FULL STOPP: En rekke land har stanset sine forskningssamarbeid med Russland som følge av invasjonen av Ukraina.
FULL STOPP: En rekke land har stanset sine forskningssamarbeid med Russland som følge av invasjonen av Ukraina.

Sanksjonene mot Russland kan få store konsekvenser for klima: – Går i blinde

Mesteparten av klimaforskningssamarbeid med Russland er lagt på is. Nå frykter klimaforskerne at vi går glipp av advarsler om hva som er i vente.

Store deler av Vesten har satt i gang omfattende sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina. Ifølge klimaforskerne kan hele verden bli skadelidende.

En rekke organisasjoner og institusjoner har nemlig lagt forskningssamarbeid med Russland på is. Poenget er å ta avstand fra den russiske invasjonen.

I Norge gjelder dette blant annet alle klimaprosjektene til:

  • Arktisk råd
  • Havforskningsinstituttet
  • Norsk Polarinstitutt

Men sanksjoner kommer sjeldent uten en bakside. Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero senter for klimaforskning er redd tiltakene gjør at vi går glipp av viktige advarsler.

– Det kan ende med at forskning som kunne fortalt oss om dramatiske effekter på forhånd, ikke kommer ut.

Eksempler på prosjekter som er satt på pause

WGIBAR - analyserer og oppdaterer kunnskap om økosystemet i Barentshavet (Havforskningsinstituttet)

Understanding climate change impacts on Arctic ecosystems and associated climate feedbacks - hvordan klimaendringer påvirker det arktiske økosystemet (Arktisk råd)

Contaminent Issues: Pops and Mercury - studerer hvordan ulike typer forurensing påvirker Arktis (Arktisk råd)

Isoperm - undersøker stabiliteten til permafrost i Sibir gjennom de siste 2 millioner år. Prosjektet måtte fortsette undersøkelser i tundraen i Canada istedenfor Sibir (Leverhulme)

Hull i forskning

Samset deltar selv i et forskningsprosjekt hvor de prøver å forstå mer av hva som skjer med isen i polområdene. Russland deltar også, men den russiske delen av prosjektet er utsatt.

Cicero-forskeren frykter avgjørende kunnskap kan gå tapt.

KONSEKVENSER: Bjørn Samset i Cicero er redd manglende tall kan føre til store konsekvenser. Foto: Truls Aagedal / TV 2
KONSEKVENSER: Bjørn Samset i Cicero er redd manglende tall kan føre til store konsekvenser. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Vi er avhengig av måledata. Hvis vi mister overvåkning en periode, mister man kontinuiteten i overvåkningen. Da går vi i blinde i møte med endringene.

Selv et lite opphold kan gjøre at vi går glipp av avgjørende informasjon, ifølge Samset. Men hullene i forskningen tror han ikke vi kan se før om noen år. Og da kan det være for sent.

– Hvis man hadde fått informasjonen før, kunne lokalbefolkningen, myndigheter og næringsliv ha forberedt seg på det som kommer.

KLIMAENDRINGER: En isbjørn flyter på et isflak utenfor kysten av Russiske Georg land i Nordishavet. 22. August 2021. Foto: Ekaterina Anisimova / AFP / NTB
KLIMAENDRINGER: En isbjørn flyter på et isflak utenfor kysten av Russiske Georg land i Nordishavet. 22. August 2021. Foto: Ekaterina Anisimova / AFP / NTB

– Skaper alvorlige utfordringer

Også direktør i Bjerknessenteret, Kikki Kleiven, frykter at Vestens sanksjoner kan ha langt større konsekvenser enn å ramme president Putin.

– Det er avgjørende for oss å ikke miste synet av akselererende klimaendringer, og å gjøre så mye fremgang som mulig. Russlands invasjon av Ukraina skaper alvorlige utfordringer for dette i Arktis.

Kleiven sier innsamling av klimadata er nødvendig for å kunne gi tall både på klimautslipp og på at klimakutt faktisk fungerer.

TRENGER DATA: Kikki Kleiven mener sanksjonene kan føre til store hull i forskningen, som aldri kan fylles. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2
TRENGER DATA: Kikki Kleiven mener sanksjonene kan føre til store hull i forskningen, som aldri kan fylles. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

– Det krever tilgang på åpne data fra alle land som har målestasjoner. Nå som prosjekter, samarbeid og ekspedisjoner legges på is, stopper forskning som har pågått over flere tiår.

Grunnen til at Russland er så interessant for forskerne er ifølge Samset en kombinasjon av godt fagmiljø, nærheten til Arktis, og Sibir.

– Sibir er et stort og viktig område for klima- og naturkrisene. Både på grunn av mulige metanutslipp fra permafrosten, bevegelse av skogbranner inn i nye områder og migrerende arter.

Full stans

Alle prosjektene som ligger under Arktisk råd er lagt på is inntil videre. Det samme gjelder Norsk havforskningsinstitutt.

Ved Polarinstituttet prøver forskerne å opprettholde kontakten med russiske forskerne, men også her er alle prosjekter satt på pause inntil videre. Dersom dette vedvarer, frykter også direktøren ved instituttet konsekvensene.

– Om vi ikke får tilgang til undersøkelser på russisk side, vil en vesentlig del av informasjonen mangle. Den gode forståelsen vil få seg en knekk, sier Ole Arve Misund.

Relatert