alt er mulig

Moldovas president Maia Sandu har trappet opp sikkerheten i landet, men ber befolkningen bevare roen etter angrepene Transnistria.

– Vi oppfordrer innbyggerne til å bevare roen og føle seg trygge, sa Sandu etter et møte i landets sikkerhetsråd tirsdag.

Moldovas president Maia Sandu oppfordrer innbyggerne til å beholde roen. Foto: Olivier Douliery / Reuters
Moldovas president Maia Sandu oppfordrer innbyggerne til å beholde roen. Foto: Olivier Douliery / Reuters

Transnistrias sikkerhetsdepartement ble angivelig rammet av et granatangrep mandag. Bygningen fikk skader, men ingen mennesker skal ha blitt såret.

Sandu mener det er et forsøk på å øke spenningsnivået i regionen og fordømmer handlingene. Videre sa den moldovske presidenten at hun ikke har hatt kontakt med den politiske ledelsen i Transnistria.

– Har Moldova noe å frykte?

– Som jeg pleier å si; i krig og kjærlighet og russisk politikk er alt mulig. Jeg tror ikke russerne har veldig stor interesse av å ta Moldova, men hvis de ser at det er mulig å oppnå noe der uten altfor store kostnader, kan de prøve seg, sier Godzimirski.

– Jeg tror imidlertid ikke det ligger på toppen av den russiske agendaen – det er å skaffe kontroll over Donbas og drive ukrainske styrker vekk derfra, slik at Putin kan presentere det som en seier.

Relatert