TALTE: Russlands president, Vladimir Putin, talte onsdag i St. Petersburg og skal ifølge nyhetsbyrået TASS ha truet Vesten mot å gripe inn i Ukraina. Foto: Alexey Danichev
TALTE: Russlands president, Vladimir Putin, talte onsdag i St. Petersburg og skal ifølge nyhetsbyrået TASS ha truet Vesten mot å gripe inn i Ukraina. Foto: Alexey Danichev

Ekspert om Putins valg: – Må bare bety én ting

Forsker mener Russland har fått bedre grep om krigen i Donbas-området, men ser samtidig en «interessant dreining».

– Det ser ut som at russerne har fått bedre grep på krigen i Donbas fordi de ulike avdelingene samarbeider mye tettere og støtter hverandre bedre enn før i krigen. Dette er et område hvor det er mye lettere å føre krig med stridsvogner og beltekjøretøy, og da favoriseres russerne. Man kan kanskje forvente at de ukrainske styrkene da trekker mot byene fordi de er lettere å forsvare.

Det sier Tormod Heier, oberstløytnant og forskningsleder ved Stabsskolen, til TV 2.

FORSKER: Tormod Heier er forskningsleder ved Stabsskolen. Foto: Martin Fønnebø / TV 2
FORSKER: Tormod Heier er forskningsleder ved Stabsskolen. Foto: Martin Fønnebø / TV 2

Han forteller at den russiske fremgangen skyldes at området er et steppelandskap med mer veisystemer, noe som gjør at russerne kan utnytte sine sterke sider, som den pansrede, beltegående avdelingen som har med seg stor ildkraft og lettere manøvrerer seg rundt.

– Dette er en grunn til at Vesten nå intensiverer våpenhjelpen og sender mer forsvarsmateriale til de ukrainske styrkene. Man ser at forbruket på begge sider i krigen øker.

At Russland og president Vladimir Putin ser enkelte Nato-land, som for eksempel Polen, levere offensive våpensystemer til Ukraina uten å gå til angrep, synes Heier er interessant.

– Det er en interessant dreining, for det må bare bety én ting, og det er at avskrekkingen fra USA og Nato virker. For Russland tør ikke å angripe og straffe Nato-landene som forsyner Ukraina med offensive våpensystemer, fordi de vet at USA og Nato kommer til å gjengjelde.

Få alt det siste om krigen i Ukraina her!

– Øker sannsynligheten for regimeskifte

At avskrekkingen synes å fungere, mener Heier kan få store konsekvenser for Putin.

– Da er det gode muligheter for å forsterke overføringene av offensive og defensive våpen inn til ukrainerne. Fortsetter de å påføre russerne store tap for hver dag som går, kan det kanskje bidra til at Putins maktgrunnlag i Moskva blir svakere. Og da øker sannsynligheten for at man etter hvert kan gjennomføre et regimeskifte i Moskva.

Likevel er han klar på at et regimeskifte nok ikke er veldig nærstående.

– Det er et stykke igjen til det nå. For Ukraina er viktig for Putin, og jo større kostnader og tap Russland tar i Ukraina, jo viktigere blir det å få til en overbevisende seier som de kan presentere for sin egen befolkning.

Han peker også på at tiden begynner å renne ut for Putin når det gjelder hvor opplyste den russiske befolkningen er og blir om situasjonen i Ukraina og de russiske tapene som følge av krigen.

– For autoritære ledere forankrer ikke den politiske begrunnelsen for å gå til krig i befolkningen, så da er de veldig sårbare og det er viktig at de ikke taper ansikt, blir såret eller fremstår som den tapende part. Og det er grenser for hvor mye man kan drive med sensur overfor befolkningen, informasjonen vil spre seg etter hvert.

Ny vending

To måneder ut i krigen tok situasjonen denne uken en ny vending da den moldovske, prorussisk-kontrollerte utbryterregionen Transnistria, ble rammet av angrep.

Utbryterregionen Transnistria har vært har kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet og ligger øst i Moldova, langs grensa mot Ukraina. Per nå har Russland rundt 1500 soldater stasjonert der.

Det har hersket forvirring om hvem som sto bak sprengningen av to russiske radiomaster tirsdag, samt et granatangrep mot sikkerhetsdepartementet i regionen. Onsdag hevdet utbryterrepublikken også at det ble skutt mot landsbyen Kolbasna, der det ligger et russisk våpenlager. Russland hevder Ukraina står bak, mens Ukraina peker på Russland.

Heier mener det egentlig kun er ett land som har motiv til å utføre angrepene i Transnistria.

– Angrepene bærer alle kjennetegn på en russisk provokasjon, sier han og bruker elimineringsmetoden for å forklare hvorfor han mener det må være Russland eller pro-russiske styrker som står bak:

  • – Moldova er livredde for at krigen skal slå innover deres land. De har søkt EU-medlemskap og da er det ikke noe som tilsier at det er en fordel med krig i landet. Så Moldova er det ikke.
  • – Ukraina står mest sannsynlig heller ikke bak. De står overfor en eksistensiell trussel i Donbas i øst og da er det veldig lite gunstig å åpne et nytt frontavsnitt i vest, for da vil de måtte overføre styrker fra øst til vest, noe som er ulogisk.
  • – Da er det ett land igjen, som åpenbart har motiv, Russland. De bruker dette området til å fremprovosere en destabilisering, hvor hensikten er å øke belastningen på myndighetene i Kyiv og deres militære styrker, slik at det blir vanskeligere for Ukraina å konsentrere seg om den russiske hovedtrusselen i øst og sør. Samtidig bidrar det til å øke det psykologiske presset på befolkningen i Odesa og Vest-Ukraina fordi den russiske generalstaben har sagt at de ønsker å øke det militære ambisjonsnivået blant annet ved å etablere en landkorridor fra Russland til Transnistria gjennom den sørlige delen av Ukraina.
SPRENGT: To russiske radiomaster i den moldovske utbryterregionen Transnistria ble sprengt tirsdag. Foto: Handout/NTB
SPRENGT: To russiske radiomaster i den moldovske utbryterregionen Transnistria ble sprengt tirsdag. Foto: Handout/NTB

– Tror ikke Ukraina lar seg lure

Heier ser ikke at det per nå er noen grunn til at ukrainerne bør være bekymret for utviklingen i dette området.

– De russiske soldatene i dette territoriet er ikke mange nok til å kunne utgjøre en stor nok trussel mot Ukraina eller Moldova. Slik jeg forstår det har ikke russerne nok kapasitet til å kunne åpne noe nytt frontavsnitt i Transnistria. De har mer enn nok med å møte den ukrainske motstanden i Donbas og på sørflanken, nord for Krim.

– Hva får russerne i så fall ut av disse angrepene?

– Det kan være økt destabilisering, og det at oppmerksomheten til ukrainske myndigheter både i Odesa og Kyiv blir vendt vestover og at det kan ta bort fokuset deres andre steder. Men jeg tror ikke Ukraina lar seg lure av dette.

– Hva vil disse angrepen ha å si for den videre krigen?

– Jeg tror ikke det foreløpig har så mye å si. Det er relativt få russiske styrker i Transnistria, og det er begrenset hvor mye de kan få gjort av skade, med mindre de får overført store mengder russisk materiell og forsterkninger. Da vil de kunne utgjøre en trussel mot Moldova og et lite stykke inn i Ukraina, men slik jeg ser det er det veldig usikkert om russerne har kapasitet til dette.

Oberstløytnanten og forskningslederen mener ordrene om angrepene kom fra høyt hold i Moskva, dersom det er slik at Russland sto bak.

– Denne type angrep er ment å ha en strategisk innvirkning, og hvis Russland står bak, så kom ordrene mest sannsynlig fra generalstaben i Moskva. Det har en såpass strategisk effekt. Men siden det er inne i et annet land, så kan det også hende at Putin har vært involvert.