SKUFFET: Gårdbruker Tore Aasgaard Næss er skuffet over både norske politikere og Norges Bondelag Foto: Eivind Furre Grøtan
SKUFFET: Gårdbruker Tore Aasgaard Næss er skuffet over både norske politikere og Norges Bondelag Foto: Eivind Furre Grøtan

– Nå eller aldri for norske bønder!

Grådbruker Tore Aasgaard Næss tok industriarbeiderjobb for å sikre økonomien - krever solid jordbruksoppgjør

Gårdbruker Tore Aasgaard Næss i Lotto-bygda Verdal i Trøndelag har er par hundre kyr og en melkekvote på 500 tonn. Likevel går han i solid minus på driften i år. Næss er skuffet, både over politikerne og sine egne i Norges Bondelag. Han er en av mange bønder som foreløpig ikke har betalt kontingenten til Bondelaget i år.

NEI TIL DUGNAD: – Vi kan ikke drive norsk landbruk på dugnad, lenger,sSier bonde Tore Aasgaard Næss i Verdal. Foto: Eivind Furre Grøtan
NEI TIL DUGNAD: – Vi kan ikke drive norsk landbruk på dugnad, lenger,sSier bonde Tore Aasgaard Næss i Verdal. Foto: Eivind Furre Grøtan

– Så langt har vi bare fått tomme løfter. Foran våronna trenger vi penger på bordet. Vi er forbannet, for å si det rett ut, sier Tore til TV 2.

For halvannet år siden tok Tore jobb på Akers Solutions verft i hjembygda. Han trengte inntektene.

– Jeg så hvilken vei det bar, med reduserte inntekter og økte kostnader på gården, men at det skulle bli så ille som nå hadde jeg ikke sett for meg, sier Tore.

Voldsom kostnadsøkning

Han har regnet ut at timelønna på gården nå er nede i 40 kroner. Heldigvis har han et nesten nedbetalt og relativt moderne fjøs. Og han kjøpte gjødsel før prisene gikk i taket i fjor høst. De 36 tonnene betalte han da 136 000 kroner for. Med dagens priser ville gjødselsekkene kostet 430 000 kroner, altså mer enn tre ganger så mye.

Kyrne på gården spiser 2500 rundballer med fôr i året. Med dyrere drivstoff, plast, gjørdsel og andre kostnader vil kostnadene til fortet øke med 700 000 kroner i år.

SULTEN: Rundt 2500 rundballer med fôr går med i året. Foto: Eivind Furre Grøtan
SULTEN: Rundt 2500 rundballer med fôr går med i året. Foto: Eivind Furre Grøtan

– Dette er alvor, altså! Jeg har ingen mulighet til å dekke inn slike kostnadsøkninger slik situasjonen er nå, sier Tore Næss, som etterlyse klare garantier før våronna starter for alvor.

Lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming forstår frustrasjonen på bygdene, men mener Bondelaget har vært tydelig nok i forkant av oppgjøret.

– Vi fikk tilleggsforhandlinger i høst som kompenserte for 754 millioner kroner. I vår fikk vi også en strømpakke, men likevel er ikke dette nok. Norges Bondelag vil kreve en tydelig snuoperasjon i vårens jordbruksoppgjør. Og det vil bety et krav betydlig over det vi har sett de senere årene, sier Gimming.

FORSTÅELSESFULL: Norges Bondelags leder, Bjørn Gimming, skjønner at folk er frustrert. Foto: Thomas Evensen / TV 2
FORSTÅELSESFULL: Norges Bondelags leder, Bjørn Gimming, skjønner at folk er frustrert. Foto: Thomas Evensen / TV 2

40 000 kroner minus i år

Den såkalte Budsjettnemnda for jordbruket presenterte sine prognoser rett før påske. Nemnda konstaterer at de økte kostnadene på strøm, drivstoff, gjødsel og andre innsatsfaktorer i gjennomsnitt vil redusere bøndenes inntekter med 9,5 prosent i år. Dette tilsvarer 40.000 kroner per årsverk.

– Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny og viktig jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. Hun har tidligere varslet at staten vil kompensere merutgifter for kornbønder som dyrker matkorn i år, men Tore Næss er ikke overbevist.

– Jeg tør ikke satse på matkorn i år. Det krever masse ekstra gjødsel. Jeg planter noe, men mesteparten av arealet må jeg bruke på mat til dyra, det vil si grasproduksjon, Sier Næss.

Bondelagsleder Gimming velger en annen strategi.

TILLITSFULL: Gimming stoler på Borch. Foto: Thomas Evensen / TV 2
TILLITSFULL: Gimming stoler på Borch. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Jeg stoler på de signalene landbruksminister Sandra Borch har gitt om kompensasjon for oss som vil satse på matkorn, og jeg sår som jeg opprinnelig hadde planlangt, sier Gimming, som driver gårdsbruk i Halden.

Vurderer å gi opp

Mange bønder vurderer nå å gi opp gårdsdriften. På Tynset i innlandet har et titalls bønder allerede bedt om taksering av sine bruk, med sikte på mulig salg. Både i Trøndelag og i tunge jordbruksområder på Vestlandet teller mange bønder på knappene. Og krigen i Ukraina har gjort en allerede usikker økonomisk situasjon enda verre.

– Vi bønder er vant til å leve med usikkerhet, men etter at det brøt ut krig i Ukraina, et av Europas viktigste jordbruksland, har usikkerheten blitt større enn noen gang. Dessuten har vi jo store forventninger til at regjeringens skal innfri noen av sine lovnader i Hurdalsplattformen om å tette inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet. Dette blir et meget avgjørende oppgjør for jordbrukets fremtid, sier Gimming.

Leder i Frp, Sylvi Listhaug har besøkt Tore Næss på Gården i Verdal. Hun mener regjeringen burde vært langt mer offensive og at tiden begynner å renne ut foran våronna.

RYSTET: Sylvi Listhaug er rystet over Senterpartiet og Regjeringen. Foto: Eivind Furre Grøtan
RYSTET: Sylvi Listhaug er rystet over Senterpartiet og Regjeringen. Foto: Eivind Furre Grøtan

– Disse jordbruksforhandlingene burde allerede vært i gang. Jeg er rystet over at Senterpartiet og regjeringen ikke har våknet for lengst, sier Listhaug.

Tøft oppgjør

Bondeorganisasjonene overleverer sin krav i jordbruksoppgjøret onsdag i neste uke. Uken etter vil staten legge frem sitt tilbud. Forhandlingene må være avsluttet før 17. mai.

Tore Næss håper bøndene blir hørt. Hvis det ikke skjer noe i år, er det kroken på døra for mange. Da må jeg satse på den jobben jeg har på Aker. Det er ikke aktuelt å fortsette å produsere mant med blodrøde underskudd. Vi kan ikke drive norsk landbruk som på dugnad, sier trønderbonden.

 Foto: Eivind Furre Grøtan
Foto: Eivind Furre Grøtan