KRITISK. Generaladvokat Sigrid Redse Johansen støtter forsvarsavtalen med USA, men har likevel kritiske merknader. Foto: Gorm Røseth / TV 2
KRITISK. Generaladvokat Sigrid Redse Johansen støtter forsvarsavtalen med USA, men har likevel kritiske merknader. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Kritiske til USA-avtale

Både Riksadvokaten og Generaladvokaten er kritiske til avtalen Norge vil inngå med USA om amerikanske baser fire steder i landet. Stortinget skal vedta avtalen i løpet av våren.

Fredag 8. april får Stortinget oversendt regjeringens forslag til det som kalles en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA. Avtalen har allerede skapt debatt, særlig fordi Norge avstår fire områder til amerikanerne der norsk lov ikke gjelder.

På orlogsstasjonen i Ramsund, og på flystasjonene på Sola, Evenes og Rygge får USA tilgang til det som regjeringen kaller «omforente områder» der amerikanerne skal lagre utstyr og bygge sine egne forlegninger. På disse områdene er det amerikansk jurisdiksjon som gjelder. Det vil også være fast amerikansk personell på disse basene.

Inngripende

Generaladvokaten i Norge er ansvarlig militær påtalemyndighet. De har i sitt høringssvar levert flere kritiske merknader.

De skriver at «tilleggsavtalen gir USA ubetinget rett til tilgang og bruk av omforente områder på norsk territorium. ( .........) I enkelte henseende fremstår deler av avtalen som inngripende i norsk jurisdiksjon».

De mener også at Norge ikke kan kreve at amerikanerne skal respektere norsk rett dersom det oppstår diskusjoner om etterlevelse av avtalen. I høringssvaret er de også bekymret for at amerikanske soldater utenfor basen eller i de omforente områdene kan ta seg til rette, selv om det skulle bety bruk av skarpe våpen.

«Formålet med myndighetsutøvelsen er vidtgående, arten av de tiltak som kan iverksettes er ikke spesifikt angitt, adgangen til å utøve myndighet (og makt) er tillagt ethvert styrkemedlem og myndighet kan utøves overfor enhver som kommer i befatning med det omforente området eller som – i ekstraordinære tilfeller – kommer i veien for en amerikansk operasjon», heter det i høringssvaret.

Til TV 2 sier generaladvokat Sigrid Redse Johansen at de støtter inngåelsen av avtalen og at de har fått forsikringer fra Forsvarsdepartementet om at det vil bli tatt hensyn til deres innvendinger.

– Vi har fått tilbakemelding fra departementet om at våre innvendinger vil bli ivaretatt, men det er klart at det er vanskelig å lage avtaler som ivaretar alle mulige konflikter og situasjoner som kan oppstå, sier Redse Johansen til TV 2.

Tortur

De er også bekymret for en situasjon der amerikanerne bryter internasjonal rett og om Norge sånn sett blir medskyldige hvis dette skjer på norsk jord. Et tenkt eksempel er der USA holder egne borgere internert på basene.

«Spørsmålet er altså i hvilken grad, om noen, norske myndigheter bærer ansvar for at forholdene under fengslingen eller oppholdet tilfredsstiller kravene til rettferdig rettergang og forbudet mot tortur (særlig ved spørsmål om fullstendig isolasjon) i EMK. Særlig kan dette være et spørsmål dersom amerikanske styrker benytter fasiliteter tilhørende Forsvaret».

Også Riksadvokaten har levert en kritisk høringsuttalelse. De frykter at amerikansk myndighetsutøvelse kan går for langt. Riksadvokaten skriver:

«For det første er ordlyden relativt vag, og åpner for amerikansk myndighetsutøvelse i et vidt omfang. Hvilke tiltak som kan iverksettes er ikke nærmere beskrevet. Styrkebeskyttelsestiltak (makt) kan brukes mot enhver, også mot norske (sivile) borgere».

Åpner ild

Også Riksadvokaten frykter for at USA får makt også utenfor de definerte områdene.

«Eksempelvis vil det i forbindelse med troppeforflytninger eller øvelser kunne oppstå situasjoner hvor norske borgere bryter amerikanske, forhåndsdefinerte sikkerhetssoner rundt amerikanske styrker, og hvor amerikanske styrker svarer med å åpne ild, i tråd med stående ordrer».

Heller ikke Riksadvokaten mener at avtalen bør skrotes, men de frykter at rettsfølelsen kan utfordres hvis amerikanske soldater bryter norsk lov.

Riksadvokaten har følgende eksempel:

«Grov kroppsskade eller seksuelle overgrep begått av amerikanske styrker overfor norske borgere – eksempelvis i forbindelse med at amerikanske soldater fester og inntar alkohol på det lokale utestedet. Det er særlig den siste kategorien som kan utfordre den norske rettsfølelsen dersom resultatet blir at soldaten skal straffeforfølges i USA. (...) I så fall vil USA ha førsterett til å straffeforfølge».

Liten motstand

På Stortinget er det bare SV og Rødt som er i mot avtalen. Begge partier mener at den bryter med en 70 år lang tradisjon der Norge har bestemt seg for å ikke ha utenlandske soldater stasjonert på norsk jord i fredstid.

Partileder i Rødt Bjørnar Moxnes sier til TV 2 at disse basene bryter med 70 års praksis, også innenfor NATO.

- Men hvorfor er det likevel stor enighet om avtalen her i Stortinget?

– Du veit at her på Stortinget så gjør Nato-partiene det som USA sier. Dette er en avtale som USA har bedt om. Og når USA sier hopp, ja så velger Stortinget som oftest å hoppe, sier Moxnes til TV 2.

Ifølge forsking.no har USA mer enn 750 militærbaser i over 80 land rundt omkring i verden.