ÅPNER OPP: Finn Schjøll kom ut som homofil for 43 år siden. Som ung visste han ikke selv at han var homofil. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
ÅPNER OPP: Finn Schjøll kom ut som homofil for 43 år siden. Som ung visste han ikke selv at han var homofil. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Finn Schjøll: – Det ble sett på som grusomt å være homofil

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert. Finn Schjøll mener det er viktig å passe på de skeives frihet.

I forbindelse med avviklingen av paragraf 213 i straffeloven for 50 år siden, har riksarkivet satt i gang et viktig og spennende prosjekt.

«Kjære venner, vi er samlet til gravøl i kveld og sjelden er vel en avdød ført til graven med slik glede som i dette tilfelle og sjelden er slike anstrengelser gjort for å skaffe avdøde av veien.»

Riksarkivar, Inga Bolstad, siterer en tale skrevet i 1972, hvor det ble markert med gravøl over avviklingen av straffelovens paragraf 213, som frem til 1972 kriminaliserte seksuell omgang mellom menn.

GRAVØL: En tale fra 07. mai 1972 til fryd for avkriminaliseringen av homofili. Foto: Arkivverket
GRAVØL: En tale fra 07. mai 1972 til fryd for avkriminaliseringen av homofili. Foto: Arkivverket

– Det har vært en kamp over mange år og jeg er veldig glad, og ydmyk over prosjektet vi har satt i gang nå.

Prosjektet går ut på å digitalisere alle arkiver fra riksarkivet som forteller noe om kampen mange har kjempet for at homofile skal få samme rettigheter som heterofile. Dette blir gjort som en gave til skeivt arkiv i Bergen i forbindelse med at det nå er 50 år siden paragrafen ble avviklet.

– Likestillingskampen er behørig dokumentert, men det gjenstår mye forskning og det er først nå vi kan se enda nærmere på informasjonen vi sitter med.

Arkivene består av originale dokumenter og brev som viser de skeives kamp for likestilling. Det er blant annet brev fra det Norske forbundet, Kim Friele og helsedirektoratet.

Det var jo grusomt å skulle være homofil

God morgen Norge-profil, Finn Schjøll, kom selv ut som homofil for 43 år siden.

– Jeg syntes det var veldig, veldig vanskelig. Jeg var ikke klar over det selv. Jeg kunne ikke i det hele tatt tenke at jeg kunne være homofil, det som var så grusomt, for det var jo sett på som grusomt. Det var helt umulig for meg å forstå.

Finn skjønte ikke selv at han var homofil, da han ikke hadde noen skeive forbilder.

– Jeg hadde ingen rollemodeller, jeg visste hvem Kim Friele var, men det var for sterk kost på den tiden, sier han og fortsetter:

– Mange kunne si at jeg var homo og mistenke det.

Det er særlig én hendelse han husker godt.

– Det var noen som skrev «homo» med leppestift på ruta på jobben, jeg måtte stå opp tidlig for å pusse rutene slik at ingen skulle se det.

BLOMSTER-FINN: Finn Schjøll syntes det var vanskelig da han innså at han var homofil, men understreker at han også hadde det mye moro. Foto: TV 2
BLOMSTER-FINN: Finn Schjøll syntes det var vanskelig da han innså at han var homofil, men understreker at han også hadde det mye moro. Foto: TV 2

Først da han ble forelsket, falt brikkene på plass.

– Det kom som et lynnedslag.

Det har skjedd mye på kort tid og Finn mener at kampen er viktig for mange, ikke bare for homofile.

– Vi fikk livene våre tilbake og i dag kan vi på en måte være som alle andre. Det er like viktig som at man ikke gir opp kampen ved å verne om demokratiet, så vi må passe på friheten vår og ikke gi opp det man har utrettet til nå.

Viktig med dokumentasjon

– Det har aldri vært slik at skeive har bedt om noen ekstra rettigheter, vi har bare bedt om å være i fred å få våre grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt, sier kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen til God morgen Norge.

Likestillingsministeren understreker viktigheten av kampens dokumentasjon og begrunner dette i at den fortsatt pågår.

EN VITKIG KAMP: Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, sier vi fortsatt ikke er i mål ennå. Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB
EN VITKIG KAMP: Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, sier vi fortsatt ikke er i mål ennå. Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB

– Det handler om normene som fulgte med kriminaliseringen. Det har ødelagt livene til så mange, også etter at den ble avskaffet. Stortinget kan avskaffe en lov eller et vedtak, men det skal mange generasjoner til for å endre holdningene. Vi har mange øvrig dokumenterte eksempler i dag også skeivt arkiv som viser at vi ikke er i mål.

Det var til sammen 119 menn som ble dømt og måtte sone på grunn av paragrafen. I går var det nøyaktig 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge og i den anledning ga statsminister Jonas Gahr Støre en offisiell beklagelse til alle skeive på vegne av regjeringen.

Trettebergstuen synes at dette var riktig gjort overfor de som er berørt, men også viktig på et større plan.

– Det er viktig at vi i Norge bruker vår historie og tar det moralske oppgjøret. Det er mange land i dag som går feil vei, hvor kvinner, minoriteter og homofile jages. Derfor må vi fungere som et fyrtårn for andre som ikke har de rettighetene vi har og ta avstand fra kriminalisering når andre land vurderer å innføre det, fastslår Trettebergstuen.

– Kampen er ikke over, dokumentasjonen er viktig for at de neste generasjonene kan lære av historien. Sånn kan vi skape en trygg og sikker fremtid for alle, avslutter Inga Bostad.

Relatert